Historisk arkiv

Antallet ulykker med tunge kjøretøy går ned

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Samferdselsdepartementet

– Det skal være trygt å ferdes på norske veier, både sommer og vinter. Derfor har regjeringen gjennomført flere tiltak overfor transportbransjen de siste årene. I denne perioden har antallet ulykker med tunge kjøretøy gått ned. Samtidig er én ulykke én for mye, og arbeidet for å bedre trafikksikkerheten må fortsette, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.


Samferdselsminister Jon Georg Dale under tungbilkontroll på Taraldrud trafikkstasjon i oktober. Foto: Frøydis Tornøe/Samferdselsdepartementet

– Farlige vogntog skal bort fra norske veier. Derfor har tiltak mot dårlige skodde vogntog og tiltak overfor transportbransjen vært høyt prioritert siden denne regjeringen tiltrådte, sier Dale.

Tiltakene inkluderer blant annet strengere krav til dekk, flere kontroller og økte gebyrer.

– Denne regjeringen har skjerpet kravene til vinterdekk på tunge kjøretøy, og vil skjerpe kravene ytterligere. 15. november 2020 blir Norge første land i verden som krever bruk av de beste vinterdekkene for tungbil, dekk merket med det såkalte "alpesymbolet". Vi har også økt gebyrene flere ganger og innført tiltak som gjør det mulig å holde tilbake vogntog fra veiene våre som ikke fyller de strenge kravene i Norge, sier Dale.

Se oversikt over tiltak regjeringen har gjennomført nederst i teksten.

Tunge kjøretøy med ansvar for 37 av 140 dødsulykker de siste fem årene
Med data fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) har Samferdselsdepartementet laget en sammenstilling av alle ulykkene med tunge kjøretøy fra 2014 til 2018. Den viser at tunge kjøretøy har vært involvert i 140 dødsulykker i løpet av de siste fem årene. I tre av fire (103 av 140) av disse ulykkene er det andre kjøretøy, eller andre trafikanter, som har forårsaket ulykken.

Flere ulykker med norske sjåfører
Av de 140 dødsulykkene med tunge kjøretøy var 105 med norske sjåfører, og 34 med utenlandske sjåfører. I én dødsulykke er førerens nasjonalitet ikke oppgitt. Av de 37 dødsulykkene hvor tungbilen var utløsende enhet var 10 med utenlandske sjåfører. Utenlandske tungbilsjåfører har med andre ord vært fører av utløsende enhet i gjennomsnitt 2 dødsulykker per år de siste 5 årene. Til sammenligning har norske tungbilsjåfører vært fører av utløsende enhet i om lag 6 dødsulykker årlig.

Når og hvor skjer tungbilulykkene?
Sammenstillingen gir også et bilde av hvor og når tungbilulykkene skjer. Her kommer det fram at:

  • Over halvparten av alle dødsulykker med hvor tungbil er involvert skjer på våren, sommeren og høsten.
  • Halvparten av dødsulykkene skjer på tørre og bare veier og de skjer over hele landet. Flest dødsulykker har fylkene Oppland, Trøndelag og Buskerud.
  • Hele 115 av de 140 (82 prosent) av dødsulykkene skjedde med god sikt i oppholdsvær og 97 av de 140 dødsulykkene skjedde i dagslys.
  • Omtrent en fjerdedel (34 av 140) av dødsulykkene skjedde på helt eller delvis snø- eller isbelagt vei. Det vil med andre ord si at under en fjerdedel av dødsulykkene med tungbil involvert skjer på typiske "norske vinterveier".
  • 69 av 140 (49 prosent) av dødsulykkene på det norske veinettet hvor tungbil er involvert skjedde på europavei. Regner vi med riksvei ser vi at hele 72 prosent (101 av 140) av dødsulykkene skjedde på europa- og riksvei.
  • Over 50 prosent (73 av 140) av dødsulykkene med tungbil involvert i perioden 2014-2018 skjedde i fartsgrense 80 km/t.

Tungbilulykkene blir oftere fatale
Når det gjelder ulykkestyper var ca. 60 prosent (82 av 140) av dødsulykkene med tungbil involvert møteulykker. Tungbilen var utløsende enhet i 9 av de 82 (11 prosent) møteulykkene de var involvert i.

Tungbiler står for omtrent 7 prosent av samlede antall kjøretøy innblandet i veitrafikkulykker på norske veier, for perioden 2014-2018. På den andre siden er tungbiler involvert i i underkant av 30 prosent av dødsulykkene på norske veier. Dette forklares dels med at når tungbil først er involvert i trafikkulykker får det ofte fatale konsekvenser grunnet store masse- og vektforskjeller mellom de involverte kjøretøyene.

Halvering av antall ulykker med tunge kjøretøy
Fra 2012 til 2018 har antallet veitrafikkulykker med vogntog innblandet gått ned med 55 prosent, fra 241 til 109. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Tilsvarende for antall skadde har det vært en reduksjon på 51 prosent, fra 278 i 2012 til 135 i 2018. Det har imidlertid ikke vært den samme nedgangen i antall drepte de siste årene, som har ligget på mellom 13 og 20 siden 2012.

En rekke tiltak er gjennomført siden 2013

  • Siden 2013 er satsingen på kontrollvirksomhet av tunge kjøretøy økt kraftig. I statsbudsjettet for 2020 styrkes kontrollvirksomheten i Statens vegvesen med 20 millioner kroner, slik at vi får enda mer kontrollaktivitet i vinterperioden. I vintersesongen fokuserer Statens vegvesen særlig på kontroll av dekk, kjetting, bremser og egnethet for å hindre ulykker og at tunge kjøretøy kjører seg fast.
  • Gjennom risikobaserte kontroller får vi bedre kvalitet og mer målrettede kontroller.
  • Samarbeidet mellom vegvesenet, politiet, arbeidstilsynet, tolletaten og skatteetaten om kontroll på vegtrafikkområdet er styrket, blant annet gjennom at samhandlingsplaner mellom etatene er iverksatt i 2019 . Tollmyndighetene har også fått delegert myndighet til å kontrollere vinterdekk.
  • Det er innført strengere krav til dekk og utstyr. Det er nå krav til vinterdekk på alle aksler på tunge kjøretøy i tillegg til på tilhengerne.
  • Gebyrene for brudd på kravene til dekk- og kjettingutrustning er skjerpet og økt. Fram til nylig har en for eksempel kun fått ett gebyr selv om en mangler fem kjettinger, nå vil en få fem.
  • 15. november 2020 blir Norge første land i verden som krever bruk av de beste vinterdekkene merket med det såkalte "alpesymbolet" for tungbil. De nye dekkravene blir innført med så kort omstillingsperiode som mulig. Tyskland og Sverige har innført samme krav, men med en vesentlig lengre overgangsperiode, fram til 2024.
  • Retten til å holde tilbake kjøretøy som ikke tilfredsstiller norske krav er styrket. Ved behov tas nå i bruk hjullås, slik at kjøretøy kan holdes fysisk tilbake.
  • Det er de siste årene blitt jobbet systematisk opp mot EU-systemet for å få på plass styrkede krav til vinterkompetanse for utenlandske sjåfører. Dette har Norge vunnet fram med. Fra 2020 vil det bli stilt styrkede krav til vinterkompetanse i yrkessjåførutdanningen.
  • Det er etablert et informasjonsopplegg ovenfor utenlandske sjåfører om vanskelige kjøreforhold på vinteren, og gjennom kampanjen "trygg trailer" får transportbedriftene informasjon om kravene til utstyr, slik at de selv kan foreta en enkel sjekk av "sine" lastebiler.

For mer informasjon: