En grønnere transporthverdag

Nasjonal transportplan 2018-2029 legger til rette for at Norge skal kutte i klimagass-utslippene fra transportsektoren. Sektoren står for om lag en tredjedel av utslippene i Norge, totalt 15,6 millioner tonn. Utslipp fra veitrafikk står for den største andelen. Framskrivinger av klimagassutslipp fra transportsektoren i Perspektivmeldingen 2017 anslår at utslippene vil reduseres med om lag 2 millioner tonn frem mot 2030. Det meste av nedgangen skyldes reduserte utslipp i veitransporten som følge av overgang til lav- og nullutslippsteknologi.

Disruptivt scenario

- Jeg er en teknologioptimist. Vi ser at teknologien ofte utvikles raskere enn beregninger som tar utgangspunkt i dagens situasjon. Regjeringen kan ikke bestemme at folk skal ta miljøvennlige valg, men vi kan legge til rette for at teknologien gjør at de klimavennlige valgene er de beste. Dette er en helhetlig transportplan med fokus på at ny teknologi skal bidra vesentlig til at Norge når målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050, sier samferdselsministeren.

Regjeringen legger frem denne transportplanen i en tid med mange teknologiske nyvinninger og store endringer i transportsektoren. I arbeidet med transportplanen har Samferdselsdepartementet derfor sett på hva betydningen av et teknologiskifte kan bli for klimagassutslippene fra transportsektoren.

Dette disruptive scenarioet illustrerer en situasjon hvor fossilbasert teknologi er utkonkurrert og fortrengt av ny teknologi. I dette scenarioet selges det kun personbiler og lette varebiler med nullutslipp fra 2025, og biler med konvensjonelt drivstoff vil kjøre halvparten av det de gjør i dag. For tunge varebiler og tyngre kjøretøy er det forutsatt en noe senere overgang til nullutslipp.

- En slik utvikling kan bety en halvering av utslippet av klimagasser fra veitrafikken i 2030, sammenlignet med framskrivingene i Perspektivmeldingen 2017. Det viser det store potensialet som ny teknologi har, sier samferdselsministeren.

Kjøretøyene blir utslippsfrie

- Denne transportplanen ser framover. Grønn omstilling virker inn i folks hverdag. Regjeringen vil legge til rette for at det skal lønne seg å velge nullutslipp ved kjøp av bil. Jeg ønsker at kollektivtransport, sykkel og gange skal være reelle alternativ til bilen, men hvis bilen er eneste utvei skal vi legge til rette for at den er utslippsfri, sier Solvik-Olsen.

Regjeringen legger til grunn at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025 og nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025. Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy. Varedistribusjonen i de største bysentra være tilnærmet nullutslipp innen 2030. Forbedret teknologi i kjøretøysegmentene, slik at nullutslippskjøretøy blir konkurransedyktige med konvensjonelle løsninger, ligger til grunn for måltallene.

Ved utgangen av 2016 var det ca. 100 000 elektriske kjøretøy på norske veier. Blant de nye personbilene hadde nullutslippsbilene 15,8 prosent markedsandel i februar 2017, og hvis vi inkluderer ladbare hybrider var andelen 33 pst. Seks av de førstegangsregistrerte nullutslipp personbilene i januar 2017 var hydrogenbiler, mens resten var elbiler. Også globalt har det vært en stor vekst i salget av elektriske biler de senere årene. Omtrent hver tiende elbil globalt er registrert i Norge. Vi har med norsk elbilpolitikk lykkes med å introdusere ny og bedre teknologi og dermed lavere utslipp. Det er 100 000 elbiler i Norge og 650 000 i Kina.

Utslippene fra luftfarten må også ned

- Elektriske løsninger i biler, busser og ferjer er tilgjengelig teknologi med et stort potensial for å oppnå utslippsreduksjoner fremover. I fly er elektriske løsninger helt i startfasen, noe som gjør at biodrivstoff er det mest relevante tiltaket i luftfarten. Regjeringen vil derfor søke å innføre et omsetningskrav på 1 prosent bærekraftig biodrivstoff i luftfart fra 2019 med mål om 30 prosent i 2030, sier Solvik-Olsen.

En langsiktig opptrappingsplan for bruk av bærekraftig biojetdrivstoff vil gi forutsigbare rammer for produsenter av biojetdrivstoff, og redusere risikoen ved å etablere produksjonskapasitet. En varsling om et fremtidig omsetningskrav og opptrappingsplan kan bidra til å stimulere markedet. Tilgangen på bærekraftig, sertifisert biojetdrivstoff og de tekniske sidene må vektlegges.

Satser på kollektiv, sykkel og gange

- Regjeringen har et mål om at veksten i byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange, slik at det er nullvekst i persontransport med bil. 50/50-ordningen, overgang til null- og lavutslippskjøretøy i kollektivtransporten, byvekstavtaler, og utbygging av gang- og sykkelveier er tiltak vi satser stort på i Nasjonal transportplan. Da legger vi til rette for at folk har gode alternativer i reisehverdagen, sier samferdselsministeren.

Bymiljø- og byvekstavtalene vil være en av de viktigste redskapene for få flere til å reise kollektivt, sykle og gå i byområdene. Det er lagt opp til 2 milliarder kroner årlig gjennom hele tolvårsperioden til bymiljø- og byvekstavtaler. En del av avtalene er 50/50-ordningen som sørger for at staten tar 50 prosent av utgiftene knyttet til store infrastrukturprosjekt i de fire største byene. I Oslo gjelder dette Fornebubanen, i Bergen Bybanen, i Trondheim og Stavanger Superbussløsninger. Det er lagt opp til 2 milliarder årlig gjennom hele tolvårsperioden til 50/50-ordningen.

Totalt settes det av over 66,4 milliarder kroner i Nasjonal transportplan til utvikling av byområder og kollektivtransport.

Jernbane

Regjeringen skal gjennomføre tidenes jernbanesatsing. Klimagassutslippene fra jernbanedriften stammer i all hovedsak fra forbrenning av diesel på de ikke-elektrifiserte banestrekningene. I planperioden er det lagt opp til elektrifisering av Trønderbanen, Meråkerbanen, Hønefoss – Follum og Kongsvinger – Hamar.

Elektrifisering fjerner de direkte klimagassutslippene fra togtransporten og kan redusere utslipp av svevestøv og NOx, men investeringskostnaden per km er relativt høy. Elektrifisering gir i tillegg en stor fordel for godstransport med bane fordi det gjør det mulig å kjøre tyngre godstog. I tillegg vil godstogene kunne kjøre fortere. I dag er elektrisk drift billigere enn diesel for togoperatørene, og gir både lavere drifts- og vedlikeholdskostnader. Elektrifisering bidrar dermed til å styrke jernbanens konkurransekraft, også i forhold til veitransport.

Bruk av hydrogen, batteri og biodrivstoff/biogass er også alternativer for ytterligere å kutte klimagassutslippene på de gjenstående strekningene. Hydrogendrevne persontog er under utprøving i Tyskland. Denne utviklingen følges, og resultatene vil være et viktig grunnlag for fremtidige vurderinger av muligheten for testkjøring med og bruk av hydrogentog i Norge.

Regjeringen vil at nullutslippsløsninger skal legges til grunn i alle fremtidige offentlige materiellanskaffelser. Ved kjøp av nytt rullende materiell skal dette skje i den grad teknologiutviklingen tillater det. Jernbanedirektoratet skal ta en aktiv rolle i å koordinere tiltak og bidra til nødvendig kunnskap og samarbeid mellom togoperatører, materiellselskap, materiellprodusenter, og infrastrukturforvalter for å legge til rette at teknologien tas i bruk i Norge.

Maritim transport

Staten stiller i dag krav til lav- og nullutslippsteknologi i anbudene til riksveiferjene. E39 Anda-Lote er den første strekningen hvor dette var en del av anbudet. Fra 1. januar 2018 til 2027 skal to batteriferjer trafikkere strekningen. I tillegg har Statens vegvesen startet et utviklingsprosjekt med hydrogenferje på en strekning i Rogaland fra 2021.

Landstrøm i havner kan være et viktig klima- og miljøtiltak avhengig av antall skip og liggetid i den enkelte havn. Enova har etablert en støtteordning til landstrøm i norske havner og til nå har til sammen 35 prosjekter fått støtte. Dette spenner om alt fra hurtigrutekaiene i Trondheim og Bergen til mindre havner med maritim- og offshorevirksomhet.

Gods

Regjeringen legger til rette for at transportformenes ulike fortrinn kan utnyttes og at samspillet mellom dem kan bedres. På den måten blir gods fraktet mer effektivt, sikkert og miljøvennlig, samtidig som transportkostnadene reduseres. Norsk næringsliv har lange avstander til internasjonale markeder og lave transportkostnader er avgjørende for næringslivets konkurransekraft. Overføring av gods til sjø og bane styrkes gjennom ny incentivordning og egen godspakke på jernbane.

Incentivordningen for overføring fra vei til sjø er inne i Nasjonal transportplan med 100 millioner kroner årlig de første seks årene av planen. Ordningen skal stimulere til mer nærskipsfart og har vært etterspurt av næringsaktørene. Rederier og redere kan søke om tilskudd og få støtte inntil tre år. 

Godspakken på jernbane viderefører et arbeid der man i samarbeid med bransjen har styrket godstransport på jernbanen. Den reflekterer innholdet i Nasjonal transportplan Godsanalyse som påpeker at for å opprettholde dagens volum trengs store investeringer i terminaler og krysningsspor. Regjeringen legger opp til godsinvesteringer på disse områdene på om lag 18 milliarder kroner for hele tolvårsperioden. Tiltakene skal gjennomføres i alle landsdeler.