Debattinnlegg av samferdselsminister Hareide: Vi gir ikke fra oss råderetten over norsk jernbane

Nei, jeg har ikke feilinformert Stortinget! Igjen har professor Christoffer Conrad Eriksen og stipendiat Nils Gunnar Skretting ved Universitetet i Oslo gått løs på regjeringens framlegg til Stortinget om gjennomføring av EUs fjerde jernbanepakke (Aftenposten, 14. oktober).

Innlegget har kommet etter at jeg har svart på spørsmål fra Stortinget om lovgivningsmyndighet blir overført til Kommisjonen. I svaret mitt forklarte jeg at det er mulig å vurdere dette spørsmålet på ulike måter. Vi har i lov- og samtykkeproposisjonen beskrevet at dette har et element av myndighetsoverføring i seg. Samtidig vil EUs jernbanebyrå ERA være bundet av de reglene som følger av EØS-avtalen. Derfor mener jeg det ikke er riktig å karakterisere dette som ren overføring av lovgivningsmyndighet, men at det er mer naturlig å se på det som en del av overføringen av forvaltningsmyndighet til ERA. Lovavdelingen ser på dette som en del av overføringen av forvaltningsmyndighet, men skriver at det også er mulig å se det som en form for overføring av lovgivningsmyndighet, slik jeg også har nevnt i mitt siste svar til komiteen. Dette forholdet spiller uansett inn, men har blitt tillagt relativt begrenset betydning, i den samlede grunnlovsvurderingen. Det at vi fremstiller problemstillingen på en annen måte enn Eriksen og Skretting, kan jeg ikke se er å gi Stortinget uriktig og villedende informasjon.

La dette være klart for Aftenpostens lesere: Norske myndigheter vil også i fremtiden treffe de aller fleste beslutninger på jernbaneområdet. Vi gir ikke fra oss råderetten over norsk jernbane. ERA vil treffe vedtak på et teknisk område med et stort antall regler som gir lite rom for skjønn, basert på tilsvarende krav som i dag. Statens jernbanetilsyn skal treffe vedtak hvis virksomheten bare skal foregå i Norge og søkeren ønsker det.

Det er naturlig å sammenligne denne saken med det som gjelder på luftfartsområdet. Der har EU også et byrå som treffer enkelte beslutninger med virkning for Norge, basert på et omfattende teknisk regelverk som også skal ivareta felles sikkerhetshensyn. Vi mener også at vi holder oss innenfor EØS-avtalen, selv om dette medfører et unntak fra den såkalte topillarstrukturen. En sentral grunn er at det uansett vil være en involvering av norske myndigheter ved forberedelsen av de vedtakene EUs jernbanebyrå ERA skal treffe som har virkning for Norge, ved at de særnorske kravene skal vurderes av Statens jernbanetilsyn.