75 år siden frigjøringen av Øst-Finnmark

H.M. Kongen, statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov deltar alle under 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark i Kirkenes fredag 25. oktober. Regjeringens minnemedalje vil tildeles norske og russiske veteraner for deres innsats under andre verdenskrig.

– I dag hedrer vi alle de som bidro til frigjøringen. Vi viser vår takknemlighet overfor de ofre sovjetiske soldater, sjøfolk og flygere la ned for vår frihet, sier statsminister Erna Solberg.

Befolkningen i Finnmark og Nord-Troms var utsatt for noen av de mest dramatiske hendelsene i norsk historie. Da tyskerne trakk seg tilbake i oktober 1944 ble Finnmark satt i brann. I Kirkenes sto bare 28 av 1000 hus igjen. Ved Rørbua søkte flere tusen mennesker inn i gruven for å skjule seg for nazistene. Klokken 02:15 natt til 25. oktober tok fire sovjetiske soldater seg inn i gruvegangene, med det sterke budskapet: "Dere er fri. Dere kan heise det norske flagget." Frigjøringen av Finnmark var en del av det allierte samarbeidet som nedkjempet Nazi-tyranniet.

- Vi må aldri tillate oss å glemme denne viktige delen av vår felles historie, som forplikter oss til å arbeide for fred, frihet, menneskeverd og samarbeid over landegrensene, sier statsministeren. 

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er glad for å kunne ta imot utenriksminister Lavrov i Kirkenes på en så viktig historisk dag.

- Det er gjennom fortsatt samarbeid vi best kan hedre minnet til alle de som bidro til frigjøringen av Øst-Finnmark. Vi har bygget opp et godt og bredt samarbeid med Russland, ikke minst her i nord. Det gode folk-til-folk samarbeidet betyr mye, og vårt naboskap er viktig for Norge. Det er viktig å opprettholde dialogen med Russland, også på områder der vi er uenige, sier utenriksministeren.

- Frigjøringen av Finnmark var en del av det omfattende, allierte samarbeidet som lå bak hevingen av okkupasjonen. Samspillet mellom britisk vilje til å kjempe da de sto alene, amerikansk industriell kapasitet og sovjetiske, menneskelige ofre, var sterkt medvirkende til at det gikk så bra som det gikk, sier statssekretær i Forsvarsdepartementet, Tone Skogen.