Styrket allianse på vei mot 2030

NATOs stats- og regjeringssjefer tok ved sitt møte i London i desember 2019 initiativ til en prosess for å styrke alliansen politisk og gjøre NATO bedre rustet til å møte fremtidens sikkerhetsutfordringer. Anbefalinger fra denne prosessen, omdøpt til NATO 2030, ble behandlet på toppmøtet i Brussel 14. juni.

– NATOs styrke som militær allianse avhenger av at det er politisk samhold og fortrolig dialog mellom medlemslandene. Det er viktig at allierte konsulterer hverandre før viktige beslutninger tas, sier statsminister Erna Solberg.

NATOs rolle som et forum for å søke råd og innspill fra allierte, styrkes ved at man enes om nye møteformater og at det blir større bredde i saker som diskuteres.

– Norge er også tjent med at alle diskusjoner som berører alliert sikkerhet finner sted i en NATO-ramme. Det inkluderer også saker der NATO ikke spiller en hovedrolle, men som likevel påvirker samholdet i alliansen, forklarer Solberg.

NATOs evne til kollektivt forsvar har blitt vesentlig styrket siden 2014. Blant annet har NATO   styrket evnen til å møte utfordringer til sjøs, revidert kommandostrukturen for å kunne ta raskere beslutninger i tilfelle krise og krig, oppdatert planverket, etablert reaksjonsstyrker som kan settes inn på svært kort varsel, samt utplassert styrker i Baltikum og Polen.

NATO holder fast på konseptet for avskrekking og forsvar av det transatlantiske området. Gjennom omstillingen som skjer nå, vil man se de ulike enkelttiltakene mer i sammenheng.

– Alliansen må fortsette å styrke evnen til kollektivt forsvar. Norge har vært en pådriver for omstillingen, sier statsministeren. 

Toppmøtet handlet også om hvordan NATO skal tilpasse seg til nye sikkerhetsutfordringer. NATO 2030-agendaen har vekt på teknologi og innovasjon, og hvordan alliansen skal bli bedre rustet til å møte hybride trusler. Toppmøtet tok også stilling til en del andre reformforslag, som å øke de felles budsjettene i NATO og få mer kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker vår sikkerhet.

Det viktigste som toppmøtet behandlet, var beslutningen om å utarbeide et nytt strategiske konsept. Det strategiske konseptet er det viktigste overordnede styringsdokumentet i NATO etter Atlanterhavspakten, og legger rammene for alliansens langsiktige prioriteringer. 

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg betydelig siden alliansens nåværende strategiske konsept ble vedtatt i 2010. Vi ser økt ustabilitet og uforutsigbarhet, og globale maktforskyvninger. Samtidig pågår det en rask utvikling av ny teknologi. Dette er endringer som det er viktig for NATO å tilpasse seg til, sier Solberg.

Arbeidet med å fornye det strategiske konseptet vil starte umiddelbart etter toppmøtet, og legges fram for godkjenning på neste toppmøte i 2022.  Alliansens framtidige forhold til Afghanistan var også et viktig tema på toppmøtet nå i år.  

– Jeg verdsetter den tette dialogen med våre allierte om hvordan styrkene i Afghanistan kan trekkes ut på en trygg og strukturert måte. Diskusjonen om hvordan vi fortsatt kan støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene etter dette, er også svært viktig, sier Erna Solberg. 

Toppmøtet 14. juni var også det første med USAs president, Joe Biden.

– Møtet blir en viktig anledning til å bekrefte vår felles forpliktelse til Atlanterhavspaktens artikkel 5 om kollektivt forsvar. Toppmøtet viser styrken i transatlantiske samarbeidet, sier statsministeren.

Statsminister Erna Solberg deltok på toppmøtet sammen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.