Dette skal Norge gjøre for verdens hav

I går annonserte de 14 landene i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (havpanelet), Norge inkludert, at de forplikter seg til en planmessig, bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Dette betyr at nær 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av de eksklusive økonomiske sonene skal være underlagt helhetlige forvaltningsplaner innen fem år. Panelet oppfordrer samtidig alle andre kyststater til å sikre det samme innen 2030. I dag startet statsminister Solberg oppfølgingen av dette arbeidet, blant annet ved å annonsere et nytt bidrag på 60 millioner kroner til Verdensbankens Havfond PROBLUE til støtte for utviklingsland i arbeidet med å utvikle bærekraftig havforvaltning.

Statsministeren inviterte i dag til nasjonal lansering av havpanelets konklusjoner. Der presenterte også ledende representanter fra norsk forskning, næringsliv og frivillige organisasjoner sine initiativ for oppfølging av arbeidet. Anders Opedal i Equinor, Karoline Andaur i WWF, Paul-Christian Rieber i Norges Rederiforbund, Therese Log Bergjord i Skretting, Peter Haugan, Havforskningsinstituttet og havpanelets ekspertgruppe, og Øyvind Eriksen i Aker deltok. Statsministerens spesialrepresentant og leder av havpanelets sherpa-gruppe, Vidar Helgesen, ledet diskusjonen om hvordan de ulike næringene nå kan følge opp havpanelets hovedrapport og handlingsplan.

– Politikk må bygge på kunnskap. Jeg er stolt av at havpanelet har bidratt til et kunnskapsgrunnlag som gir oss retning for det internasjonale arbeidet med å sikre bærekraftige hav, sier statsminister Solberg.

–  Dette arbeidet har gjort meg mye mer optimistisk for en bærekraftig utvikling for havet og for jorden som helhet. Arbeidsmåten setter en ny standard og jeg ser fram til oppfølgingen, inkludert bruk og videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget, sier Peter Haugan, co-chair for havpanelets internasjonale ekspertgruppe.

Regjeringens satsing på hav er bred, og mange av regjeringens statsråder vil følge opp det videre arbeidet med å sikre en bærekraftig havforvaltning. Klikk her for å se uttalelsene fra samtlige.

Nedenfor følger en liste over noen av tiltakene som regjeringen gjennomfører og/eller planlegger i oppfølging av havpanelets handlingsplan.

Helhetlig og bærekraftig forvaltning (100 prosent) av hav - og kystområdene

• De norske havforvaltningsplanene har vært en modell for havpanelets arbeid. Norge bidrar til en satsing i utviklingsland på «100 prosent for havet» blant annet gjennom 60 millioner kroner via Verdensbanken og gjennom det norske kunnskapsprogrammet Hav for utvikling.
• Forvaltningsplanene for de norske havområdene skal videreutvikles frem mot neste oppdatering i 2024. Havpanelets forskning og konklusjoner legger viktige premisser i denne sammenheng.
• Regjeringen vil våren 2021 legge frem en stortingsmelding om marine verneområder som del av helhetlig norsk havforvaltning.

Havet som bærekraftig matfat

• Norge har initiert og støtter internasjonale tiltak som fremmer havet som matfat, bærekraftige fiskerier og akvakultur, trygg og sunn mat fra havet, samt kampen mot ulovlig fiske og fiskekrim og vil bidra til videreutvikling av dette fremover.
• Satsingen på å videreutvikle bærekraftige løsninger i Norge for akvakultur, fiskeri og sjømatindustri vil vektlegges fremover.

Bærekraftig havenergi og næringsvirksomhet i havet

• Norge støtter gjennom Verdensbanken kartlegging av potensialet for offshore vindkraft i utviklingsland, samt utvikling av relevante energilagringsteknologier, og vil bygge videre på dette med partnere fremover.
• Regjeringen fastsatte i år havenergilovforskriften og besluttet å åpne områder for fornybar energiproduksjon til havs i Norge. Satsing på forskning, utvikling og demonstrasjon av havenergi vektlegges, herunder for havvind via Forskningsrådet og Enovas støtte til Hywind Tampen.
• Regjeringen støtter et norsk demonstrasjonsprosjekt for CO₂-håndtering (Langskip), utvikler et nytt veikart for hydrogen som miljøvennlig energibærer og vil legge til rette for mineralvirksomhet på havbunnen.

Grønn skipsfart

• Norge er ledende i internasjonalt arbeid for grønn skipsfart gjennom FNs Sjøfartsorganisasjon IMO, og fremmer samarbeid på feltet i EU og via EØS-midlene, og med andre land gjennom ulike internasjonale organer som Verdensbanken.
• Norge vil iverksette tiltak for å halvere klimagassutslippene fra innenlands skipsfart og fiske innen 2030. En klimaplan vil legges frem i en Stortingsmelding som skal presentere ny politikk og tiltak for utslippsreduksjon i innenriks skipsfart og fiske.

Redusert havforurensning

• Norge er en ledende aktør globalt for et rent hav uten miljøgifter, og er en pådriver for å stoppe utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer til havet. Norge går i bresjen for en global avtale mot marin forsøpling og mikroplast, og støtter ulike internasjonale tiltak mot plast i havet blant annet gjennom bistandsprogrammet mot marin forsøpling.
• Norge fører en offensiv politikk for å redusere forurensning i våre egne havområder. Strenge krav til utslipp fra industri og akvakultur har ført til betydelige reduksjoner i utslipp de siste 15-20 årene. Opprydding av forurenset sjøbunn fortsetter. Arbeidet mot plastforurensning fortsetter med uforminsket styrke, og strategien fra 2017 skal revideres.

Økt havforståelse og rettferd

• Norge er ved inngangen til FNs havforskningstiår den største bidragsyteren til FNs havkommisjon (IOC/UNESCO) og bistår land med kartlegging av marine ressurser og kunnskapsbasert forvaltning, blant annet gjennom bistandsprogrammet Fisk for utvikling og Nansen-programmet.
• Norge støtter videre internasjonale tiltak for fremme av havretten, bærekraft og rettferdig tilgang til ressurser i regi av henholdsvis FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO), den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) og FNs havrettskontor (DOALOS).
• Norge bidrar til europeisk havforskning gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, det nye programmet Horisont Europa fra 2021 og det europeiske fellesprogrammet JPI Oceans.
• Norge investerer hvert år betydelige beløp i kartleggingsprogram til havs. Regjeringen har som mål at data skal deles og brukes slik at det gir verdi for samfunnet samtidig som grunnleggende rettigheter og friheter respekteres.
• Kunnskapsfremme vektlegges nasjonalt for næringsutvikling og forvaltning av hav- og kystøkologi gjennom blant andre Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og veterinærinstituttet. Forskning og innovasjon i havnæringene støttes med betydelige midler blant annet via Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt Skattefunnordningen.

Sitater fra statsrådene

– Havnæringer som skipsfart, sjømat og energiproduksjon, sysselsetter mange mennesker i distriktene og bidrar til økt verdiskaping og flere grønne jobber langs kysten. Økt digitalisering og bedre utnyttelse av data styrker vekstkraften i næringslivet og gir oss mulighet til å håndtere de store samfunnsutfordringene som havpanelet tar opp. Derfor vil vi utarbeide en egen kyststrategi, og en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland. 

– Kunnskapsbasert forvaltning og effektiv etterlevelse er en forutsetning for veksten i fiskeri, havbruk og sjømatnæringene i Norge. De som bor langs kysten, næringene og miljøet vinner på at verdens havnasjoner samarbeider tettere om å utvikle og bruke ny kunnskap om havet, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

– Forskning og kunnskap er avgjørende for å utvikle bærekraftige havnæringer. Jeg er stolt av at Norge er en sterk havnasjon og at vi går i bresjen for deling av havdata og kunnskap om havet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

– Havet er en skattkiste av dyreliv og naturverdier. Men havet, artene og naturen vi finner der, er noe vi altfor lenge har tatt for gitt. Med ny kunnskap blir det stadig klarere for oss hvor viktig miljøtilstanden i havet er for naturmangfold, klima, våre egne fremtidsutsikter og hele planeten. Havpanelet legger vekt på hvor viktig det er med en helhetlig forvaltning av havet og har brukt forvaltningsplanene for de norske havområdene som modell. Det oppmuntrer, inspirerer og forplikter, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.  

– Rike hav forutsetter rene og sunne hav. Norge har tatt en global lederrolle hvor vi bruker norske erfaringer og kompetanse til å fremme bærekraftig bruk av verdens hav – blant annet gjennom forskning, innovasjon og teknologiutvikling, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

– Norge satser på grønn skipsfart for å styrke vårt konkurransefortrinn som ledende grønn skipsfartsnasjon og redusere klimagassutslipp. Havpanelet er et viktig verktøy for å fremme en bedre internasjonal praksis, sier næringsminister Iselin Nybø.

– Havpanelets arbeid viser hvor viktig det er å se aktiviteten i havet i et helhetlig perspektiv. Det vil bidra til at vi kan høste av ressursene i havet på en bærekraftig måte, og legge til rette for fremtidens næringer. For Norge kan nye næringer som havvind, karbonfangst og –lagring, hydrogen og havbunnsmineraler bidra med lønnsomme arbeidsplasser og sikre vår velferd, sier olje- og energiminster Tina Bru.

– Havet er en viktig transportåre og skipsfart er en svært verdifull del av transportnettverket i Norge. Men utslippene er betydelige. Derfor må vi satse på grønn transport også til havs og langs kysten. Samferdselsdepartementet jobber langs flere spor for å kunne bidra i dette arbeidet. Vi har lenge satset på og har vært tidlig ute med batteriferjer. Nå satser vi også på hydrogendrevne ferjer. Flere tilskuddsordninger bidrar til å gjøre skipsfarten i norske farvann mer effektiv og miljøvennlig. Dette er avgjørende satsinger for å omstille skipsfarten til nullutslipp. Vi vil snu hver sten fremover for å bidra til at visjonene til havpanelet omsettes til virkelighet, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

– Gjennom havpanelet har regjeringen bidratt til å realisere ambisjonen om å ta en lederrolle internasjonalt for bærekraftige hav. Lanseringen i dag er et startskudd for gjennomføringen av den visjonen og handlingsplanen som nå er lagt frem under statsministerens ledelse. Utenriksdepartementet jobber aktivt for å sikre global oppslutning i praksis om havpanelets agenda, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Matsikkerhet i Afrika Sør for Sahara kan bare møtes gjennom økt bærekraftig produksjon av sunn og næringsrik mat fra havet. Ni av ti arbeidsplasser i utviklingsland skapes av privat sektor, og havnæringene er sentrale for å imøtekomme en stadig voksende generasjon av unge arbeidstakere. Havpanelets konklusjoner er viktige; de gir en felles internasjonal ramme for å bidra til å realisere bærekraftsmålene med økt vekt på havets og havnæringenes betydning. Her skal Norge fortsette å spille en ledende rolle internasjonalt i kraft av vår kompetanse, kunnskap og identitet som havnasjon, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.