Jernbanen er på rett spor

Det er fort gjort å glemme hvordan det var. Når det kommer til norsk jernbane var nemlig ikke alt bedre før. Det var verre. Så ille at daværende samferdselsministre innkalte til stadig nye krisemøter, og til slutt ble det bestilt en ekspertrapport. Denne rapporten viste at norsk jernbane slet med både svak konkurranse og for dårlig tilbud til kundene. Så ble den lagt i skuffen.

Men slik kunne det ikke fortsette. For det skal ikke være noen tvil. Det er samferdselsministeren som har ansvaret for norsk jernbane. Derfor begynte vi i 2013 raskt å ta tak. Vi åpnet skuffen og fant fram rapporten, og arbeidet med jernbanereformen var i gang. Sammen med satsingen på utbygging og vedlikehold utgjør reformen den største satsingen på norsk jernbane på over 50 år.

15 millioner flere reisende i året

Nå peker alle pilene oppover. Aldri har vi hatt et bedre togtilbud. Bare på Østlandet har vi fått 100 flere togavganger enn vi hadde i 2013. Og aldri har flere nordmenn valgt å reist med tog. Faktisk har antall reisende økt med 15 millioner i året.

Endelig er norsk jernbane på rett spor. Vi skal ikke tilbake til togkaoset som herjet for ti, tjue og tredve år siden. Siden vi kom i regjering har vi snudd hver stein i arbeidet med å gi passasjerene et bedre togtilbud. Vi kunne ikke lenger sitte stille og ikke gjøre noe.

Derfor har vi reformert norsk jernbane. Derfor har vi i dag flere selskaper i sektoren. De spesialiserer seg innen hvert sitt felt, og de utfordrer hverandre. For mange virker dette uoversiktlig, men nå er det lettere enn noen gang å plassere ansvaret for dårlige – eller gode – tjenester.

Det har samtidig blitt enklere for oss som administrerer jernbanen i Norge å se hva de enkelte tjenestene koster, noe jeg synes er svært viktig for å oppnå en effektiv og kunderettet drift. Vi bruker tross alt mer enn 26 milliarder statlige kroner på jernbanesektoren i 2019, og vi bruker 3,7 milliarder kroner på å subsidiere ulønnsomme togstrekninger.

Flere og mer tilfredse kunder er målet

Flere selskaper skaper konkurranse, og konkurranse skjerper kvaliteten. Selskapet som skal starte opp på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen vil jobbe for å tiltrekke seg flere kunder ved hjelp av bedre kvalitet og mer fornøyde kunder. Det er slik de vil gjøre togstrekningene lønnsomme.

Det skal lønne seg å være lydhøre overfor sine passasjerer, og tilpasse tilbudet til etterspørselen. For passasjerene kan det for eksempel resultere i både mer moderne tog, ekspressavganger og bedre servicetilbud om bord. Det kan til og med føre til flere sovekupeer – dersom mange nok passasjerer ønsker seg dette.

Konkurranse gjør i tillegg noe med prisen. På grunn av reformen sparer samfunnet på de ovenfor nevnte strekningene hele 3 milliarder kroner over en periode på ti år, sammenlignet med hva vi betaler i dag. Som kjent gikk Go-Ahead seirende ut av konkurransen om å kjøre tog på disse strekningene. De tilbød en pris som er vesentlig lavere enn dagens operatør (Vy), selv om Vy i forhandlingene var villige til å redusere sitt krav til staten med omkring 50 prosent. Det ville ikke skjedd uten konkurranse.

Om kort tid åpner vi for konkurranse på flere strekninger. Det blir spennende å se hvordan togselskapene da vil reagere, og hvilket togtilbud vi kan få i årene fremover. Jeg er sikker på at stadig flere togpassasjerer får noe å glede seg til.

 

*Dette debattinnlegget ble sendt ut før kontrakten for togtilbudet på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Nordlandsbanen, Trønderbanen og Meråkerbanen ble tildelt SJ Norge 17. juni 2019. Med denne tildelingen får staten redusert kostnadene sine til kjøp av persontogtilbud på denne strekningen med 80 %. Det utgjør opp mot 5 mrd. kroner over 10-årsperioden.