Spørsmål og svar fra regjeringens andre pressekonferansen for barn

• Se pressekonferansen i opptak

Hvor mange år tar det før covid-19 er borte?
(Fra Aria (8 år) fra Molde.)

Det er litt vanskelig å svare på, for vi vet jo ikke om det noen gang kommer til å bli helt borte. Det kan hende det ikke blir så farlig lengre. Mange av tiltakene vi har innført nå, må vi leve med i en god stund. For eksempel å holde avstand, og vaske hendene, mye av det vi gjør for å sørge for at smitten blir mindre. Vi jobber med å få fram en vaksine. Det er det mange flinke forskere som jobber med i hele verden, og Norge gir penger til forskningsarbeid på det, men det kan ta tid før vi har en vaksine. Får vi det, så vil det være mulig å vaksinere de som er mest sårbare, og da kan det være at det blir litt mer som en vanlig influensa om vinteren, der noen blir syke, men ikke så mange som det er nå.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Hvorfor er det trygt for små barn å gå på skole og barnehage når store barn må være hjemme?
(Fra Emilie (9 år) fra Harstad.)

Det skjønner jeg at kan være litt forvirrende. Det er trygt for alle barn. Grunnen til at vi har sagt at de minste skal starte først er fordi det ikke skal bli så mange barn på skolen samtidig. Da vi skulle velge om det skulle bli de yngste eller de eldste fant vi ut at det er de yngste som trenger det mest. Hvis det er noen 5. – 6. klassinger som ser på, som er faddere for yngre elever, eller har småsøsken, så vet dere at dere klarer litt mer skolearbeid på egenhånd, mens de yngste barna trenger mere hjelp. Derfor syns vi det var viktig at de starter først.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Vet du om skolene åpner før 18. mai, for da skal mamma, søsteren min og jeg flytte, og vi vil si ha det til gamleklassen?
(Fra Marie (12 år) fra Skreia.)

Jeg skulle ønske at jeg kunne gitt klare svar til alle som lurer på når de kan begynne på skolen igjen. Det kan vi dessverre ikke gjøre ennå. Målet er at alle skal begynne før sommeren, men vi vet ikke akkurat når, og det jobber vi med nå. Jeg håper virkelig at du får sagt hadet til gamleklassen din, for det er kjempeviktig. Om du får gjort det før 18. mai, eller etterpå, om dere gjør det fysisk eller kanskje digitalt. Det er i hvert fall viktig å få sagt hadet til gode venner.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Får vi bli med hjem til venner etter skolen?
(Fra Benedikte (10 år) fra Narvik.)

Ja, det kan du, men da er det viktig å huske på å holde avstand, og helst være sammen ute. Da kan du være ikke være flere enn fem lekekamerater som du har gjennom hele perioden. Det gjelder uansett hvor gammel du er. Da må dere huske å vaske hendene før, under og etter besøk.
(Fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.)

Er korona farlig for dyr – for jeg har en katt som er veldig mye ute – kan den bli smittet?
(Fra Ronja (9 år) fra Skien.)

Nei, med det vi vet nå, så tror vi ikke at dyr blir smittet. Katten din kan trygt være ute, og du kan gå på tur, og du kan trygt kose med den når den kommer inn igjen til deg.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Når begynner skolen for de i 5. til 7. klasse, og må de i 1. til 4. klasse få fri da?
(Fra Nathalie (10 år) fra Haugesund.)

Vi har ennå ikke bestemt det. Vi må se litt hvordan det går nå, og få øvd oss litt. Nå skal vi gi klare regler for hvordan man skal ha det når skolen åpner. De kommer på mandag, og så får lærerne og rektor en uke på å forberede seg godt. Da kommer 1. til 4. klasse inn, så det ikke er alt for mange der samtidig, og så finner vi ut en måte å gjøre det på. Så håper jeg at det fungerer såpass godt at også 5. til 7. kan komme om ikke alt for lenge.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Kan vi besøke bestemor og bestefar i Tyskland når det er sommerferie?
(Fra Nila og Clara (7,5 år) fra Haugesund.)

Det er to måneder igjen til sommerferien, så vi vet jo ikke helt hvordan reglene kommer til å være da. Men jeg tror vi må forberede oss på at vi faktisk ikke kan reise utenlands i ferien. Heldigvis finnes det veldig mange måter å holde kontakten på – for eksempel Skype, telefon brev og e-post, alt mulig. Og så kan det jo hende at det blir litt lettere. Tyskerne er ikke så hardt rammet, men jeg tror ikke noen av oss tør å planlegge for utenlandsferie denne sommeren ennå. Fortsatt må vi sørge for at smitten ikke sprer seg.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Når 1. til 4. klasse begynner på skolen, kan 5. til 7. klasse være med sine venner normalt igjen i stedet for å holde en meter avstand?
(Fra Ada (10 år) fra Bergen.)

Noe av det jeg savner mest er å kunne få en klem fra flere enn mine egne barn, og møte andre enn min egen familie, og jeg skjønner veldig godt at dere savner det. Men vi må huske på at det vi har gjort nå har vært litt kjedelig, men det har virket, for det har gjort at ikke så veldig mange har blitt syke, og da er det viktig at vi fortsetter med det. Det er nesten enda viktigere at vi fortsetter med det når vi samtidig åpner skolene og barnehagene. Så de samme reglene vi har fulgt i ukene som har gått må vi fortsatt følge.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Jeg lurer på om man kan spille straffekonk i fotball hvis keeper har med ballen, får han da lov til å ta den med henda hvis de andre bare tar i ballen med føttene og holder to meter avstand og vi er færre enn fem?
(Fra Erwin (9 år.)

Ja, det kan du. Jeg er imponert over hvor godt du har lest reglene. Jeg mistenker nesten at du skal bruke svaret til å få lov å spille straffekonk. Det er som du sier veldig viktig at en bare er fem stykker, holder fem meter avstand. Når man tar på ballen, fører man smitte videre, så derfor må man ha med egne keeperhansker, og så må man ikke gjøre som man av og til gjør, spytter i hanskene for å få bedre grep. Og så er det bare den ene som kan ta i ballen. Så når ballen forsvinner litt utenfor banen, så må man bruke beina, hvis det ikke er keeperen som henter ballen.
(Fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.)

Når kan basket og tennis og sånne aktiviteter begynne igjen?
(Fra Jakob (12 år) fra Sandvika.)

Det vet vi ikke ennå. Det er forskjell på om man må ta på ballen, eller om man kan tilpasse reglene litt. Basketball er jo vanskelig å spille på vanlig måte, men man kan jo for eksempel ta med hver sin ball og spille på én kurv. Og så ser jeg på de forskjellige nettsidene til basketball, fotball og tennis, så har de tips til hvordan vi kan spille på en litt annen måte.
(Fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.)

Hvordan blir det når skolen begynner igjen - må vi holde to meter fra hverandre i klasserommet og hva når læreren skal hjelpe oss?
(Fra Hedda (12 år) og Elise (7 år) fra Halden.)

Nå jobber vi med å lage reglene som skal gjelde når skolen åpner. De reglene blir klare mandag i neste uke. Da sitter det lærere og rektorer, og eksperter på helse, sammen og lager reglene, slik at det blir trygt, og dere skal få lære, og ha god kontakt med lærerne deres.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Når vi kommer tilbake til skolen, skal vi ha friminutt, siden det kan smitte så fort?
(Fra Chiansa (10 år) og Amilia (8 år) fra Kolbotn.)

Fortsatt er det mye vi ikke vet, og vi vet mer neste uke, men det er klart at dere må ha friminutt. Det er viktig med frisk luft, det er viktig med pauser, og det kan godt hende noen av dere skal ha mer uteskole enn dere er vant med. Det kan godt hende skoledagen blir litt annerledes, noen av dere skal kanskje være i andre lokaler. Dette jobber vi med å finne ut av, men friminutt er viktig.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Får jeg lov til å komme til Norge på sommerferie?
(Fra Kaiakena (9 år) fra Fuerteventura på Kanariøyene.)

Det er jo litt tidlig å vite hvordan sommerferien blir. Alle som er norske statsborgere har lov til å komme tilbake til Norge. Det som kan være litt vanskelig nå er at det går få fly, så det kan være vanskelig å komme seg fysisk til Norge. Men hvis du får et fly er det en ting som gjelder i dag, som kanskje kommer til å gjelde i sommer: Hvis du kommer til Norge fra utlandet må du fjorten dager i karantene. Det betyr at du må være inne i huset ditt, eller et annet sted i fjorten dager for å se om du har med deg sykdom fra der du kom fra. Så det kan være litt kjedelig de første fjorten dagene, men hvis flyet går, og du tåler fjorten dager i karantene, så kan du fint komme til Norge.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Kommer sommeren til å bli ødelagt på grunn av koronaviruset?
(Fra Emma (10 år) Stavanger.)

Nei, men den blir annerledes. Det er mye å gjøre. Jeg tror nok at et blir lov å reise litt rundt i Norge. Hvor stort og hvor mye, må vi se på. Hvis vi er kjempeflinke og klarer å holde smitten nede, og alle barn forteller alle voksne at de må være kjempeflinke, så kan vi nok reise rundt i Norge og gjøre ting. Jeg var for eksempel i Stavanger i fjor og gikk på Preikestolen. Det var en veldig fin tur. Det er mange fine steder å gå, mange flotte strender, mange steder å bade i Norge, men du må holde avstand, så alle kan ikke ligge på den samme stranden. Vi må finne andre steder å være enn alle andre. Men jeg tror vi får en fin sommer i år også.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Vi lurer på når vi kan ha bursdagsselskap for hele klassen?
(Fra Øydis (9 år) fra Tu på Bryne)

Det vet vi dessverre heller ikke. Jeg har sett at det er mange som feirer bursdag digitalt, og finner kreative måter å gjøre det på. Jeg har en god venn som ble 40 år, og dattera hans ble 8 på samme dag. Da hadde gledet seg veldig til å ha bursdagsselskap, men kunne ikke ha det. Da tok mammaen å kontakt med alle naboene, og fikk de til å gå ut på verandaen slik at da pappaen og jenta gikk en tur, så klappet alle, og sang bursdagssanger og heiet på de. Det syns jeg var veldig flott og kreativt. Hvis du har noen venner som har bursdag snart, og du vet de hadde gledet seg til å invitere hele klassen, og ikke kan gjøre det, så kanskje en kan tenke på noen slike ting, for å glede andre.
(Fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.)

Vil koronaviruset vare i hele 2020?
(Fra Sofia (11 år) og Ella (11 år) fra Stavanger.)

Det vet vi fremdeles ikke, men det vil nok vare en god stund. Og så er det, som statsministeren sier, veldig viktig hvordan vi oppfører oss. Hvis vi er veldig flinke til å vaske hender, holde avstand og til å passe på at vi ikke er for mange venner samlet så vil det gå fortere over. Heldigvis jobber noen av de aller flinkeste forskerne alt de kan for å få bedre behandling og vaksine slik at du ikke skal bli syk. Forhåpentligvis vil den komme så raskt som mulig. Det vil gjøre at vi ikke blir syke, og kanskje også at vi får viruset til å forsvinne raskere.
(Fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.)

Hva skjer hvis alle i hele Norge får koronaviruset?
(Fra Jørgen (9 år) fra Våle, nær Holmestrand.)

Det håper vi ikke skjer. Derfor er vi veldig opptatt av at vi skal følge disse smittevernreglene som vi kaller det. Altså dette med å nyse i armkroken, vaske hendene og alle de tingene vi gjør hele tiden. Også er det jo kanskje flere enn de vet om som har hatt det tidlig. Det er noen som har fått det veldig lett og blitt bare litt forkjølet og kanskje ikke merket det så mye. Særlig barn som har hatt det har merket det veldig lite. Mens noen blir jo veldig syke av det. Det som er viktig for oss er at ikke mange blir veldig syke, sånn at sykehusene våre klarer å gi alle en god behandling.

Det er ett av de viktige målene vi har satt oss. Det er derfor viktig for oss å ha kontroll på dette. Så er det noen som tror at man kanskje kan bli immun hvis alle har hatt det. Og der er det faktisk litt diskusjon blant forskerne, hvor immune blir man hvis man har hatt det eller ikke. Det vet vi heller ikke. Egentlig litt dumt, men vi vet ikke så veldig mye om alle tingene med dette viruset enda. Rett og slett fordi det er så nytt, så lærer vi enda. Mange flinke forskere holder på å jobbe med vaksine, behandlinger og hvordan det viruset oppfører seg når det kommer i kroppen vår og hvordan det endrer seg etter hvert.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Når kan vi gjøre all ting vanlig igjen?
(Fra Tuva (6 år) fra Trondheim.)

Det vet vi faktisk heller ikke. Litt dumt at vi må svare det så mange ganger. Men selv alle vi voksne, selv de flinkeste, har ikke svar på dette for øyeblikket. Men hvis vi er flinke og klarer å holde kontroll på dette viruset og sørger for at ikke alle blir smittet samtidig, så vil vi gradvis kunne få tilbake de gamle livene våre. Men disse smittevernreglene er jo ganske lure å bruke uansett. Kanskje vi blir mindre syke på vinteren av influensa. Også det med hvor nært vi kan være hverandre tar nok litt tid. Da er det nok fort gjort at vi må ha bedre behandling eller fått vaksinen før vi kan bli helt sånn det var før.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Jeg lurer på når vi kan gi klemmer igjen?
(Fra Solvor (8 år) fra Trondheim.)

Det lurer jeg også på, for jeg savner å gi klemmer til vennen mine. Det vet vi ikke enda. Som statsministeren sa kan det kanskje ta ganske lang tid. Men hvis du er heldig å ha søsken, mamma og pappa så er jeg helt sikker på at de trenger en god klem, så da må man heller gi en god klem til de man kan, som er nærme.
(Fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.)

Blir det ikke ekstra smittefarlig når vi begynner på skolen igjen, så hvorfor skal vi begynne på skolen igjen?
(Fra Sarah (9 år) fra Asker.)

Det er mange som er bekymret for det. Det skjønner jeg veldig godt. Men jeg kan love at vi ikke hadde åpnet alle skolene og barnehagene igjen hvis ikke vi mente at det var trygt.  Så er det viktig å si at alle sammen trenger faktisk å være på skolen og i barnehagen. Både for å lære, men også for å være sammen med vennene sine og sammen med de voksne der.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hva skal til for at ungdomsskolene kan åpnes igjen og hvor lenge må det gå etter at barnehager og småskolen starter opp, før dere kan bestemme dere for det? Det er mye snakk om de små barna og jeg føler at vi ungdommer blir snakket lite om. Redd for at vi blir glemt og vi er mange som er veldig lei oss nå og trenger komme tilbake på skolen vi også.
(Fra Thea (13 år)

Takk til Thea for at du minner oss på at det er mange barn som trenger å gå på skolen, også dere som er litt eldre. Jeg kan love at vi ikke har glemt dere. Vi har snakket om dette flere ganger, at det er viktig at vi er helt trygge på det vi gjør og da ønsker vi å starte opp litt forsiktig. Vi ønsker at det ikke skal være for mange barn om gangen, og vi starter med de som trenger det mest. Men jeg håper at dere kan komme raskt tilbake og målet er at alle skal komme tilbake før sommeren.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hvordan kom koronaviruset til Norge?
(Fra Sara (8 år) fra Tvedestrand.)

Den første vi vet som fikk koronaviruset i Norge hadde vært i Kina. Så vet vi at det var mange som hadde vært på vinterferie. De hadde kanskje vært på ski i Italia og Østerrike og ble smittet der, og som kom hjem og smitta flere her.
(Fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.)

Kan koronaviruset komme tilbake om 5 år?
(Fra Ingvild (9 år) fra Gjettum.)

Ja, det kan det. Det vet vi ikke sikkert, men det kan være at vi har vaksine eller behandling som gjør at det ikke er så farlig. Det er målet vårt at denne typen sykdommer blir ufarlige. Mange av de sykdommen vi får vaksine for i dag var veldig farlige før vi fikk vaksinene, også for barn. Men nå har vi kontroll på det fordi vi vaksinerer oss i et program når vi er små barn. Forskere i hele verden jobber jo nå med å lage en vaksine. Det kan ta et år, eller flere, men får vi vaksine er det ikke så farlig om viruset kommer tilbake. Fordi da vil vi være vaksinert akkurat som vi er mot røde hunder, kusma eller meslinger, som var en veldig farlig sykdom før. Jeg var veldig syk av meslinger da jeg var baby.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Jeg lurer på om alle land i verden har blitt smittet av korona?
(Fra Ingrid (8 år) fra Porsgrunn.)

Ja, nesten alle land har en eller annen smitte. Ikke alle har registret smitte enda men alle er berørt av det. Alle har iverksatt tiltak, men ikke alle har testet nok til at de vet om de har det. En pandemi, som de kaller det, er en verdensomspennende sykdom.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Hvordan skal vi klare å holde avstand når vi sitter rundt bordet og spiser, hvor mange kan det da være rundt bordet?
(Fra Mathilde (8 år) fra Bodø.)

Ja, hvis du sitter og spiser rundt bordet med familien din så gjelder ikke avstandsreglene. Da kan du sitte som normalt. Det er sånn at når alle er friske så kan alle sitte rundt et bord, men ha litt mer avstand hvis man har noen andre med for eksempel når man har kommet tilbake igjen på skolen. Det er sånn at du kan invitere en venn på lunsj også hjemme. Som Kjell Ingolf nettopp sa. Du kan ha en eller to helt gode venner som du er fast sammen med, men du bør ha litt avstand når du er inne uansett. Alle som er litt syke bør være hjemme og ikke gå på besøk eller ha venner på besøk. Det er fint nå når det blir varmere i været, da kan man ha piknik ute. Da kan du være fem venner og sitte med litt avstand, men da kan man være sammen.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Kan barn med skilte foreldre være med begge foreldre, eller bare hos en av dem?
(Fra Tibolt (10 år) fra Rykkin.)

Du kan være med begge foreldrene dine. Dere som har skilte foreldre, også de som bor i forskjellige kommuner, kan bo hos begge som før.
(Fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.)

Oldefar er veldig glad i noen småkaker mamma og jeg baker til ham. Kan det følge med smitte om vi baker noen og setter en boks utenfor døra hans?
(Fra Joachim (8 år)

Da vil jeg si til Joachim at oldefaren er skikkelig heldig som har noen som baker småkaker til seg. Og det kan de fortsette med. Det er viktig at du vasker den boksen som kakene er oppi ordentlig godt så den er ren og fin. Da kan han få kakene sine.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Har dere kommet nærmere på hvordan det skal gå på 17. Mai?
(Fra Oda (8 år)

Det er ikke helt klart, med alle reglene om hvordan det skal være på 17.mai. 17.mai-komiteen i de store byene har vært ute sagt at det ikke blir store tog på 17. mai. Det kan vi ikke gjøre. Men jeg er sikker på at vi skal klare å finne en god måte å feire 17.mai på. Det er lokale komiteer som bestemmer hvordan det skal være, så skal vi lage smitteregler som sier hvor store grupper det kan være og hvordan man kan arrangere det. Vi har gjort kulturministeren vår, som heter Abid, til 17.mai-general for regjeringen. Han jobber med å lage noen felles ting som vi kanskje kan gjøre sammen sånn at vi får den følelsen av felles 17.mai feiring.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Kan man samle inn russekort og gå knask eller knep?
(Fra Hannah (9 år) fra Oslo.)

Russefeiringen blir heller ikke som vanlig i år. Og russen må følge, kanskje ekstra godt, disse rådene som vi har gitt til alle sammen. Det at man tar på mange russekort er ikke så bra. Det betyr vi må tenke kreativt rundt alle tradisjonene på 17. mai, og tenke på hvordan vi skal feire dagen likevel. Men når det gjelder Halloween er det heldigvis litt lenge til så derfor er det litt tidlig å si. Men dersom vi er flinke kan det hende du kan gå knask og knep.
(Fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.)

Hvis du har hatt korona, blir du immun mot sykdommen etterpå, da?
(Fra Maria (10 år) fra Askøy.)

Det håper vi, men vi har ikke helt sikker forskning på dette ennå. Det er mye vi skal lære om dette viruset. Dette er en av de tingene forskerne jobber med, om vi blir ordentlig immune, og om det er noen grense for hvor mye smitte du må ha fått for å bli immun. Det er noen slike svar som får når vi forsker og tester enda litt mer, og ser på resultater. En av de tingene vi skal gjøre fremover er å teste mange flere i Norge. Vi jobber med å få opp kapasiteten, måter å gjøre dette på. Da kan vi forske enda mer på om vi blir immune, og gjør vi det, så er det bra.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Er det farlig for meg å få covid-19 hvis jeg har astma?
(Fra Maritine (10 år) fra Lom.)

Barn blir heldigvis sjelden alvorlig syke på grunn av koronaviruset. Det gjelder også barn som har astma. Men noen med lungesykdom er mer utsatte enn andre så det går ikke an å være hundre prosent sikker på hvordan det slår ut for hver enkelt barn. Viruset angriper ofte pusten, så pusten kan bli dårligere. Men som sagt, de fleste barn får veldig sjelden symptomer, også de som har astma.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

Hvis en elev har noen i familien som har risiko for å bli smittet, kan den eleven da ha hjemmeundervisning sånn at de unngår å bli smittet?
(Fra Seerat (9 år) fra Oslo.)

Det er viktig å si at alle har den samme risikoen for å bli smittet, men det er farligere for noen å bli syk enn det er for andre. Det er noen barn som har noen sykdommer som gjør at det kanskje er litt farligere å bli syk, eller de har noen i familien sin som har slike sykdommer. Det som er det beste rådet da er at foreldrene dine, og du, snakker med legen for å finne ut om du bør fortsette å ha undervisning hjemme. Da har vi sagt at skolen skal legge til rette for det, og legge til rette for at du får god hjemmeundervisning fortsatt. Og så er det alle de som er litt småsyke, som hoster litt, nyser litt eller som er forkjøla. Det er viktig at de holder seg hjemme til de er helt friske, så vi er helt sikre på at det ikke er noen som har korona som går på skolen.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Er det mulig å smitte andre med korona uten å ha symptomer?
(Fra Selma (10) Camilla (10) og Caroline (11) fra Bodø.)

Ja, det er flere som har vært smittet uten å ha symptomer. Det er derfor vi ber alle om å holde avstand. Hadde det vært sånn at vi ikke smittet uten å kunne merke det, så hadde det vært litt lettere, men vi tror at de dagene før du blir syk, så smitter du.
(Fra statsminister Erna Solberg.)

 

– Da sier jeg tusen takk. Jeg vet at det var litt mange spørsmål vi ikke fikk svart på, men vi klarer ikke alt. Tusen takk for veldig mange gode spørsmål. Jeg merket på spørsmålene at dere har lært veldig mye om korona. Disse var nesten vanskeligere å svare på enn de vi fikk sist gang, avsluttet statsminister Erna Solberg.