Viderefører prioritering av jernbanen for å styrke togenes konkurranseevne

Regjeringen foreslår å bevilge 31,8 milliarder kroner til jernbaneformål i 2022. Av dette er 19,1 milliarder kroner satt av til investeringer og planlegging av investeringer på jernbanenettet og 7,6 milliarder kroner til drift og vedlikehold av jernbanen. Regjeringen forventer å bruke 4,3 milliarder kroner til kjøp av persontransport med tog.

– For å forbedre styringen på jernbaneområdet, har Samferdselsdepartementet besluttet å innføre elementer fra Nye Veier-modellen. Dette innebærer at Bane NOR vil få større ansvar for å håndtere økte kostnader, men samtidig større forutsigbarhet for fremtidig bevilgning, og mulighet til å tilpasse sin investeringsportefølje, sier samferdselsministeren.

Rasjonell fremdrift i InterCity-utbygging og mulig anleggsstart på Dovrebanen
I 2022 prioriterer regjeringen rasjonell fremdrift i pågående utbyggingsprosjekter på InterCity-strekningene på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen. Regjeringens forslag muliggjør anleggsstart for prosjektet Sørli–Åkersvika på Dovrebanen. Når denne strekningen er ferdigstilt, vil det være mulig å doble frekvensen fra ett til to tog i timen mellom Oslo og Hamar.

– 2022 blir etter planen en milepæl for Follobanen. Utbyggingen har de siste årene vært Norges største samferdselsprosjekt. I desember neste år er det lagt opp til å starte trafikken på deler av banen, som halverer reisetiden mellom Oslo og Ski, sier Hareide.   

Ringeriksbanen i øst – Bergen-Arna i vest
Regjeringen foreslår å bevilge 500 millioner kroner til videre planlegging av og noe forberedende arbeid på fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss. Prosjektet er overført fra Bane NOR og Statens vegvesen til Nye Veier.

Fellesprosjektet vil utvikle bo- og arbeidsmarkedsregionen rundt Ringerike inn mot Asker, Bærum og Oslo gjennom kortere reisetid og hyppigere togavganger mellom Oslo og Hønefoss og videre til Bergen.

I Bergen starter arbeidene på strekningen Fløen–Bergen, som også inkluderer modernisering av Nygårdstangen godsterminal. Samtidig videreføres arbeidene på gamle Ulriken tunnel mellom Fløen og Arna. Disse investeringene vil muliggjøre en doblet frekvens for persontrafikken i byområdet, til fire tog i timen, og 50 prosent økt kapasitet med en modernisert, effektiv og utslippsfri terminal for godstrafikken.

Merkeår for innføringen det digitale signal- og sikringssystemet ERTMS
ERTMS skal erstatte til dels svært gamle og mange ulike signalsystemer på norsk jernbane. Disse gamle systemene er ofte er årsaken til forsinkelser, driftsavbrudd og saktekjøringer for person- og godstrafikken. Regjeringen prioriterer full fremdrift i prosjektet, som skal realisere ERTMS på hele jernbanenettet fram til starten av 2030-tallet.

– 2022 blir et merkeår for ERTMS-prosjektet, som er et av Norges største digitaliseringsprosjekter for tiden. Det nye signalsystemet skal settes i drift på deler av Gjøvik- og Nordlandsbanen, og skal gjøre person- og godstransporten mer punktlig, sier samferdselsministeren.

De aktuelle delstrekningene er Grong–Bodø på Nordlandsbanen Roa-Gjøvik på Gjøvikbanen. Her settes ERTMS i drift i høsten 2022.

13 nye tog inn i trafikk på Østlandet og kontrakt om langdistansetog
Regjeringen foreslår å bevilge 51,8 millioner kroner til innfasing av 13 nye Flirt-tog på Østlandet til erstatning av gammelt materiell.

Budsjettforslaget gjør det mulig å inngå kontakt med leverandør om kjøp av nye langdistansetog som skal erstatte gammelt materiell på strekningene Oslo–Bergen, Oslo–Stavanger, Oslo–Trondheim, Trondheim–Bodø. De første togene skal etter planen kunne tas i bruk i 2026.

Budsjettforslaget gjør det også mulig å anskaffe reservevogner som kan tas i bruk dersom enkelte gamle vogner må tas ut av drift tidligere enn forventet, eller dersom anskaffelsen av nye langdistansetog blir forsinket.

Viderefører støtteordning for gods på bane
– Godsnæringen på bane har de siste årene slitt økonomisk på grunn av økt konkurranse fra veitransport og at aktørene har opplevd dårlig driftsstabilitet i infrastrukturen. Vi vil legge til rette for at mer gods skal fraktes miljøvennlig på skinner. Derfor går regjeringen inn for å videreføre den midlertidige støtteordningen for å overføre gods fra vei til bane, sier Hareide.

Regjeringen foreslår å bevilge 82 millioner kroner til dette tiltaket i 2022.

Styrker arbeidet med fornying av infrastrukturen
I tillegg til signalfeil er feil og mangler på skinnegang og andre deler av infrastrukturen på dagens jernbanenett årsak til forsinkelser og innstillinger i togtrafikken. Vedlikeholdsetterslepet er ved utgangen av 2021 beregnet til å være på 23,3 milliarder kroner.

Av midlene regjeringen har foreslått å bevilge til drift og vedlikehold, er 3,2 milliarder kroner satt av til fornying av jernbanenettet. Dette er 900 millioner kroner mer enn i saldert budsjett for 2021.

Vedlikeholdsetterslepet anslås å øke med 1,1 milliarder kroner i 2022, til 24,4 milliarder kroner ved utgangen av året. Dette er i tråd med Nasjonal transportplan 2022–2033. Der er det lagt opp til at vedlikeholdsetterslepet skal nå et knekkpunkt i 2024/25, for deretter å bli redusert med om lag 10 milliarder kroner, eller en tredjedel, frem til utgangen av 2033.  

For flere opplysninger – se:

• Prop. 1 S (2021-2022) For budsjettåret 2022 under Samferdselsdepartementet