Norges energidager 2018

Sjekkes mot fremføring.

God morgen, alle sammen! A special welcome to our guest from the European Commission, Megan Richards. I look forward to hearing your remarks later on.

Dette er første gang jeg er her på NVEs energidager. Det har jeg gledet meg til!

For det er ikke hver dag man får muligheten til å møte hele bransjen og andre interesserte på ett brett.

Vi har mye å snakke om. Som NVE påpeker i invitasjonen, "Endringene i energisektoren påvirker hele samfunnet, nasjonalt og internasjonalt".

Vi har etter hvert blitt vant til å snakke om endringer i denne bransjen. Samtidig er norsk kraftsektor de lange linjers arena.

Vi har en stolt historie, og oppgaven som vi i fellesskap må løse er hvordan vi bygger videre på denne historien i en tid med nye utfordringer. Mulighetene er mange – vi har en spennende tid foran oss!

Gjennom over 100 år har det blitt investert store verdier i den norske vannkraftsektoren. Det er god energipolitikk å forvalte disse investeringene på en måte som skaper verdier også i fremtiden.

Derfor skal vi både bevare og videreutvikle vannkraften. Dette stiller også krav til energimyndighetene.

Vi skal legge til rette for gode og effektive konsesjonsprosesser.

Nå er vi på oppløpssiden i behandlingen av konsesjonssakene i forbindelse med elsertifikatmarkedet. Vi er samtidig på vei inn i en periode der mange vannkraftkonsesjoner skal revideres.

I disse prosessene må fordeler og ulemper veies opp mot hverandre.

Vi skal gjøre gode avveiinger av ulike hensyn i den enkelte sak. Men konsekvensene for hele kraftsystemet må belyses. Særlig påligger det oss å gjøre gode vurderinger av verdien på den regulerbare vannkraften:

Vi vet at den regulerbare vannkraften er avgjørende for den løpende driften og forsyningssikkerheten i både Norge og Norden, og at den gir et bidrag i forbindelse med flomdemping. 

Vannkraftsystemet vårt er også grunnlaget for å skape handelsgevinster med land der regulerbarhet koster mye mer.

Til slutt bidrar den regulerbare vannkraften til at annen norsk fornybar kraftproduksjon kan skape verdier, og at vi kan bygge mer av det.

Når vindkraftproduksjonen er stor, kan norske vannkraftprodusenter utsette produksjonen til senere perioder. Dette er en stor fordel sammenliknet med andre land, som i økende grad opplever perioder med stor overproduksjon og svært lave priser.

De fordelene som vannkraftsystemet gir oss må ikke tas for gitt.

Men det kan være krevende å verdsette betydningen i den enkelte sak, og ikke minst for landet som helhet. Her vil jeg oppfordre bransjen til å bidra med gode faglige innspill.

Jeg er overbevist om at vi kan komme frem til gode løsninger i både konsesjonssaker og i revisjonssakene. Det er ingen nødvendig motsetning mellom å bygge ut kraft og å ta vare på vakker, norsk natur.

Ingen steder illustrerer det bedre enn Trollfjorden i Hadsel, som for øvrig er hjemkommunen til men sjef Kjell-Børge Freiberg. Ingen av de utallige turistene som hvert år seiler inn Trollfjorden med Hurtigruten, klager over at de ligger to vannkraftverk innerst i fjorden.

Vi kan og bør høste av våre verdifulle naturressurser, men vi må gjøre det på en skånsom måte.  

I en tid hvor nye teknologier og markeder utvikles, må også rammevilkårene innrettes slik at vi kan utnytte vannkraftens potensial.

Noe av det viktigste er å legge til rette for effektive markeder, som gir reell konkurranse mellom ulike teknologier.

Et godt markedsdesign og tilgang til andre markeder er viktig for skape inntekter av den fleksibiliteten som vannkraften utgjør.

Under rammevilkår hører også skatt til. Det er oppnevnt et utvalg som nå skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Jeg er glad for at Per Sanderud har tatt på seg oppdraget å lede utvalget. Da vet vi at kunnskapen om sektoren er godt ivaretatt.

Kraftskatteutvalgets arbeid blir derfor viktig. De skal avgi sin utredning innen oktober 2019.

Vannkraften har altså gitt oss en stabil og klimavennlig energiforsyning i lang tid. Nå kommer det stadig mer vindkraft inn i systemet. Det skaper engasjement fra mange hold.

Det gjelder også meg! Jeg er begeistret for vindkraft, og mener den er et godt supplement til vannkraften.

Samtidig er det ingen tvil om at utbygging av vindkraft også kan medføre ulemper. Myndighetenes rolle er å foreta de nødvendige avveiningene mellom de positive bidrag en utbygging kan ha for kraftproduksjon og verdiskaping, og negative virkninger for blant annet dyreliv, friluftsliv og de som bor tett på en utbygging. I tillegg må nettkostnader inkluderes i det samfunnsøkonomiske regnestykket.

For å få bedre styring med lokaliseringen av vindkraft arbeider regjeringen med en nasjonal ramme for vindkraft. Arbeidet skal både gi bedre kunnskap om virkningene av vindkraft, og identifisere de områdene på land som er mest egnet for utbygging.

Når vi prøver å gjøre det tydelig hva nasjonal ramme er, er det også viktig å understreke hva det ikke er. Nasjonal ramme er ikke en utbyggingsplan med et tallfestet mål. Formålet er å styre ny vindkraft til områder som på forhånd er vurdert som mest egnet. NVE skal til våren levere et forslag til departementet, og forslaget skal deretter ut på en bred høring. Vi legger også opp til å holde regionale innspillsmøter.

Et poeng jeg som jeg allerede har nevnt, er samspillet mellom vind og vann. Nettopp fordi vi har et system med vannkraften i bunn, har vi stort potensial for vindkraft – uten at det går på bekostning av stabiliteten i kraftsystemet.

Et annet godt eksempel på at vind og vann går hånd i hånd finner vi i Mosjøen, der aluminiumsprodusenten Alcoa har inngått en avtale om å kjøpe den kraften som produseres fra vindparken på Øyfjellet de neste femten årene.

Det kunne de ikke ha gjort uten at vannkraften allerede lå der. Lignende avtaler er inngått av flere andre store industribedrifter.

Jeg gleder meg over alle som ønsker å skape verdier og trygge arbeidsplasser ved å ta kraften i bruk på denne måten.

Nå ser vi også på om det kan skapes nye verdier fra vindkraftproduksjon til havs.

Som kjent legger vi opp til å åpne ett eller to områder for konsesjonssøknader om vindkraft til havs, eller annen havbasert fornybar energiproduksjon.  Vindkraft til havs åpner spennende muligheter for Norge som havnasjon, industrinasjon og energinasjon.

Vi vil sende på høring et utkast til forskrift til havenergilova og et forslag til hvilke områder som skal åpnes.

For at vi skal få mest mulig nytte av vår fornybare kraft, må vi ha et nett som faktisk får frem strømmen til brukerne.

Det er et kontinuerlig arbeid, og i over 100 år allerede har vi lykkes med å utvikle en enestående kraftinfrastruktur i Norge. Det har krevd store løft. Og det har krevd bidrag fra både kraftprodusenter og forbrukere. Det vil kreves også fremover.

For det koster å forbedre systemet vårt og å tilpasse oss fremtidens utfordringer. De kostnadene må deles på fornuftig vis.

Når vi styrker kraftnettet, må kostnadsdelingen være nettmessig begrunnet og gi signaler om god utnyttelse av nettet. Dette gjelder også for transmisjonsnettet vårt.

NVEs justerte regler for anleggsbidrag gir bedre lokaliseringssignaler og bidrar til bedre utnyttelse av ressursene. Jeg har også merket meg at NVE går for en ny høringsrunde om effekttariffer. Det er nok klokt å ta en ny runde på utformingen, men det er viktig å innføre effekttariffer.

Effekttariffer vil kunne gjøre det mer lønnsomt for kundene å redusere forbruket når strømnettet er høyt belastet.

Vi bør finne tariffmodeller som gir kundene riktigere insentiver for bruk av strøm. Da bidrar vi til at nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig. Over tid vil dette gi lavere kostnad for brukerne av nettet.

Dersom noen mot formodning trengte en påminnelse om betydningen av nettet, fikk de en slik da stormen Knud herjet for noen uker siden. På det meste var i underkant av 60,000 abonnenter uten strøm på Sør- og Østlandet. Jeg vet at nettselskapene jobber iherdig for å rette opp skadene når de først skjer, og at montørene gjør en formidabel innsats når de må rykke ut i all slags vær.

Samtidig forventer jeg at man har et skarpt fokus på å sørge for at nettet er så robust som mulig, og at man begrenser skadevirkningene for kundene i så stor grad som mulig. Dette kommer ikke til å bli mindre viktig, ettersom langtidsvarselet viser mer ekstremvær fremover. Samtidig er det slik at aktører som er helt avhengig av en avbruddsfri forsyning, selv må sørge for alternativ forsyning gjennom nødstrømsaggregat eller andre løsninger.

Kundene har forventninger også på andre områder. Nordmenn er blant de mest digitalt avanserte i verden. Jeg tror mange forbrukere nå er klare for at digitaliseringen blir enda mer merkbar også når det gjelder det som har med strømforbruk å gjøre.

Siden energidagene i fjor har vi kommet mye lenger med å rulle ut avanserte måle- og styringssystemer, eller AMS, som de fleste nå kjenner det som. Innen utgangen av året skal alle norske husstander ha fått ny måler, og NVE melder om at utrullingen er i rute. Jeg er overbevist om at de nye målerne vil være til fordel både for forbrukerne og systemet.

AMS vil ha store fordeler for kraftsystemet. Tilgang til enorme mengder data om tilstanden i nettet gir grunnlag for bedre investeringsbeslutninger og en mer effektiv utnyttelse av det eksisterende nettet.

Og når kostnadene i nettet går ned, går også nettleien ned. Dette kommer vanlige husholdninger til gode!

Det skjer mye spennende i norsk energibransje når det gjelder å utvikle og ta i bruk ny teknologi. For eksempel har Agder Energi i samarbeid med Microsoft utviklet teknologi for å unngå overlast i nettet. Ved å bruke nettet på en mer fleksibel og effektiv måte skal man unngå kostbare investeringer. Slike gode ideer trenger vi flere av!

Regjeringen bidrar også her.

Vi legger mye penger på bordet for forskning, utvikling og demonstrasjon av ny klimavennlig energiteknologi. Da er det viktig at de brukes mest mulig effektivt, og der norske aktører har best mulighet til å hevde seg.

Tidligere i år ble den nye Energi 21-strategien lagt frem. Den gir råd om hvordan vi skal bruke disse pengene. Strategien har som en overordnet prioritering en satsing på kunnskap og teknologiutvikling rettet mot digitaliserte og integrerte energisystemer. Satsingsområdet omfatter alle energirelaterte infrastrukturer, teknologier og løsninger, og samspillet mellom disse. Digitalisering har fått en helt sentral plass i strategien.

Enova har utfordret energibransjen til å til komme med storskala demonstrasjonsprosjekter av fremtidens energisystem. Prosjekter som styrker forsyningssikkerhet gjennom å utnytte fleksibilitet i energisystemet kan få støtte.

Nå har jeg snakket en del om hva vi gjør her hjemme, men jeg har selvsagt ikke glemt at vi påvirkes av våre europeiske naboer.

De fleste europeiske land er i dag avhengige av betydelig import av energi, og overgangen til mer uregulerbar fornybar energiproduksjon stiller større krav til et velfungerende kraftmarked.

EU har derfor i lang tid arbeidet med å utarbeide regler og reguleringer som er nødvendige for å oppnå dette.

Norge er knyttet til resten av Europa gjennom flere overføringsforbindelser, og har i flere tiår utvekslet strøm med nabolandene våre. Det betyr at rammebetingelsene som fastsettes i EU uansett påvirker oss.

Vi samarbeider godt med EU. Jeg mener at tilknytning til det europeiske energimarkedet har tjent Norge, og vet jeg har mange i salen med meg på det. Samtidig er det slik at vi ikke har sammenfallende interesser på alle områder. Derfor må vi hele veien følge aktivt med på prosessene i Brussel, og norsk embetsverk med støtte fra bransjen er aktivt involvert. Det er jeg glad for. Å ivareta norske energiinteresser er viktig for regjeringen.

Vi har en god tradisjon for å finne gode løsninger i spørsmål som betyr mye for oss som energinasjon. Det mener jeg 3. energimarkedspakke er et godt eksempel på, til tross for striden rundt ACER.

Innlemmingen av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen vil sikre at Norge i større grad kan påvirke utviklingen i rammebetingelsene som vil gjelde for norske aktører.

Et aktivt engasjement i Brussel blir bare mer og mer viktig, for utviklingen av regelverk på energiområdet er absolutt ikke avsluttet med tredje energimarkedspakke.

Clean Energy for all Europeans-pakken, også kjent som Vinterpakken, er et tydelig bevis på dette. Forhandlingene rundt dette omfattende regelverket går nå mot slutten i EU.

Selv om vi har arbeidet hardt for å fremme norske interesser siden 2016, da pakken ble lagt fram, slutter ikke dette arbeidet når regelverket vedtas. Da kan vi benytte spillerommet i EØS-avtalen til å finne gode tilpasninger for Norge.

ACER-striden ble også en påminnelse om hvor viktig det er å forklare og begrunne hvorfor vi gjør som vi gjør, også når sakene ikke står øverst på medias agenda

Her trenger vi også at dere i bransjen er med i diskusjonen.

Mye er i endring for alle dere som arbeider med energi.  Samtidig skal vi holde fast ved det grunnleggende. Norge har et unikt utgangspunkt for fornybar kraftproduksjon. Vi må utnytte våre naturgitte fortrinn til landets og befolkningens beste.

Det handler om å utnytte den eksisterende vannkraften, men også om å legge til rette for verdiskaping og utbygging av ny fornybar kraft, uten subsidier.

Samtidig skal vi ta i bruk kraften på nye områder - både i husholdningene og i nytt næringsliv - og vi skal bruke den effektivt.  Slik utvikler vi et samfunn og en økonomi som i enda større grad enn før er drevet på utslippsfri og pålitelig norsk kraft. 

Jeg er overbevist om at energiressursene våre vil også i fremtiden gjøre Norge til et land med store muligheter.

Takk for oppmerksomheten!