Debattinnlegg av samferdselsminister Hareide: Uheldig å vedta bygging av Nord-Norgebanen uten et godt beslutningsgrunnlag

Jeg har ikke sagt nei til Nord-Norgebanen, men nei til å ta stilling før beslutningsgrunnlaget er vesentlig bedre. Noe annet er verken forsvarlig eller troverdig.

De siste dagene har debatten om Nord-Norgebanen gått varmt. Tirsdag sa Stortinget ja til et forslag fra SV og Sp om å «be regjeringen sette i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen». Jeg sa da at bygging av Nord-Norgebanen uten utredning og uten å vite kostnadsomfanget, er uforsvarlig og useriøst. Det mener jeg fortsatt. Vi trenger mer kunnskap og et bedre beslutningsgrunnlag.

Regjeringen prioriterer å utvikle nordområdene. I nord er det et stort potensial, blant annet for næringsutvikling. I januar i år bestilte regjeringen en konseptvalgutredning (KVU) om transportløsninger i Nord-Norge. Utredningen vil inneholde både en gjennomgang av samferdselsutfordringene i landsdelen, og forslag til hvilke infrastrukturløsninger som er best egnet til å dekke behovene – uavhengig om det er vei, jernbane, luftfart eller sjøtransport. De foreslåtte infrastrukturløsningene skal – dersom de blir realisert - bidra til bedre framkommelighet og transportsikkerhet i landsdelen, og binde Nord-Norge bedre sammen med resten av landet. Tiltakene skal være til det beste for både innbyggere og bedrifter, samtidig som løsningene sikrer at vi utnytter ressursene våre best mulig. Frem til tirsdag har også Ap vært enig i en slik utredning. Det er ikke lenge siden nestleder i Ap, Bjørnar Skjæran, uttalte at det ville være useriøst å bygge Nord-Norgebanen allerede nå.

Nord-Norgebanen vil være et viktig tema i konseptvalgutredningen, som etter planen skal være ferdig i 2023. Da kan vi på nytt ta opp spørsmålet om mer bane i Nord-Norge. Under en debatt i Stortinget om nordområdene nylig omtalte jeg også forslaget fra opposisjonen om å bygge Nord-Norgebanen som uansvarlig og useriøst. La meg understreke at jeg da la ordlyden i opposisjonens forslag til grunn – nemlig at vi uten videre bør sette spaden i jorda så snart som mulig for å realisere et kostbart jernbaneprosjekt. Banen mellom Fauske og Tromsø med mulig sidebane til Harstad vil minst koste mellom 100 og 200 milliarder kroner – trolig mer, i og med at kostnadsanslaget er heftet med stor usikkerhet. Det er uansett mye penger, tatt i betraktning av at regjeringen i Nasjonal transportplan 2022-2033 nylig foreslo i alt 400 milliarder kroner til jernbaneformål.   

Jeg har ikke sagt nei til Nord-Norgebanen, men nei til å ta stilling før beslutningsgrunnlaget er vesentlig bedre. I Norge har vi noe som høres litt kjedelig ut, men som egentlig er bra – og det er utredningsinstruksen. Kort fortalt betyr det at det skal foreligge et godt kunnskapsgrunnlag før politikere kan fatte viktige politiske beslutninger. Vi er ikke der ennå når det gjelder Nord-Norgebanen. Jernbanedirektoratet leverte et oppdatert innspill i 2019, men det var på et overordnet nivå.  

Skal vi ha en troverdig og realistisk samferdselspolitikk, må vi følge spillereglene for planlegging og utbygging av store infrastrukturprosjekter i samferdselssektoren. Det første skittet mot realisering av mer bane i nord er nettopp å gjennomføre en KVU, slik som regjeringen nå har satt i gang. Deretter er det flere runder, med blant annet kvalitetssikringer av foreslått konsept, oppdatering av prosjektkostnad etter detaljplanlegging, involvering av kommuner og andre berørte parter – før Stortinget eventuelt fatter en investeringsbeslutning. Dette sikrer en nasjonal, demokratisk forankring før spaden settes i jorda.   

Jeg er altså ingen motstander av mer jernbane i Nord-Norge, og regjeringen følger selvsagt opp vedtak som flertallet av de folkevalgte på Stortinget vedtar. Men jeg er opptatt av at vi i forkant av en eventuell realisering av Nord-Norgebanen følger ordinære spilleregler og prosesser. Opposisjonens vedtak om å realisere banen vil bryte fundamentalt med alt dette. For å redusere usikkerhet og unngå kostnadsøkninger i prosjekter, er det nødvendig med bedre planlegging. Vi behøver bedre beslutningsgrunnlag, ikke dårligere som dette vedtaket vil innebære. Noe annet vil være å holde befolkningen for narr.