Innlegg på Transport og logistikk

"Hvordan vil den nye regjeringen endre transporthverdagen for norsk næringsliv"

Kjære alle sammen!

Sjelden samles så mange med så stor interesse for – og kunnskap – om transport og logistikk som her. Det er en stor glede å få være her i dag, etter 145 timer som statsråd! Og det er kjekt å kunne stille her som representant for et departement som nå har ansvaret for alle transportformene! Det kommer jeg straks tilbake til.

Hele mitt liv har jeg jobbet med ting som beveger seg, fra barndommen på min fars bensinstasjon, via rederibransjen og bilbransjen --- i USA bodde jeg like utenfor selveste bilbyen Detroit. Hele tiden har jeg sett hvor viktig transport og infrastruktur er for at folks liv skal henge sammen, og jeg tror jeg forstår de problemene folk flest og næringslivet møter når ting ikke fungerer som de skal.

Næringslivserfaring er det flere i regjeringen som har. Vi vet hvor skoen trykker, for å si det litt banalt. Vi tenker løsninger og forstår problemene. Vi vet hva det vil si å stå i kø og ikke komme frem tidsnok. Trolig vil det gjøre at vi ser en del problemstillinger litt annerledes. Det skal vi ta vare på, også innenfor dørene i departementene.

God infrastruktur er en viktig grunnpilar i et moderne samfunn. For denne regjeringen er satsning på infrastruktur, det å bygge landet, et av de viktigste satsningsområdene. Målet er at infrastrukturen skal bli så bra at den faktisk kan være et konkurransefortrinn for oss som nasjon.

God infrastruktur er viktig for hverdagen til folk flest, og ikke minst for næringslivet, som må få sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig fram til markedene. For næringslivet er det også sentralt å få folk raskt rundt.

Det er et viktig mål for oss å styrke konkurransekraften til bedrifter i distrikts-Norge. Nå ser vi stadig tydeligere hvordan global industri utvikler seg – med enorme containere etc. Og når det stadig blir billigere for f. eks kinesisk industri å shippe varer hit, da må også transportårer for norsk næringsliv ut til eksportmarkedene være best mulig.

Det er en stor, stor mulighet vi nå har fått. Den skal vi bruke godt. Og en ting kan dere føle dere trygge på: samferdsel vil bli et enormt viktig satsningsområde for denne regjeringen.

Den rødgrønne regjeringen har gjort gode ting på samferdselssiden. Bevilgningene har økt – med enstemmig støtte fra Stortinget. Men vi vil enda mye mer. Vi vil bygge mer, bygge smartere, bygge raskere. Vi vil endre måten det tenkes på og jobbes på. Vi vil at dere om ti år skal tenke at 16. oktober 2013 markerte et viktig skille.

Store snuoperasjoner tar alltid tid. Også denne. Det er lange prosesser vi snakker om. Derfor vil dere definitivt ikke se store fysiske forskjeller denne uka. Men jeg håper dere allerede nå kan se og føle forskjellene i måten vi tenker på.

ORGANISERING OG FINANSIERING

En ting ligger fast: transportpolitikken fremover skal – som resten av regjeringens politikk – bygge på Sundvollen-plattformen. La meg kort oppsummere hovedtrekkene i denne.

Regjeringen vil sørge for økt trafikksikkerhet, og kortere og mer forutsigbar reisetid, for næringslivet og innbyggerne.

Satsningen på veg- og bane skal økes utover vedtatt Nasjonal transportplan 2014-2023.

Vi vil se på investering i infrastruktur som en investering i realkapital, ikke bare som en driftsutgift.

Analysene knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal forbedres, og realistiske trafikkprognoser legges til grunn, slik at infrastrukturen får riktig dimensjon.

En større del av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland enn tidligere skal brukes på veger, jernbane og annen samferdselsinfrastruktur.

Dette handler likevel ikke bare om mer penger, men også om god organisering. Her kommer vi nærmest til duk og dekket bord. Vi slipper de fleste utredninger. De har nemlig forgjengerne våre fått utført. Problemet er at de valgte å se bort fra de fleste konklusjoner som oppfordret til endring. Nå, derimot, blir det gjennomføring i stedet for gjennomgang.

Vi vil etablere et infrastrukturfond på 100 milliarder kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til veg-, jernbane- og kollektivnettet, bredbånd og IKT-infrastruktur.

Det skal bygges mer helhetlig, mindre stykkevis og delt. Parsellene må bli lengre, og planleggingstiden må ned, slik at veg og bane kan bygges raskere. Å halvere planleggingstiden er et mål. Statlig regulering kan benyttes i større grad, og offentlige innsigelser må samordnes bedre.

Vi ønsker å organisere større veg- og jernbaneutbygginger som egne prosjekter der offentlig-privat samarbeid brukes som gjennomføringsstrategi. For eksempel kan offentlig-privat samarbeid brukes for å bygge ut flere døgnhvileplasser.

VEG

Regjeringen vil investere i det norske vegnettet, og særlig i de mest lønnsomme hovedvegene som knytter Norge sammen. Dette blir viktig både for kommunikasjon og eksport.

Også veger som utvider bo- og arbeidsmarkedsregioner blir viktige. En nasjonal motorvegplan skal på plass.

Vi vil starte arbeidet med å innhente vedlikeholdsetterslepet på infrastrukturen.

OG: Et svært viktig grep blir å etablere et eget utbyggingsselskap som kan overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvaret for store vegprosjekter. Dette selskapet skal finansieres med egenkapital slik at det kan ta opp lån, og da med statlig garanti for å få best mulig betingelser. Deler av årsavgiften skal også kunne øremerkes selskapet. Rammene for selskapet fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet.

Målet er at et slikt selskap skal gi en mindre sårbar finansiering enn når man er avhengig av de årlige budsjettene. Dessuten tror vi at det vil være gunstig å ha et eget selskap som har utbygging som sin eneste oppgave, og kan fokusere kun på dette.

Så blir det selvsagt avgjørende å velge de riktige strekningene. En annen ting vi er opptatt av er å gjøre det mer attraktivt for utenlandske entreprenører å legge inn anbud på norske oppdrag.

Vi ønsker å øke fartsgrensene på de tryggeste motorvegstrekningene til 110 km/t basert på faglige råd. Videre vil vi ha som mål at nye, trygge motorveger skal kunne ha en fartsgrense på maksimalt 130 km/t.

Vi vil ha på plass konkrete mål og minstestandarder for hva som skal kunne regnes for god riksveg og god fylkesveg.

Vi ønsker også å videreføre rammen i rentekompensasjonsordningen for fylkesveger.

Så vil vi etablere et uavhengig vegtrafikktilsyn, og se på om det er noe å vinne på tettere integrering mellom de ulike statlige tilsynene i transportsektoren.

Saker av særlig interesse for næringen:

Modulvogntog

Noe jeg vet dere er opptatt av: vi ønsker å gjøre modulvogntogordningen til en permanent ordning.

I helgen var det mye snakk om slitasje på vegene våre på grunn av tungtrafikken. Her vil jeg understreke at transportbransjen ikke er den store skurken, modulvogntog er ikke monster, det er styresmaktenes ansvar å sørge for veger med korrekt standard.

Kabotasje

Vi hører mye om utenlandske transportører som utfører oppdrag internt i Norge. Det hevdes fra næringens side at kabotasje har økt betraktelig. I tillegg har ulike lønns- og arbeidsvilkår i Europa, ført til ujevne konkurransevilkår i markedet. Dette har blant annet medført økt press på de norske transportørene sosiale rettigheter.

Samferdselsdepartementet har derfor invitert næringen til å delta i en arbeidsgruppe sammen med myndighetene. Dette vil kunne danne et viktig grunnlag for videre oppfølgning av kabotasjeproblematikken – både her til lands og overfor EU.

Vogntog på vinteren

Av tiltak for å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet på tunge kjøretøy: Samferdselsdepartementet har nå innført krav om økt mønsterdybde på dekk for kjøretøy over 3500 kilo, og et særlig krav til vinterdekk på drivende og styrende hjul. Kravene vil gjelde både for norske og utenlandske transportører fra 15. november i år. Et gebyr for manglende vinterdekk skal gjelde fra samme dato.

Statens vegvesen vil dessuten fortsette å legge kontrollene av tunge kjøretøy vinterstid til steder vi vet problemer gjerne oppstår. Kontrollvirksomheten blir intensivert ved varsel om vær som kan skape problemer. Ved grensen mot Sverige og ved ferjeanløpene, skal det ved snøvær spesielt sjekkes dekkutrustning og transportdokumenter på tunge kjøretøy.

Obligatorisk brikke

Samferdselsdepartementet arbeider med forskrift som vil pålegge bruk av obligatorisk bompengebrikke i tunge kjøretøy over 3500 kg. Behandlingen av forslaget til forskrift er i sluttfasen. Det er ventet at forskriften kan sendes på offentlig høring i løpet av relativt kort tid.

BOMPENGER

Det bringer oss over på bompenger. Bompenger er en kostnad for næringslivet, det er det ikke tvil om. Bompengeandelen i nye prosjekter skal reduseres. Dette omfatter i hovedsak ikke bypakker og fergeavløsningsprosjekter. OG: det betyr ikke at ambisjonene for investering i infrastruktur reduseres.

Vi vil åpne for at nedbetalingstiden i bompengeprosjekter kan forlenges.

Og vi vil se på en samling av bompengeselskapene til ett eller få selskaper, med tanke på effektiviseringsgevinster.

Statlige garantier – lån i bompengeselskap med lavere rente.

TRAFIKKSIKKERHET

Viktigere enn det aller meste er det å få ned tallet på dødsulykker og hardt skadde i trafikken. Regjeringen vil legge til grunn en nullvisjon om at det ikke skal være drepte eller hardt skadde i det norske transportsystemet.

Vi vil øke sikkerheten på norske veger gjennom blant annet å bygge mer midtrekkverk og flerfeltsveger, som vi vet er svært effektive tiltak for å redusere tallet på dødsulykker.

En belønningsordning for sykkeltiltak og lokale trafikksikkerhetstiltak, blant annet for skoleveier, skal på plass.

KOLLEKTIVTRANSPORT OG JERNBANE

Jernbanen skal være et konkurransedyktig alternativ både for passasjerer og gods.

På godssiden er det avgjørende å se veg, jernbane og ikke minst nærskipstrafikk i sammenheng. Transportsystemet må behandles som en helhet. For godstrafikken er jernbanen svært viktig. Vi ønsker å overføre mer av godstrafikken til jernbane, blant annet for å frigjøre vegkapasitet.

Drift og vedlikehold må styrkes – regularitet blir viktig.

Vi vil gjennomføre en større reform i jernbanesektoren, der Jernbaneverket og NSB omorganiseres for å kunne prestere best mulig.

Jernbanen er svært viktig for pendlertrafikken. Kvalitet, tilgjengelighet og punklighet må bli bedre. For å få til dette vil vi øke investeringene, men også konkurransen.

Vi vil ha full utbygging av InterCity-strekningene i Østlandsområdet og ny jernbanetunnel under Oslo.

Også annen form for kollektivtransport blir viktig, ikke minst for å lette presset på innfartsårene til de store byene.

LUFTFART

Regjeringen vil føre en konkurranseorientert luftfartspolitikk basert på forståelse for at flytrafikken er en sentral del av det norske transportnettet. Der det er hensiktsmessig vil regjeringen bidra til færre, større og mer konkurransedyktige lufthavner.

KYST

Jeg nevnte i sted at transportsystemet må behandles som en helhet. Derfor har vi overført kystdelen av Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet. Det blir nå ett transportdepartement. Det gir oss et godt utgangspunkt for å se de ulike transportformene i sammenheng. Vi vil også legge til rette for at mer gods blir transportert på sjø. Det vil gi færre tunge kjøretøy på norske veger, noe som er bra for både trafikksikkerhet og miljø! Vi vil gå gjennom avgiftene, lovverket og ansvarsfordelingen for nærskipsfarten, og etter hvert fremme forslag om reduksjoner og forenklinger for å styrke nærskipsfarten.

Det vil bli utarbeidet en nasjonal havnestrategi. Vi vil gå gjennom oppgavene til blant annet Kystverket og Sjøfartsdirektoratet for å vurdere effektiviseringspotensialet.

Å styrke sikkerheten og beredskapen mot utslipp og ulykker til sjøs er et klart mål. Blant annet ønsker vi å styrke Redningsselskapet.I tillegg vil vi styrke oljevernberedskapen og legge frem en oppdatert stortingsmelding om sjøsikkerhet og oljevern.

---

Mange av disse punktene er overordnede. De som kjenner meg vet at jeg er svært opptatt av både tall og detaljer, men det er vanskelig å komme hit i dag og gå i dybden på alt vi skal gjøre. I stedet har jeg forsøkt å tegne det store bildet. Nå vil vi komme i gang med arbeidet, i dialog med ulike aktører, for å konkretisere dette ytterligere.En av de aller første oppgavene våre i departementet er å levere våre endringsforslag til den rødgrønne regjeringens budsjett for 2014, som ble lagt frem forrige mandag. Disse vil bli presentert i en tilleggsproposisjon som blir lagt frem 8. november.Jeg gleder meg stort til jobben som ligger foran oss, og til en konstruktiv og god dialog med alle dere. Innspill vil alltid være velkomne. Tusen takk for meg!