Ingen storstilt privatisering

Regjeringen er opptatt av å styrke jernbanens rolle i transportsystemet. Siden regjeringsskiftet er Jernbaneverkets budsjett økt med om lag 50 ­prosent.

Bevilgningene til vedlikehold for 2015 gjør at vedlikeholds­etterslepet reduseres for første gang på flere tiår. Jernbanesektoren trenger likevel en klarere organisering og oppgavedeling for at ­brukerne skal få et bedre tilbud.

I jernbanereformen slås det fast at staten blant annet skal eie infrastrukturen og tog­materiell, ha ansvar for drift, vedlikehold og utbygging av jernbanenettet, og å planlegge og å koordinere togruter.

I en reportasje i Dagsavisen 12. mai og på lederplass dagen etter fremstilles reformen som «privatisering» av jernbanen. En slik kritikk vitner om at opposisjonen og Dagsavisen omtaler en annen reform enn den regjeringen har fremmet.

Regjeringen vil innføre ­konkurranse som et virkemiddel for å gi passasjerene et best mulig tilbud. La meg minne om at togtilbudet på Gjøvikbanen er blitt en suksess, med stadig større passasjertall og en høyere kundetilfredshet enn på NSBs lokaltogtilbud.

Skeptikere hevder at billettprisene vil øke med mer ­konkurranse, og viser til erfaringer fra England. Påstanden er feil, og sammenligningen er ikke relevant. Regjeringen går inn for at staten fortsatt skal subsidiere billetter på ulønnsomme togruter. En slik ordning brukes i mye mindre grad i England.

Dagsavisen frykter dårligere vilkår for de ansatte. Det er det ingen grunn til.

Målet med konkurranse er ikke å spare penger ved å la togselskaper konkurrere på lavest mulig lønn og pensjon.

Vi legger ikke opp til endringer i pensjonsordningene som er etablert i hvert selskap. Jernbaneloven inneholder ­dessuten bestemmelser som medfører at arbeidsmiljølovens regler gjelder ved konkurranser om avtaler om persontransport med tog, dersom virksomheten etter konkurranse blir drevet med samme type transportmiddel som før.