Barnas transportplan – for fremtidens trafikanter

Barn og unge er både dagens og fremtidens trafikanter. Hvordan de opplever transporthverdagen og hvilke behov og ønsker de har, er viktig i planleggingen av fremtidens transportsystem.

- De store investeringene i denne transportplanen får ofte størst oppmerksomhet, men ofte er det de mindre og lokale tiltakene i som har størst betydning i hverdagen for barn og unge, sier Solvik-Olsen.

Slike lokale tiltak er for eksempel gang- og sykkelveier, utforming av holdeplasser og stasjoner.

- Trafikkutfordringene er veldig forskjellig i byene og på landsbygda. Tiltakene kan derfor være svært ulike, men overordnet skal være tryggere forhold for barn og unge i trafikken. Noen steder handler det om å gi barna en trygg gangvei langs veien, slik at de slipper å gå på hvitstripen med tungtrafikk tett på. Vi skal bruke byvekstavtaler og andre tiltak rettet mot byene, til å gi fotgjengere og syklister et bedre tilbud. i tillegg til en vesentlig styrking av kollektivtrafikken. Trygge skoleveier skal være et viktig hensyn, sier Solvik-Olsen.

Flere skal velge å gå eller sykle til skolen

Regjeringen trekker i Barnas transportplan frem en rekke tiltak og hensyn: Blant annet skal det skal legges til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen. Trafikksikkerhetens skal styrkes og kunnskapen om trafikksikkerhet skal økes i barnehage og skole. Det skal legges større vekt på hensynet til barn og unge i planlegging av transportsystemet, både nasjonalt, regionalt og lokalt.

Bedre merket skolebusser

Mange barn og unge er avhengige av busstransport til skolen. Holdeplasser og parkeringsområder der barn hentes og leveres til og fra skole, skolefritidsordning og barnehager skal ha en trafikksikker utforming og lokalisering, heter det i Barnas transportplan.

- Størstedelen av skoleskyssen er en del av det alminnelige rutetilbudet. Rutebusser som kjører skoletransport bør merkes tydelig med egne skilt bak og på sidene. Vi vil derfor få på plass et regelverk som sikrer dette, sier Solvik-Olsen.

Må planlegge for barns behov for leke- og møteplasser

Befolkningen øker, byene vokser og det bygges tett. Det er derfor viktig å sikre at barn og unge har leke- og møteplasser i sitt eget nærmiljø og kan bevege seg fritt.

Undersøkelser viser at færre barn enn før leker utendørs, og ett av fire barn blir kjørt til skolen. Ofte et årsaken at skoleveien blir opplevd som utrygg.

- Fremtidens lokalsamfunn må planlegges med tanke på barn og unges behov, både når det gjelder fysisk utfoldelse, sikkerhet og folkehelse. Skoleveier og kollektivtilbud er en viktig del av alle lokalsamfunn, og barns behov skal bli sett når det planlegges og bygges, sier samferdselsministeren.

Innspill fra barn og unge over hele landet

Samferdselsministeren inviterte i fjor barn og unge over hele landet til å komme med innspill til Barnas transportplan. Alle landets ordførere ble bedt om å samle inn ønsker og tanker fra elever i sin kommune, og samferdselsministeren besøkte selv flere skoler.

- Barn og unge er opptatt av både sin egen reisehverdag og hvordan fremtidens transport bør være, sier Solvik-Olsen.
Samferdselsdepartementet mottok over 40 innspill til Barnas transportplan. Mange er opptatt av trygge sykkelveier, gatelys, flere godt oppmerkede fotgjengerfelt, sykkelstativ, lavere fartsgrenser, bedre kollektivtransport, bilfrie soner rundt skolene, skoleskyss og utbedring av uoversiktlige kryss. Kollektivtransport med enkle betalingsløsninger for barn er også blant ønskene. Barn og unge er også opptatt av miljøvennlig transport med lavere utslipp.

- Flere sier at voksne kjører for fort og er lite oppmerksomme. Dette gjelder for eksempel der skolepatruljen er på plass. Det er leit å høre, for voksne skal alltid ferdes med vett og forstand i trafikken. Nær skoler og der barn bruker veien er det utilgivelig å være en bilbølle, sier samferdselsministeren.

Ny teknologi gir barn stemme og påvirkningskraft

Barnas transportplan gir flere eksempler på gode tiltak og ideer som gir barn større innflytelse på sin egen reisehverdag, og som kan gi økt trafikksikkerhet og tryggere skolevei.

Det er blant annet utviklet ulike apper for mobiltelefon, som lar barn samle inn og rapportere steder langs skoleveien som oppleves som utrygge. En av disse er Trafikkagenten, som er tatt i bruk ved en rekke skoler i Oslo. Den er gratis å bruke også for andre kommuner. Appen registrerer hvor barna mener det er utrygt, og lar barna foreslå hva som må gjøres. Trafikkagenten gir verdifull informasjon til driftsavdelingen i kommunen. Tiltak kan raskt komme på plass, og barna ser at det nytter å si fra. Bruken er basert på foresattes godkjennelse.

- Barn og unge er ofte superbrukere på alt som er digitalt. Det er smart å satse på mobilteknologi når barn skal engasjeres, sier Solvik-Olsen.

Bedre trafikksikkerhet for barn og unge

Mange års innsats har gitt gode resultater. Andelen trafikkdrepte i aldersgruppen opp til 15 år utgjorde i 1970 hele 18 prosent. I 2010 var andelen redusert til om lag 3 prosent, og andelen er i dag fremdeles svært lav. Likevel er det viktig å opprettholde det målrettede arbeidet for å gi barn og unge en sikker transporthverdag.

- Et viktig forebyggende tiltak er opplæring av barn og unge. Det bidrar til større forståelse av hva som er farlige trafikksituasjoner, og er et grunnlag for trafikksikker atferd, understreker samferdselsministeren.

Trygg Trafikk er en av de viktigste organisasjonene som jobber med trafikksikkerhet i Norge. I samarbeid med andre aktører jobber organisasjonen særlig med tiltak rettet mot barn og unge. Barnas Trafikklubb og Trafikksikker barnehage er rettet mot de yngste barna, mens Trafikksikker skole og Hjertesone er tiltak rettet mot skoler.

- Å arbeide for trafikksikkerhet er en av mine viktigste og mest krevende oppgaver. Myndighetene, skolevesenet og kommunene har et stort ansvar for å gi våre barn og unge en trygg og god oppvekst. Det skjer også en fantastisk innsats for barn og unge både blant frivillige og i regi av ulike organisasjoner. Engasjerte foresatte og ildsjeler er en drivkraft vi absolutt trenger for å sikre barna våre trygge omgivelser og god trafikkforståelse, sier Solvik-Olsen.