Videreutviklet nullvekstmål fastsatt
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Samferdselsdepartementet
Pressemelding | Nr: 90/20 | Dato: 08.06.2020
I tråd med bompengeavtalen fra 2019 har regjeringen nå fastsatt et videreutviklet nullvekstmål. – Vi har holdt fast ved det viktigste, og gjort det enda tydeligere hva vi ønsker å oppnå med nullvekstmålet. Byområdene skal få bedre framkommelighet, reduserte klimagassutslipp, mindre lokal luftforurensning og mindre støy. Nullvekst i persontransporten med bil og mer effektiv arealbruk er de viktigste virkemidlene, sier samferdselsminister Hareide.
Nullvekstmålet følges først og fremst opp gjennom byvekstavtalene, som de største byområdene kan inngå med staten for å sikre ekstra finansiering av miljøvennlig byutvikling. Nullvekstmålet er nå slik: I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.
– Gjennom videreutvikling av nullvekstmålet har regjeringen stadfestet sine ambisiøse mål om miljøvennlige byer. Gode byer er grønne byer med lave utslipp som det er attraktivt å bo i, og som legger til rette for den mobiliteten folk og næringsliv trenger, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Nullvekstmålet har vært etablert politikk i de største byområdene siden 2012. Det er godt innarbeidet og har tilslutning lokalt i byene.
– Med det nye nullvekstmålet følger vi opp regjeringens politikk for en bærekraftig utvikling. Effektiv arealbruk er et av hovedvirkemidlene, sammen med nullvekst i persontransport med bil, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.
Noe av bakgrunnen for å videreutvikle nullvekstmålet var behovet for å måle trafikken på en mer hensiktsmessig måte, gjennom mer målrettet bruk av tellepunkter på steder der det er mye trafikk:
– Det er viktig at reelle køproblemer og andre negative effekter av biltrafikken fanges opp. Samtidig blir det feil å måle trafikken like tett i hele avtaleområdene for byvekstavtalene. I de ytre spredtbygde områdene er ikke biltrafikken et like stort problem, og her vil privatbilen fortsatt ha en viktig rolle, sier Hareide.
Flere byområder har lokale målsettinger for utviklingen i personbiltrafikken som er mer ambisiøse enn nullvekstmålet. Staten er positiv til disse initiativene, men i forhandlingene om byvekstavtalene legges nullvekstmålet til grunn.
– Nullvekst er ikke et mål i seg selv, men det er viktig for framkommeligheten i byene og for å redusere de negative virkningene veitransport har. Nullvekst betyr gode bomiljøer, økt mobilitet for folk som bor i by og bedre vilkår for næringslivet, sier Hareide.