Norge slutter seg til FNs migrasjonsplattform

Det er 258 millioner internasjonale migranter i verden. Dårlig regulert migrasjon skaper betydelige utfordringer. Økende irregulære migrasjonsstrømmer, for eksempel gjennom ulovlige grensepasseringer og personer som mangler dokumentasjon, preger den politiske dagsorden i mange deler av verden. Med befolkningsøkning, klimaendringer, krig og konflikt trenger verdenssamfunnet generelle kjøreregler for mottager-, transitt- og opprinnelsesland.

– Regjeringen har hatt klare budskap i forhandlingene i FN om plattformen. Vi har vært opptatt av å få til ordninger for retur, at vi fortsatt kan skille mellom lovlige og ulovlige innvandrere. Plattformen er ikke juridisk bindende, og det er fortsatt nasjonale myndigheter som har kontroll over egen innvandringspolitikk, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Vi er fornøyd med å ha fått gjennomslag for mange av våre prioriteringer. Likevel skulle vi gjerne sett at plattformen gikk enda lengre på enkelte områder, for eksempel nye steg på retur og systemer for å begrense eksport av velferdsytelser. Men dette er den plattformen man har greid å komme til bred enighet om internasjonalt, og den vil styrke muligheten for videre samarbeid. Et tettere samarbeid med opprinnelseslandene vil gjøre vårt arbeid med å returnere dem som har fått avslag enklere, sier Solberg.

Hun understreker at for Norge er det viktig at plattformen har bred oppslutning internasjonalt. Alle de nordiske landene, samt nære samarbeidsland som Tyskland og Storbritannia vil slutte seg til plattformen.

Fremskrittspartiet (Frp) fikk ikke gjennomslag for sitt primærstandpunkt om ikke å slutte seg til plattformen.

– For Frp er det avgjørende at regjeringen beholder alle verktøy for å kontrollere innvandringen. Det er usikkert hvilket press vi utsetter Norge for ved å slutte oss til plattformen. Derfor mener FrP at regjeringen bør være føre var, og ikke slutte seg til plattformen. Selv om plattformen sier at landenes handlingsrom ikke skal begrenses, kan både FN og andre land finne elementer i plattformen for å legge press på innvandringspolitikken. Det er en usikkerhet vi mener det er viktig å synliggjøre gjennom en dissens, sier finansminister Siv Jensen.

Finansministeren understreker at når regjeringen slutter seg til plattformen blir det viktig for Frp at den brukes for å fremme norske interesser som rask retur og samarbeid.

– Slik kan vi få stoppet strømmen av migranter fra Afrika til Europa. Vi må fortsatt sikre en streng og ansvarlig innvandringspolitikk i Norge, sier Siv Jensen.

Tilslutning til plattformen behandles på vanlig måte og skal dermed ikke vedtas i statsråd. Dersom saken skulle vært behandlet i statsråd, ville Frp tatt formell dissens, slik det har vært gjort i enkelte saker i tidligere regjeringer.

– Global migrasjon er en av de største utfordringene verden står ovenfor de neste årene, og det er helt avgjørende at vi finner løsninger i fellesskap mellom land. Derfor er plattformen fra FN viktig. For Norge er det helt naturlig å være med på dette internasjonale samarbeidet, både for å ta vår del av et globalt ansvar, og for å opprettholde kontroll over våre egne grenser, sier kulturminister Trine Skei Grande. 

Ikke juridisk bindende plattform

Plattformen er ikke juridisk bindende. I stedet framhever den at hvert enkelt land har selvstendig rett til selv å fastsette sin innvandringspolitikk og sine regler for hvilke utenlandske borgere som skal ha rett til innreise og opphold. Plattformen angir en rekke mål for en bedre migrasjonshåndtering, og konkrete tiltak for å fremme målene. Landene som slutter seg til plattformen, forplikter seg politisk til de generelle målene. Mange av tiltakene er rettet inn mot land som i liten grad har utviklet gode ordninger for migrasjonshåndtering. De konkrete tiltakene må vurderes ut fra hvilken migrasjonspolitisk situasjon de enkelte landene befinner seg i. Det er i stor grad opp til hvert enkelt land å avgjøre hvordan man forholder seg til disse tiltakene i plattformen.

– Norge har allerede gode ordninger for å håndtere migrasjon. Derfor vil mange av tiltakene ikke være relevante for oss. Vi vil fortsette med den regulerte og kontrollerte innvandringen til Norge og beslutter selv hvem som skal få opphold her. Vi legger til grunn at vi ikke påtar oss noen forpliktelser til å liberalisere innvandringspolitikken, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara.

Plattformens målsetting er bedre håndtering av dagens globale migrasjonsutfordringer. Det avgjørende for Norges tilslutning er at plattformen kan bidra til at all internasjonal migrasjon skjer på lovlig måte og i ordnede former. FNs migrasjonsplattform gir et rammeverk for et tettere samarbeid med opprinnelsesland. Dette er viktig for å få til retur av personer som ikke får opphold i Norge.

Norge vil avgi stemmeforklaring

Norge vil slutte seg til, men finner det nødvendig å klargjøre hvilken forståelse av teksten Norge legger til grunn på en rekke punkter. Dette vil Norge også tydeliggjøre i form av en stemmeforklaring til FN.

• Plattformen tillater landene selv å regulere innvandringen. Selv om plattformen anerkjenner at alle migranter, både de regulære og de irregulære, har grunnleggende rettigheter og at disse må respekteres fullt ut, tillater den landene å forbeholde visse rettigheter og velferdsgoder til de regulære migrantene.

• Plattformen har som mål at landene skal ha gode og fleksible regler for regulær migrasjon. Dette gjelder både for arbeidsmigranter og familiegjenforening. Norge legger her til grunn at våre regler allerede gir gode muligheter for å fylle behovet for utenlandsk arbeidskraft og er i samsvar med folkerettens bestemmelser om retten til familieliv. Vi anser derfor at plattformen ikke gir grunn til å endre de norske reglene på disse områdene.

• Plattformen aksepterer at landene noen ganger må bruke tvangsmidler for å kontrollere migrasjonen. Fra norsk side legges det til grunn at internering av utlendinger kan være nødvendig i noen tilfeller, også av mindreårige, men da som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.

• Plattformen bygger på at alle land har en folkerettslig forpliktelse til å ta tilbake egne borgere som er nektet opphold i andre land, og forplikter landene politisk til å samarbeide om retur. Inngåelse av tilbaketakingsavtaler nevnes som et godt eksempel på tiltak for å nå målet om bedre samarbeid om retur. Dette er et element i plattformen som Norge aktivt vil ta i bruk.

• Plattformen legger opp til at landene skal gjøre det mulig for migranter å nyttiggjøre seg opptjente velferdsgoder i de tilfeller de velger å flytte til andre land. I mange land har migranter sterkt begrensete velferdsgoder, og det er strenge regler for eksport. Norge anser det som urimelig å tolke plattformen dithen at migranter skal få utvidet eksportadgang for norske velferdsgoder.

Norge deltar 10. desember på høynivåmøtet i Marrakech der FNs migrasjonsplattform skal vedtas. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Marianne Hagen, deltar for Norge på møtet.