Statssekretær Tom Cato Karlsens tale på årskonferansen til BarentsWatch

Sjekkes mot framføring

Jeg vil starte med å takke for muligheten til å innlede på årskonferansen 2015. Og for meg er dette en god anledning til å lære mer. Jeg skal derfor være med i hele dag og gleder meg til å høre om de forskjellige tjenestene!

BarentsWatch har som målsetning å samle, utvikle og dele kunnskap om hav- og kystområdene.

Videre skal BarentsWatch utvikle infrastruktur for å dele informasjon - informasjonsdeling er en forutsetning for samarbeid. Samarbeid og deling av informasjon fører til ny kunnskap. Og nettopp kunnskap gir oss en bedre mulighet til å forvalte våre hav- og kystområder enda bedre.

Dette er veldig i tråd med verdigrunnlaget for regjeringsplattformen:

"Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Samfunnet må bli mindre byråkratisk. Regjeringen vil bidra til en enklere hverdag for folk flest. Mer makt og myndighet må overlates til lokalsamfunnet. Regjeringen vil motarbeide sløsing med offentlige midler, og prioritere økt gjennomføringskraft høyt."

BarentsWatch gir et viktig bidrag til mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser – ved at etatene i større grad samkjører seg og deler informasjon mellom seg. BW bidrar til forenkling ved at den enkelte kan få informasjon direkte inn på egne PCer og mobiltelefoner. Det gjør hverdagen enklere for folk flest – i tråd med regjeringens politiske plattform.

I rapporten ”Nordkloden” påpeker Statsminister Erna Solberg at Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Med økende aktivitet og interesse for disse områdene, er det viktig at Norge har best mulig kunnskap og oversikt.

I rapporten nevnes BarentsWatch som et av Regjeringens tiltak for å videreutvikle infrastrukturen i nord.

BarentsWatch initiativet skal også sikre et bedre samarbeid blant offentlige etater og private organisasjoner om hav og kyst. I dette arbeidet er BarentsWatch et pionerprosjekt, både nasjonalt og internasjonalt, og jeg vet det er lagt mye tid og ressurser i å få på plass dette samarbeidet.

BarentsWatch jobber for å holde seg oppdaterte på andre internasjonale initiativ som har likhetstrekk med vårt prosjekt. Vår erfaring er at BarentsWatch er kommet langt sammenlignet med andre initiativ.

Gjennom årskonferansen er det viktig for BarentsWatch å vise frem de konkrete tjenestene som er utviklet. Men det er også viktig å belyse bakgrunnen for tjenestenes eksistens, og si noe om viktigheten og forankringen av BarentsWatch.

BarentsWatch har alltid hatt en sterk forankring både i denne og forrige regjering, synliggjort blant annet gjennom rapporten Nordkloden. Fiskeriministeren har også benyttet seg av kart utviklet av BarentsWatch i sine presentasjoner om Fiskerikriminalitet. Denne tydelige forankringen er viktig for legitimiteten til prosjektet i møte med alle samarbeidspartnerne.

Og: det er helt avgjørende for BarentsWatch at man får til et godt samarbeid med involverte departement og etater.

Selv om BarentsWatch ble startet som en del av Norges nordområdesatsing – har den i dag en rolle langt utover nordområdene, - og langt utover Samferdselsdepartementets sektoransvar. Et bredt og godt samarbeid mellom mange departement og mange etater er en forutsetning. Dette er spennende og krevende. Potensialet er uten tvil kjempestort!

Alle temaene på dagens program er viktige samarbeidsområder hvor BW vil bidra til forenkling, både for myndighetene – men også for næringsaktører og andre sjøfarende.

Et eksempel på dette er FiskInfo.

Den første versjonen av FiskInfo, ble lansert av fiskeriministeren på fiskebåts (Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for den norske havfiskeflåten) årsmøte i februar i år. Dette er en elektronisk tjeneste for næringen, og som gir fiskerne viktig informasjon «rett på brua».

FiskInfo sørger for at digital distribusjon av viktig informasjon kan integreres i fiskernes fagsystemer som kartplotteren. I første omgang kan redskapsposisjoner, iskant, havbunnsinstallasjoner, planlagt og pågående seismikk lastes ned på kartplotteren. Slik sparer man både tid, arbeid og penger. Man reduserer også risikoen for uhell, gjennom å gi sikrere og raskere informasjon.

Tjenesten er drevet frem av næringen og finansiert av næringen gjennom Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond - FHF.  Ikke minst har flåten vært en aktiv part i utviklingsarbeidet

FiskInfo er et eksempel - til etterfølgelse - på hvordan et samspill mellom ulike aktører og tjenester kan gi helt konkret nytte for en næring.

FiskInfo er også et eksempel på at det er mulig å skape et bedre og enklere samspill mellom privat og offentlig sektor.

BarentsWatch vil bidra til at FiskInfo får nytteverdi for andre fartøytyper, og andre operasjoner på og ved havet. Relevante brukere fra maritim-, og olje- og gass-næringen vil bli involvert etter hvert. 

En helhetlig løsning for distribusjon av informasjon til fiskeflåten og etter hvert andre brukere på havet, bidrar til trygghet, besparelser og forenkling hos aktørene. Dette er et eksempel på hva som inkluderes i begrepet e-navigasjon.

Med e-navigasjon menes "electronic og enhanced " navigasjon. Dette betyr bl.a. at bedre og forenklede informasjonstjenester skal leveres fra land til skip.

I IMO har det som kjent vært jobbet lenge med å utvikle e-navigasjon. I den strategiske implementeringsplanen som IMO har vedtatt, har det blitt prioritert å gå videre med løsninger som knytter skip og land sammen på en helhetlig måte.

Et godt eksempel på e-navigasjon er utvikling av bølgevarsel langs kysten. BarentsWatch formidler informasjon fra Kystvakten, Metrologisk Institutt og Oljedirektoratet. Denne gjøres tilgjengelig gjennom kommersielle fagsystemer og kartplottere. Jeg regner med at vi får høre mer om dette senere i dag.

Det er viktig for meg at Barents Watch ikke skal være en konkurrent til kommersielle interesser. BW skaper derimot muligheter for nye produkter og tjenester. Det er rom for industriell produktutvikling og applikasjoner i samarbeid med BarentsWatch og Kystverket. For eksempel bruker Dualog og Furuno data fra BarentsWatchs tjenester for å forbedre sine egne produkter.

Fiskeridirektoratet og Kystverket vil i løpet av høsten –etablere en egen analyseenhet i Vardø. Sporing og samhandling vil bli viktig her – noe Gunnar Stølsvik fra Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA) vil orientere mer om.

Etalering av en slik analyseenhet i Vardø vil styrke arbeidet med analyse av og systematisering av den informasjonen som til daglig observeres ved trafikksentralen. Her så det tidligere Fiskeri- og kystdepartementet muligheten til å samordne data mellom Kystverket og Fiskeridirektoratet for blant annet å styrke overvåkingen av ulovlig fiske.

Oppgavene til analyseenheten vil først og fremst knyttes til etatenes egne ansvarsområder –bl.a. å avdekke ulovlig fiske, transport av ulovlig fisk og avvik fra regelverk og prosedyrer for transport av farlig og forurenset last. Det er imidlertid sannsynlig at enheten gjennom systematisk analysearbeid vil avdekke informasjon som er interessant også for andre offentlige etater.

Ønsket om et felles ressursregister er ikke ny. I BarentsWatch-arbeidet kom dette frem relativt tidlig. Et ressursregister vil kunne inkludere oversikt over fartøyer og andre ressurser som er tilgjengelige i en krisesituasjon – noe som er viktig i en situasjon hvor for eksempel liv står på spill. I første omgang er dette blitt tydelig i forhold til hovedredningssentralenes behov under en redningsaksjon. Men det er også et poeng at ulike instanser som politi og brannvesen og kystverket har tilgang på samme informasjon i en krisesituasjon

Gjennom BarentsWatch har behovet for – og potensialet for – utvikling av et felles ressursregister for de operative etatene blitt veldig tydelig. Det å få utviklet et verktøy som gjør arbeidet i en akuttsituasjon enklere og mer effektivt er jo åpenbart viktig – og noe samfunnet bør ha på plass.

Det er interesse for utvikling av et felles ressursregister som favner både sjø og land.

Et ressursregister må imidlertid driftes – og det må fastlegges en driftsorganisasjon. Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet og eventuelt andre departementer vil sammen se på dette.

Spørsmål om drift og vedlikehold er et spørsmål som er aktuelt for flere av tjenestene BarentsWatch utvikler – og er et spørsmål Samferdselsdepartementet som ansvarlig departement – sammen med departementsgruppen - vil gå inn i.

Ambisjonen med BarentsWatch er svært omfattende:

Allerede i dag går BarentsWatch langt utover samferdselsdepartementets ansvarsområder – dette er et tverrsektorielt samarbeid i ordets rette forstand. Krever omfattende samarbeid på alle nivå – og det er spennende å være med å styre dette.

Dessuten må vi se nærmere på hva BarentsWatch skal være. Skal BarentsWatch drifte eller bare utvikle? Dersom førstnevnte er svaret, ja, da må vi tak i rammebetingelsene for prosjektet og omforme det slik at det blir hensiktsmessig.

Vi vil se på organiseringen av BarentsWatch på alle plan.  

Og vi skal ikke se bort fra at helheten av BarentsWatch blir mer enn summen av enkeltdelene!

Jeg ser fram til å lære mer om hvordan BarentsWatch vil utvikle disse nye tjenestene i løpet av konferansen – og gleder meg til å følge det videre arbeidet i prosjektet!