"Lys til ettertanke" – Minnemarkering for trafikkofre i Skjee kirke, Stokke, Vestfold

Når noen dør brått – som i en ulykke - er det som om sola slukker på høylys dag.

Fra et minutt til et annet blir det stummende mørkt. Overalt. Hele tiden.

Sjokk. Smerte. Håpløshet.

Kjære alle sammen: Det er sterkt å være sammen med dere her i dag.

Mange av dere har opplevd det vi andre frykter kanskje aller mest: Å få beskjed om at noen vi er glad i er død i en bilulykke.

Dere har min dypeste medfølelse.

Mange av dere har kommet hit i dag for å vise at dere bryr dere.

Det tror jeg betyr mye for dem som har mistet – og for dem som er skadet for livet i trafikken.

Mange av dere har jobber som setter dere i nærkontakt med trafikkulykkene: Ambulanse, brannvesen, politi - redningsmannskap.

Jobben dere gjør er uvurderlig – og tøff.

Uansett: Det gjør godt for oss alle å samles på denne måten.

Å tenne lys erstatter ingen. Men det varmer og minner oss om det fine som var – og tross alt er.

I 2013 mistet 190 mennesker livet i trafikken i Norge.

Her i Vestfold gikk seks dyrebare menneskeliv tapt.

190 liv! Hvor mange mødre, fedre, ektefeller, kjærester, barn, søstre og brødre, nieser og nevøer er ikke det? For ikke å snakke om venner og kolleger.

Det er mange. Altfor mange. Som har fått livet snudd på hodet. Som savner. Som gråter. Eller lider i stillhet.

Mange føler også skyld. Hvis jeg bare hadde sagt sånn. Hvis jeg bare hadde gjort slik.

Det er nesten ikke til å holde ut.

Jeg beundrer alle dere som kjemper dere gjennom hverdagen i sorg.

Å sørge for bedre trafikksikkerhet, er en viktig del av min nye jobb som samferdselsminister. Det er en oppgave jeg tar svært alvorlig.

Som regjeringen før oss, jobber vi etter en visjon om null drepte og varig skadde i trafikken.

Det er derfor med tungt hjerte og stor bekymring jeg registrerer at tallet på drepte og skadde i trafikken nå er økende.

En positiv trend – med nedgang i antall drepte og hardt skadde - ble brutt i 2013.

Det plager meg.

Statistikk er en ting, men dette handler ikke om å smykke seg med positive tall eller ergre seg over dårlige.

Det handler om mennesker. Det handler om dere som har mistet.

Til hvert eneste tall i statistikken knytter det seg en tragedie.

Det gir motivasjon til å fortsette arbeidet. Til å jobbe enda hardere.

For min del har det akkurat begynt. Jeg lover å gjøre det jeg kan framover!

Det dere gjør her i Vestfold inspirerer meg.

For 20. gang arrangerer dere denne minnemarkeringen. Gratulerer! Det er imponerende. Og folk møter opp, år etter år.

Det er et lokalt engasjement det står respekt av.

Trygg trafikk, Statens vegvesen, fylkeskommunene, Politiet og en rekke frivillige organisasjoner – dere er mange aktører i trafikksikkerhetssamarbeidet i Vestfold.

Dere gjør et svært viktig arbeid. Tallet på ulykker og drepte i trafikken har gått ned i Vestfold det sist tiåret. Det kan dere ta mye av æren for.

Færre drepte i trafikken hjelper selvsagt lite for dem som allerede har mistet sine kjære eller er skade for livet.

Men fortsett arbeidet likevel – det ber jeg dere om.

For det nytter!

I dag minnes vi de som har mistet livet i trafikken og viser vår omsorg for de som sørger.

I dag tar vi innover oss hver enkelt trafikkulykke og hva den gjør med folk.

Det er fint å være sammen med dere her i Skjee kirke.

Et regnvått mørke kan lyses opp av omtanke og varme.

Og kanskje dempe smerten for en liten stund.

Takk for oppmerksomheten.

 

(Foto: Jan E. Thorstein)

Se også samferdselsministerens kronikk om trafikksikkerhet: Regjeringen vil trafikkdøden til livs