Debattinnlegg: En utbygging som tar hensyn til matjorda
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Samferdselsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 08.04.2021
Av: Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad, Samferdselsminister Knut Arild Hareide
Debattinnlegg av samferdselsminister Knut Arild Hareide og landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Publisert i Nationen 7. april 2021.
Vi skal ta godt vare på matjorda vår framover. Vi anser fortsatt dyrka mark som hellig grunn å regne, selv om man kan få inntrykket av det motsatte når man leser kommentaren til Eva Nordlund 22. mars.
Matjorda vår er gull verdt. Det er den viktigste ressursen for en levende norsk matproduksjon, både for oss i dag og for framtidige generasjoner. Det er jorda vi lever av, og den skal vi ta vare på. Nordlund beskriver bygging av nye veier som en alvorlig trussel mot dyrka mark. Her har vi et behov for å nyansere.
Jordvernet står sterkt, og regjeringen følger opp Stortingets mål om at omdisponering av dyrka mark skal begrenses til maksimalt 4000 dekar innen 2020.
Regjeringens nasjonale jordvernstrategi har bidratt til å øke oppmerksomheten og bevisstheten rundt viktigheten av jordvernet. Nå vedtar kommunene å omdisponere mindre enn tidligere. I 2019 ble det totalt omdisponert om lag 3 700 dekar. Det er under halvparten av det som ble omdisponert ti år tidligere, i 2009.
I 2019 ble 400 av de 3 700 dekarene omdisponert til riksvei og jernbane. I NTP-en fra den rødgrønne regjeringen i 2013 var det lagt opp til riksvei- og jernbaneprosjekter som ville bygge ned 750 dekar hvert år. Det tegner et annet bilde av infrastrukturutbyggingen og konsekvensene for matjorda før og nå enn det Nordlund forsøker å tegne. I 2019 ble det for øvrig gitt tillatelse til å nydyrke 27 500 dekar. Det er også betydelig høyere enn ti år tidligere i 2009.
Gode og trygge veier er en helt sentral del av distriktspolitikken. Det er viktig for både folk og næringsliv i distriktene. Derfor skal vi fortsatt bygge veier som knytter by og land tettere sammen. Men vi ønsker å gjøre dette uten å beslaglegge store mengder matjord.
I ny nasjonal transportplan legger vi også opp til at det skal utbedres 13 strekninger de neste seks årene. Ved å gjenbruke deler av veien istedenfor å bygge nytt, så bidrar vi til å gjøre inngrepet i areal og natur mindre. Samtidig som at det bygges en bedre og mer trafikksikker vei for folk i distriktene for en rimelig penge.
Nasjonal transportplan i år er basert på prinsippet om porteføljestyring. I stedet for at vi binder oss til metoder som går ut på dato, så får fagfolkene i oppgave å finne de mest optimaliserte løsningene for et prosjekt. Vi politikere skal altså være litt mer politikere og litt mindre vei-ingeniører rett og slett. Det betyr at den konkrete utformingen av et prosjekt kan endre seg i løpet av planperioden.
Derfor finner man heller ikke røffe anslag på nedbygging av dyrka mark for prosjekter i Nasjonal transportplan. Nettopp fordi dette kan endre seg i takt med behov og teknologiske løsninger.
Likevel er vi enige om at det er behov for å ha et godt grunnlag for å diskutere omfanget av arealbeslag også fra riksveier og jernbane.
I alle prosjekter må vi bestrebe oss på å finne løsninger som minimerer behovet for å bygge på dyrka mark. Vi skal fortsette å verne om den dyrebare matjorda framover. Med oppdatert jordvernstrategi, som er under arbeid, kommer det oppdaterte tall for jordvern og med det vil vi bidra til å legge grunnlaget for en offentlig diskusjon. Matjorda er det vi lever av, og den må vi ta vare på.