Tar grep for større kunnskap om havene

Bergen har i dag et av verdens største forskningsmiljø innenfor et bredt spekter av marin forskning. Her ligger Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Nansensenteret og Uni Research som er deltakerne i samarbeidet om Hjortsentret. Fagmiljøet har et omfattende internasjonalt nettverk og er i en unik posisjon til å ta internasjonal ledelse i forskning på marin økosystemdynamikk.  

- Regjeringen har kunnskapssamfunnet som ett av sine aller viktigste mål. Gjennom å satse på kunnskap og kompetanse, legger vi fundamentet for fremtidig verdiskapning. Etableringen av Hjortsentert, der «det beste fra de beste» fra fire ulike kunnskapsmiljøer samles i et nytt forskningssenter, er noe vi ønsker velkommen, sier statsminister Erna Solberg. 

Satsingen betyr en styrking av Norges posisjon som ledende marin forskningsnasjon, for det tverrfaglige marine forskningssamarbeidet nasjonalt så vel som internasjonalt. 

- Marin forskning har alt å vinne på å samle utvalgte deler av den marine forskningen for å øke evnen til å forstå, måle og å forutsi endringer i miljø- og ressurser i verdens hav- og kystområder, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. 

Verdenshavene  og kystområdene er et viktig fødegrunnlag for verdens voksende befolkning, som i følge FN sannsynligvis vil øke fra sju til nærmere ti milliarder frem mot 2050. Forskning som kan bidra til bærekraftige uttak fra havområdene vil være avgjørende for tilstrekkelig tilgang på føde. 

Forskningssentret har fått navn etter Norges første havforskningsdirektør og grunnleggeren av moderne fiskeriforskning, Johan Hjort (1859-1948). Hjort innførte ideer og tok i bruk metoder som er sentrale i dagens havforskning. Han bidro dessuten til at Det internasjonale råd for havforskning ICES ble etablert. 

Til sammen vil det inngå ca. 40 forskerårsverk fra de fire fagmiljøene i det nye Hjortsenteret.