Nye togtilbud, flere avganger og kortere reisetider

De siste årene har stadig flere valgt å ta toget.

- Gjennom målrettet satsing har jernbanen har hatt en eventyrlig vekst de siste årene. Nye tog, et styrket rutetilbud, bedre mobildekning, satsing på vedlikehold og trafikkåpning på nye dobbeltsporstrekninger er blant tiltakene som regjeringen har lagt til rette for. Det er åpenbart at satsingen blir satt pris på av blant andre pendlerne, som i stadig økende grad reiser med jernbanen til og fra jobb, sier samferdselsministeren.

Jernbanen har et spesielt sterk fortrinn i befolkningstette områder. Den forventede befolkningsveksten i Oslo og andre storbyområder gjør at det er et stort behov for ytterligere å styrke persontogtilbudene i årene framover. I ny Nasjonal transportplan legger regjeringen opp til å se jernbanen i en større sammenheng enn tidligere. Utfordrende flaskehalser nå skal løses opp i, slik at togtilbudet kan forbedres over store avstander.

Store investeringer planlagt på Østlandet

Det skal gjøres betydelige løft både innen vedlikehold og investeringer i økt kapasitet. På strekningene fra Oslo til Skien, Lillehammer, Halden og Hønefoss vil investeringer i nye spor gi både økt kapasitet og redusert reisetid. Det er enorme investeringer som skal gjøres de neste årene, og de reisende vil gradvis oppleve tilbudsforbedringer ettersom delstrekninger med ny infrastruktur settes i drift.

Samtlige planlagte investeringer som var foreslått finansiert i Nasjonal transportplan 2014-2023 blir gjennomført i tråd med planene. I tillegg foreslås nå en rekke nye prosjekter innlemmet med finansiering. Det inkluderer blant annet ny tunnel under Oslo, Ringeriksbanen og ytre InterCity-strekningene på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen. Ingen av sistnevnte strekninger lå inne med finansieringsmidler i dagens Nasjonal transportplan 2014-2023. De økonomiske rammene styrkes betydelig i perioden, og rekkefølgen på prosjektene innrettes slik at man totalt sett får bedre løsninger for jernbanesystemet som helhet.  

Ny tunnel i Oslo nødvendig for tilbudsforbedringer på sikt

Oslo S er navet for persontransport med tog i Norge. Kapasiteten i dagens jernbanetunnel mellom Oslo S og Skøyen er til tider sprengt. Når tunnelen er stengt for trafikk, får det ofte konsekvenser for togtrafikken i store deler av landet. På lengre sikt er derfor en ny jernbanetunnel gjennom Oslo helt avgjørende for å avvikle en stadig økende persontogtrafikk på Østlandet, også inkludert fjerntogene.

En ny jernbanetunnel gjennom Oslo vil gjøre togtrafikken mer robust ved driftsforstyrrelser. I tillegg vil en ny tunnel gi en kapasitetsøkning som gjør det mulig å styrke lokal-, regional-, og fjerntogtilbudene til og fra hovedstaden.

Regjeringen prioriterer anleggsstart for ny jernbanetunnel mellom Oslo S og Lysaker i siste halvdel av planperioden, med planlagt ferdigstilling rundt 2032.

Planlagte tilbudsforbedringer på InterCity-strekningene

På de indre InterCity-strekningene mellom Oslo og Tønsberg, Hamar og Fredrikstad blir det i 2024 mulig å legge opp til minst to avganger i timen, og opp mot fire i rushtiden. Den samme avgangsfrekvensen blir mulig mellom Oslo og Sarpsborg i 2026. 

På de ytre InterCity-strekningene blir det mulig med to avganger i timen i grunnrute mellom Oslo og Skien i 2032, og mellom Oslo og Lillehammer og Halden i 2034.
I dag er det i hovedsak timesfrekvens på InterCity-strekningene, med innsatstog eller ekspressavganger i rushtida.

For InterCity-tog som stopper på alle stasjoner mellom Oslo og Skien, Halden og Lillehammer vil reisetiden bli vesentlig redusert. Sammenliknet med i dag vil den bli inntil 25 minutter kortere i 2026, og inntil 45 minutter i 2034.

Det gradvis forbedrede togtilbudet skal etter planen realiseres ved ferdigstilling av sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Åkersvika (Hamar) og Seut (Fredrikstad) i 2024, til Sarpsborg i 2026, til Porsgrunn i 2032, og til Lillehammer og Halden i 2034.

Med Ringeriksbanen etableres et nytt InterCity-tilbud  

I dag er det fire avganger i døgnet hver vei mellom Oslo og Hønefoss. Togene kjører via Drammen og reisetiden er om lag halvannen time. Når Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss står ferdig, blir det mulig å etablere et nytt InterCity-tilbud til Hønefoss med to tog i timen og ny stasjon på Sundvollen. Reisetiden mellom Oslo og Hønefoss vil da være redusert med om lag én time, til 35 minutter. Fjerntogene mellom Oslo og Bergen kommer også til å bruke om lag én time mindre, og det blir mulig å øke antall avganger.   

InterCity-tilbudet på strekningen vil binde bo- og arbeidsmarkedet på Ringerike tettere på hovedstadsområdet, og legge til rette for en positiv, regional utvikling. Byggestart for Ringeriksbanen blir i 2021/22.

Rutemodell 2027: Flere tiltak på Østlandet skal gi stor kapasitetsøkning

Flere mindre tiltak, omtalt som "Rutemodell 2027", gjør det mulig å styrke togtilbudet på Østlandet før ferdigstillelse av ny Oslo-tunnel. På flere av lokal- og regiontogstrekningene på Østlandet gir Rutemodell 2027 mulighet for flere avganger, med redusert reise- og ventetid.

Blant tiltakene er bygging av en ny, planskilt forbindelse mellom Østfoldbanens østre og vestre linje sør for Ski stasjon. Tiltaket gjør det mulig med en bedre utnyttelse av kapasiteten i Follobanen. Realiseringen av tiltakene i rutemodell 2027 vil være viktig for å gi dagens bilister et bedre kollektivtransportalternativ i storbyregionene.

Grenlandsbanen skal redusere reisetiden kraftig og binde regioner sammen

Grenlandsbanen er et utbyggingsprosjekt som skal koble sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Banestrekningen er en logisk forlengelse av dobbeltspor mot Sørlandet etter at dobbeltsporet til Porsgrunn står ferdig i 2032. Med Grenlandbanen kan reisetiden mellom Oslo og Kristiansand reduseres med om lag én time, fra dagens 4,5/5 timer. 

Grenlandsbanen vil samtidig gi et nytt togtilbud mellom Agder, Grenland og Vestfold. Kombinasjonen av reduserte reisetider og høy avgangsfrekvens kan bidra til å styrke togtrafikkens konkurransekraft i disse folkerike områdene. Ved å binde de tre bo- og arbeidsmarkedsregionene tettere sammen, legges det til rette for en positiv regional utvikling. 

I perioden 2024-2029 prioriterer regjeringen planlegging og forberedelse til byggestart for Grenlandsbanen. Prosjektet skal planlegges med dimensjonerende hastighet på 250 km/t, og ambisjonen er at banen skal åpne for trafikk i 2035.  

Bedre persontogtilbud på Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen

Doble togsett vil gjøre det mulig å øke setekapasiteten på lokaltogene på Kongsvingerbanen. Tilbudsforbedringen kan innføres når arbeidet med å forlenge plattformer og utbedre stasjoner er ferdigstilt i første del av planperioden.

Det legges opp til å bygge nye eller forlenge eksisterende krysningsspor på Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen. Krysningssporene skal i første rekke bidra til å øke kapasiteten for framføring av gods. I tillegg gir tiltaket større transportkapasitet for persontogene, enten ved at det blir mulig å forbedre togtilbudet, eller ved at det blir enklere å få togene i rute igjen etter driftsforstyrrelser. 

Togtilbud styrkes i andre storbyområder og godstransporten får et løft

Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, bygging av dobbeltspor mellom Arna og Stanghelle på Vossebanen og vendespor på Ganddal for å øke frekvensen på strekningen Stavanger-Ganddal på Jærbanen er andre investeringsprosjekter som vil legge til rette for et sikrere og mer miljøvennlig persontogtilbud med økt kapasitet.

I tillegg er det lagt opp til å gjennomføre flere tiltak som skal styrke konkurransekraften til godstransport på bane.    

Styrket vedlikeholdsinnsats og nytt signalanlegg skal gi bedre trafikkavvikling

Satsing på vedlikehold og fornyelse av dagens infrastruktur er helt avgjørende for å oppnå en driftsstabil jernbane. Passasjerenes tillit til toget er avhengig av at togene kommer og går når de skal.

Over lang tid har vedlikeholdsetterslepet økt på norsk infrastruktur. Først de siste årene har forfallet blitt redusert, og den positive utviklingen skal videreføres. I den tolvårige planperioden legges det opp til å redusere vedlikeholdsetterslepet på det norske jernbanenettet med en tredel sammenliknet med dagens nivå.

Signalfeil er en av vanligste grunnene til driftsavbrudd i togtrafikken. På det norske jernbanenettet er ulike typer signalanlegg i bruk, og flere av dem er gamle og slitte. Hele det norske jernbanenettet skal utstyres med det felleseuropeiske signal- og sikringssystemet ERTMS innen 2032. Store deler av det norske jernbanenettet vil derfor være utstyrt med nytt signalanlegg ved utgangen av planperioden i 2029.

ERTMS legger til rette for sikrere og mer effektiv avvikling av togtrafikken, slik at punktligheten og regulariteten styrkes. Med ERTMS kan også infrastrukturen utnyttes bedre. Det gjelder spesielt på strekninger med dobbeltspor, der togene kan kjøres tettere.   

45 prosent av investeringsmidlene i NTP er satt av til jernbaneformål

Alt i alt er om lag 319 milliarder kroner satt av til jernbaneformål i den tolvårige planperioden. Dette utgjør om lag 35 prosent av den totale økonomiske rammen i Nasjonal transportplan 2018-2029.

Til drift og vedlikehold av jernbanenettet i planperioden er det satt av drøyt 115 milliarder kroner, mens nær 197 milliarder kroner er planlagt brukt på investeringer, inkludert planleggingsmidler. Rammen til nye og igangsatte jernbaneprosjekter utgjør omlag 45 prosent av den totale investeringsrammen ny Nasjonal transportplan.   

I gjennomsnitt er det satt av nær 26,6 milliarder kroner per år til jernbane i planperioden. Dette er en økning på om lag 45 prosent sammenliknet med bevilgningen i statsbudsjettet 2017.