Norge skal bli en teknologivinner på transport

Regjeringen har lagt opp til et rekordhøyt bevilgningsnivå i ny Nasjonal transportplan, for både å investere i ny infrastruktur og bedre ta vare på den vi har. Samtidig er dette en transportplan som setter mobilitet i sentrum, ikke konstruksjonene i seg selv.

- Denne transportplanen er fremtidsrettet på en helt annen måte enn tidligere langtidsplaner. Vi gjennomfører offensive reformer for mer effektiv bruk av pengene, vi har lengre perspektiver for investeringene som gjøres, og vi griper mulighetene som ny teknologi gir for smartere og grønnere transport og en bedre og sikrere reisehverdag, sier samferdselsministeren.

Ny teknologi er et sentralt verktøy for å nå regjeringens mål om et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

- Jeg er en teknologioptimist, og mener vi bør gripe mulighetene som ny teknologi representerer. Er vi tidlig ute kan vi sette mer av premissene for hvordan teknologien tas i bruk i transportsektoren, sier Solvik-Olsen.

Selvkjørende biler og stordata

Utviklingen av førerstøttesystemer i retning av stadig mer selvkjørende kjøretøy oppleves både som en trussel og en mulighet. Noen ser økt trafikksikkerhet og bedre mobilitet, andre ser potensielle ulykker og håndtering av personvernutfordringer.

- Jeg er opptatt av at teknologien skal styrke kollektivsystemene våre. Vi må senke terskelen for å reise kollektiv og gjøre at bransjen kan levere mer individuelle tjenester. Uttesting av små selvkjørende busser vil kunne styrke både eksisterende tog og bussruter. Lange avstander til kollektivknutepunktene gjør at mange i dag velger bilen.

Ny teknologi – for norske forhold

Lovverket blir nå tilrettelagt slik at fremtidens biler kan prøves ut i Norge på en trygg måte. Transportetatene og Avinor får gjennom transportplanen økt handlingsrom til å sørge for infrastruktur som er best mulig tilrettelagt for nye teknologier. Staten skal bruke sin tyngde som utbygger og innkjøper til å sikre at de store investeringene i sektoren blir fremtidsrettet og mest mulig klima- og miljøvennlig.

- Norge skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid for å sikre at nye standarder for teknologi tar hensyn til norske forhold, og vi skal sikre at økt bruk av data skjer innenfor gode rammer for personvern, sier samferdselsministeren.

Teknologiråd og teknologimilliard

Norge er i verdenstoppen på elektrifisering av kjøretøy og skip, og på avansert bruk av elektronisk kommunikasjon. Regjeringen vil sikre at vi også fremover beholder vår gode posisjon, og at vi lykkes enda bedre med å mobilisere norsk industri og våre egne innovasjonsmiljøer. Regjeringen foreslår å bruke 1 milliard kroner til innovasjon, pilotvirksomhet, FoU og en konkurranse om Smartere transport i Norge. Dette kommer i tillegg til satsingen på ny teknologi som skjer gjennom transportetatene og Avinor.

- Vi skal jobbe tett med både norske og internasjonale miljøer og kontinuerlig hente ny kunnskap der den beste kunnskapen finnes. Vårt nye Mobilitets- og teknologiråd plasserer industri, forskning, gründermiljø og myndigheter ved samme bord. Medlemmene og miljøene vi snakker med skal peke på muligheter for bedre å utnytte norsk kompetanse og norsk næringsliv i den rivende utviklingen som skjer i transportsektoren. Grønn og digital konkurransekraft er viktig i den omstillingen som er helt nødvendig for Norge, sier Solvik-Olsen.

Pilot-T – del av teknologimilliarden

Det skjer nå flere store endringer i transportsektoren, og ny teknologi følges av nye forretningsmodeller, nye aktører og ny brukeratferd. Regjeringen ønsker at teknologi som bidrar til å nå viktige mål tas raskere i bruk, gjennom utvikling av nye løsninger og bedre tilpassing av eksisterende løsninger til norske forhold.

- Vi foreslår nå en helt ny innovasjonssatsing, i form av en konkurransearena for innovasjon, pilotprosjekter og FoU. Ordningen har vi kalt Pilot-T. Den vil forvaltes av aktører i virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon. Gjennom Pilot-T vil ulike aktører få prøvd ut nye løsninger i praksis, sier Solvik-Olsen.

Konkurranse om Smartere transport – del av teknologimilliarden

For å stimulere til lokal innovasjon og utvikling i samferdselssektoren, vil Samferdselsdepartementet invitere fylkeskommuner og Oslo kommune til en konkurranse om Smartere transport i Norge. Det legges opp til å tildele 100 millioner kroner som fordeles på 1-3 vinnere.

- Jeg ønsker forslag til konkrete løsninger som tar i bruk ny teknologi med nullutslippsløsninger der det er relevant. Målet er å få frem ideer og løsninger som gjør reisehverdagen enklere og godstransporten mer effektiv. Alle former for smartere mobilitetsløsninger er områder som kan få støtte.  Jeg håper at både private og offentlige aktører finner sammen, men det er fylkeskommunene og Oslo kommune som må delta i konkurransen, sier samferdselsministeren.

Alternativt kjernenett

Regjeringen setter også av 80 millioner kroner i første del av planperioden til et pilotprogram for et alternativt kjernenett for elektronisk kommunikasjon. Alle ekomtilbydere er i dag avhengige av å bruke funksjoner i Telenors nett for å levere sine tjenester, og store feil hos Telenor vil kunne lamme ekom over hele landet.

Sikre og robuste ekomtjenester er svært viktig, og i mange tilfeller samfunnskritisk. Målet for programmet er å demonstrere sikkerhetsbehovet og det kommersielle grunnlaget for å investere i alternative kjernenett.

- Vi ønsker et marked for alternative kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre brukere kan benytte for å øke sikkerheten i sine tjenester, sier samferdselsministeren.

Det grønne skiftet

Norge har tatt på seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene i 2030 sammenlignet med 1990. I tillegg har Norge et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Store deler av utslippsreduksjonene må tas i transportsektoren. Teknologiutviklingen går raskt og vil være viktig for å oppnå de nødvendige utslippsreduksjonene i transportsektoren. Samtidig er det viktig at krav til mobilitet blir ivaretatt.

For å stimulere til et grønt skifte i transportsektoren får biler med lave utslipp lavere avgifter enn biler med høye utslipp. Dette er en politikk som regjeringen viderefører. Samtidig blir batteriteknologi og annen lav- og nullutslippsteknologi stadig billigere. Utviklingen kan gå raskt i retning av at slike løsninger blir konkurransedyktige også uten involvering fra myndighetenes side.

En mer effektiv bruk av kjøretøyparken kan være mulig via deling av selvkjørende, elektriske kjøretøy. Delt mobilitet kan redusere klimautslippene, for eksempel gjennom selvkjørende, elektriske minibusser, som kan frakte passasjerer til og fra kollektivknutepunkt.

Regjeringen legger frem denne transportplanen i en tid med mange teknologiske nyvinninger og store endringer i transportsektoren. I arbeidet med transportplanen har Samferdselsdepartementet derfor sett på hva betydningen av et teknologiskifte kan bli for klimagassutslippene fra transportsektoren. Dette "disruptive" bildet illustrerer en situasjon hvor fossilbasert teknologi er utkonkurrert og fortrengt av ny teknologi. I dette scenarioet selges det kun personbiler og lette varebiler med nullutslipp fra 2025, og kjørelengden til konvensjonelle biler er halvert fra samme tidspunkt. For tunge varebiler og tyngre kjøretøy er det forutsatt en noe senere overgang til nullutslipp.

- En slik utvikling kan bety en halvering av utslippet av klimagasser fra veitrafikken i 2030, sammenlignet med fremskrivingene for veitrafikken i Perspektivmeldingen 2017. Det viser det store potensialet som ny teknologi har, sier samferdselsministeren.

Infrastruktur tilrettelagt for fremtiden

Mye er usikkert når det gjelder hvilke teknologier som vil vinne de mange kappløpene som nå pågår. Norge skal ikke låse seg til uferdige løsninger. Det er like fullt viktig å tilrettelegge infrastruktur best mulig for ny teknologi. Det gjelder både ny kjøretøyteknologi, intelligente transportsystemer og annen digitalisering.

Det kan bli behov for blant annet økt instrumentering langs veinettet for å håndtere kommunikasjon bil-bil og bil-infrastruktur, flere ladestasjoner og rask og kapasitetssterk ekominfrastruktur.

I sjøtransporten skjer også utviklingen raskt. Ny fremdriftsteknologi og autonome skip kan komme til å kreve tiltak i havner og langs kysten.

Et raskt og robust ekomnett med høy kapasitet er en forutsetning for mange av de nye teknologiene som er på vei inn i transportsektoren.

Veivalg for vekst og velferd

- Denne transportplanen inviterer til nytenking og utprøving, og legger ikke frem endelige svar eller løsninger på alle utfordringer. Ingen av oss kjenner fremtiden, men vi skal sørge for at vi er klar for den. De valg vi tar nå, gjelder for en fremtid som kan se veldig annerledes ut, med endrede behov, ukjente utfordringer og nye muligheter vi ikke klarer å tenke oss i dag, sier samferdselsministeren.

- Vi har nå lagt frem den mest ambisiøse transportplanen noen sinne målt i kroner. Denne transportplanen er også den mest fremtidsrettede, og peker frem mot et Norge der ny teknologi vil hjelpe oss å nå målene om større mobilitet, sikrere transport og lavere utslipp. En moderne og innovasjonsdrevet transportsektor vil la oss ta hele Norge i bruk, slik at vi kan utnytte våre naturressurser og vår kompetanse til å skape fremtidens vekst og velferd, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.