Flere avsporinger fra Myrli om jernbanen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Samferdselsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 01.09.2020
Svarinnlegg fra samferdselsminister Hareide, publisert i blant annet Folkebladet og Fremover, 1. september 2020.
Etter at Solberg-regjeringen overtok i 2013, har bevilgningene til jernbane økt med over 80 prosent, til 26,6 milliarder kroner før koronapandemien rammet oss. Antall togreiser i året har i samme periode økt med over 20 prosent, det vil si med mer enn 15 millioner reiser. Denne utviklingen er positiv for norsk jernbane, men transportpolitisk talsperson Sverre Myrli i Arbeiderpartiet er ikke fornøyd (Folkebladet, 3. august).
Myrli etterlyser flere tog, og da er mitt svar: De kommer på løpende bånd. De siste årene har flere enn 100 nye tog blitt satt inn i trafikk i hovedstadsområdet, på Gjøvikbanen og på Vossebanen. Flere togsett med plass til flere reisende og bedre komfort er på vei, blant annet til Trøndelag og lokaltrafikken i Oslo. Myrli ønsker seg også mer bygging av jernbane. Da jeg satt som leder av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget for ti år siden, snakket vi mer om å planlegge prosjekter enn å gjennomføre. Det pågikk stort sett ett stort prosjekt om gangen. Nå pågår det bygging flere steder samtidig, og stadig nye prosjekter planlegges.
Med mer detaljplanlegging de siste årene har det blitt avdekket forhold som øker utbyggingskostnadene enkelte steder. I planlagte traseer i Østfold er grunnforholdene mye dårligere enn tidligere antatt. Men når kostnadene da øker med 200 prosent, kan vi ikke uten videre sette spaden i jorda, slik Myrli gir inntrykk av å ønske. Da må vi ta en pust i bakken.
Myrli gjentar opposisjonens skremselspropagangda om at jernbanen skal privatiseres. Jeg deler ikke den oppfatningen, for det er ikke en eneste skinne eller stasjon som skal over i privat eie. Men vi har åpnet opp for at offentlige og private selskaper, utenlandske som norske, kan konkurrere på like vilkår om å tilby offentlig kjøpte tjenester.
Konkurransene om de tre trafikkpakkene som hittil er gjennomført, vil anslagsvis gi staten besparelser på om lag ti milliarder kroner de neste ti årene. Samtidig er de reisende gjennom strenge kvalitetskrav sikret et like bra eller bedre tilbud sammenliknet med tidligere. Myrli mener besparelsene er lek med tall, men er det lek med tall når Vy Tog de neste ti årene i gjennomsnitt skal betale staten 200 millioner kroner for å kjøre på Bergensbanen, mens staten med dagens avtale betaler Vy Tog 200 millioner kroner for å kjøre på Bergensbanen? En del av de innsparte midlene brukes for øvrig på elektrifisering av jernbanen i Trøndelag, noe som Myrli etterspør.
Myrli har ukritisk omfavnet avisoppslag i sommer om at togbilletter har blitt dyrere etter at nye operatører har overtatt driften av noen av togtilbudene. Jeg vil anbefale ham å gå inn på Jernbanedirektoratets nettsider. Der kan han lese at togbilletter ikke har blitt dyrere som følge av konkurransene. Til grunn for billettprisene i de nye avtalene ligger i all hovedsak de samme bestemmelsene som ved tidligere avtaler med Vy/NSB. Grunnen til at enkelte reisende har hatt problemer med å kjøpe billetter på noen strekninger, er et redusert togtilbud på grunn av koronahåndtering i kombinasjon med gradvis økende etterspørsel.
Jernbanereformen fra 2015 har medført den største organisatoriske endringen i jernbanesektoren siden Jernbaneverket ble skilt ut fra NSB i 1996. Myrli gir inntrykk av at organiseringen var bedre før. Men i tråd med samfunnsutviklingen må ulike samfunnssektorer få fornye seg. Jeg tror svært få savner tiden da bare Telenor (tidligere Televerket) tilbød telefontjenester og NRK var eneste norske tv-kanal.
Myrli klager over at tallet på direktører i jernbanesektoren har økt de siste årene. Det er ikke noe poeng i seg selv med verken veldig få eller veldig mange, men et hensiktsmessig antall direktører. Det er trolig flere direktører innen både telekomsektoren og tv-bransjen nå enn for 30 år siden på grunn av liberalisering av disse markedene, men jeg har ikke registrert at folk hisser seg veldig opp av dette. Brukerne er mest opptatt av å få gode tjenester. Med jernbanereformen har vi rigget norsk jernbanesektor for at flere reisende og mer gods kan transporteres på skinner.