Feil om jernbanereformen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Samferdselsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 18.05.2015
Svarinnlegg av samferdselsminister Solvik-Olsen, publisert i Klassekampen 16. mai 2015.
Regjeringen ønsker å styrke jernbanens rolle i transportsystemet. Vi er godt i gang. Siden regjeringsskiftet er budsjettet til Jernbaneverket økt med om lag 50 prosent. Bevilgningene for 2015 gjør at vedlikeholdsetterslepet reduseres for første gang på flere tiår. Sektoren trenger likevel en klarere organisering og oppgavedeling for at passasjerer og godstransportører skal få et bedre tilbud. I jernbanereformen slås det fast at staten blant annet skal eie infrastruktur og togmateriell, ha ansvar for drift, vedlikehold og utbygging av jernbanenettet, og å planlegge og å koordinere togruter. Ja, det er politikerne som skal legge føringene for hvilket togtilbud vi skal ha i Norge. Her har vi hentet betydelig inspirasjon og erfaring fra jernbanelandet Sveits.
På denne bakgrunn er det underlig at Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen på lederplass 12. mai hevder at regjeringen går inn for storstilt privatisering. Det virker som om Braanen kritiserer en annen reform enn den regjeringen har fremmet.
Klassekampens leder påstår at erfaringer fra sterke jernbaneland i Europa tilsier at samordning er nøkkelen til suksess. I denne sammenheng er avisen kritisk til at flere selskaper skal konkurrere om togtilbudet på strekninger med begrenset trafikkgrunnlag.
I samme avis deler forbundsleder Kjell Atle Brunborg i Norsk Jernbaneforbund denne skepsisen. Brunborg hevder at billettprisene vil øke med konkurranseutsetting, og viser til erfaringer fra England. Påstanden er feil, og sammenligningen er ikke relevant. Regjeringen går inn for at staten fortsatt skal subsidiere billetter på ulønnsomme togruter. En slik ordning brukes i mye mindre grad i England.
For regjeringen er ikke konkurranse et mål i seg selv, men et virkemiddel for å gi kundene et best mulig tilbud. La meg derfor minne om at togtilbudet på Gjøvikbanen, som ble konkurranseutsatt for om lag ti år siden, er blitt en suksess. Stadig flere reiser med denne banen, og kundetilfredsheten er høyere enn for NSBs øvrige lokaltogtilbud. NSB har uttrykt at de er fornøyd med innholdet i reformen. Samtidig kjemper selskapet om å vinne en stor kontrakt i Sverige. NSB er konkurransedyktige. Siden Sveits er nevnt – la meg minne om at det i Sveits er om lag 70 selskaper som er aktører innen jernbanen.
I tillegg til Brunborg mener Ida S. Wangberg i Manifest at reformen kommer til å svekke de ansattes rettigheter og pensjoner. Det er det ingen grunn til. Dagens ansatte er den viktigste ressursen for å få til en vellykket omstilling. Målet med konkurranse er ikke å spare penger ved å la togselskaper konkurrere på lavest mulig lønn og pensjon.
Vi legger ikke opp til endringer i pensjonsordningene som er etablert i hvert selskap. Jernbaneloven inneholder dessuten bestemmelser som medfører at arbeidsmiljølovens regler gjelder ved konkurranser om avtaler om persontransport med tog, dersom virksomheten etter konkurranse blir drevet med samme type transportmiddel som før.