Havpanelet peker ut ny kurs for verdens hav

På vegne av statsministrene fra Australia, Canada, Fiji, Jamaica, Japan og Portugal, og presidentene fra Chile, Ghana, Indonesia, Kenya, Mexico, Namibia og Palau presenterte statsminister Erna Solberg i dag en ambisiøs tiltakspakke for å omforme havøkonomien globalt. Disse landene representerer 30 prosent av verdens økonomiske soner til havs, og står nå sammen om en handlingsplan for å sikre et bærekraftig hav for fremtiden. Verdenssamfunnet er i økende grad avhengig av et rent, rikt og bærekraftig hav. Samtidig er havets globale miljøtilstand alarmerende dårlig og livet i havet alvorlig truet.

• Les hovedrapporten og handlingsplanen fra havpanelet her. 

De 14 landene i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (havpanelet) forplikter seg nå til en planmessig, bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Dette betyr at nær 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av de eksklusive økonomiske soner vil være underlagt helhetlige forvaltningsplaner innen fem år. Panelet oppfordrer samtidig alle andre kyststater til å sikre det samme innen 2030.

– Dette er en nødvendig og krevende omstilling for å sikre havet og havøkonomiens fremtid. Havpanelets tiltakspakke er ambisiøs, men realistisk, og samtidig helt nødvendig for å nå bærekraftsmålene. Basert på norske erfaringer, støtte og lederskap skal vi bidra med det vi kan. Vi utfordrer verden til å gi «100 prosent for havet», sier statsminister Solberg.

Det skal også Norge og regjeringen gjøre.

- Norge er en havnasjon, og jeg legger min og regjeringens kraft i å realisere den tiltakspakken havpanelet legger frem i dag, sier statsminister Erna Solberg.

Havet og havnæringene spiller en nøkkelrolle i gjenreisning av den globale økonomien og i utviklingen av en mer bærekraftig og klimavennlig havøkonomi. Under covid-19-pandemien har ulike næringer, blant annet shipping, fiske og turisme, mange steder blitt hardt rammet.

– Et sterkt internasjonalt blå-grønt havsamarbeid er viktigere enn noen gang.  Vi må beskytte havet bedre slik at vi kan produsere mer helsebringende mat, ren energi, sikre arbeidsplasser og transporten til havs. Uten det blir ikke verdens utvikling frem mot 2030 bærekraftig, sier Solberg.

Fem hovedanbefalinger

Havpanelets tiltaksplan er utviklet med innspill fra utvalgte globale eksperter og et rådgivingsnettverk bestående av privat sektor, sivilt samfunn og internasjonale organisasjoner. Det er utarbeidet i alt 20 fagrapporter, deriblant en hovedrapport som lanseres parallelt med tiltakspakken. Disse viser at det haster å utvikle god havforvaltning verden over for å oppnå miljømessige, økonomiske og sosiale mål innen 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Havbaserte næringer og tiltak kan bidra til å sikre verdens mat-, energi- og transportbehov og samtidig stå for opptil 21 prosent av nødvendige årlige reduksjoner i klimagassutslipp innen 2050 for å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5-grader celsius. 

God forvaltning av ressursene i havet vil skape økt og bærekraftig avkastning av samfunnet ressurser. Investeringer i beskyttelse av havmiljøet og utvikling av havnæringer er ofte svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, men trenger stimulans og tilrettelegging. En bærekraftig havøkonomi vil ikke bare skape mer velstand, men også bidra til en verden der ressurser fordeles mer likeverdig. Den faglige hovedrapporten til panelet har fem hovedanbefalinger:

1. å bruke og dele forskning og data i beslutningsprosesser
2. å utvikle planer for 100 prosent forvaltning av alle havområder
3. å mobilisere finansiering ved tiltak som reduserer risiko
4. å stoppe forurensning fra land
5. å ta hensyn til alle de verdiene som havområdene representerer.

De 14 landene støtter et mål om at 30 prosent av verdens hav innen 2030 skal vernes og beskyttes gjennom marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Nasjonal anvendelse av slike tiltak vil avhenge av tilstanden i økosystemene, samt omfanget og kvaliteten på havforvaltningen generelt. Derfor er det globale prosentmålet ikke bindende for enkeltland.

Veien videre
I tillegg til målet om utvikling av en 100 prosent-tilnærming for kunnskapsbasert, helhetlig forvaltning av landenes kyst- og økonomiske soner, fremmer havpanelet en rekke konkrete tiltak innen mat, energi, turisme, transport, nye havnæringer, mineraler, klima, kystøkosystemer, forurensning, fordeling, kunnskap, naturkapitalregnskap, data/teknologi og finans.

Havpanelet vil nå utvikles til et bredere internasjonalt partnerskap der flere land og samarbeidspartnere inviteres inn for å gjennomføre panelets tiltakspakke. Forskning og innovasjon vil fortsette å stå sentralt i en bedre bruk og nyttiggjøring av havet og havets ressurser. FN havforskningstiår 2021-2030 utgjør en internasjonal ramme for dette.

Statsministerens engasjement i havpanelet støttes i det daglige av distrikts- og digitaliseringsministeren, fiskeri- og sjømatministeren, forsknings- og høyere utdanningsministeren, klima- og miljøministeren, kommunal- og moderniseringsministeren, næringsministeren, olje- og energiministeren, samferdselsministeren, utenriksministeren og utviklingsministeren. I en fellesuttalelse sier disse:

– Norge er en havnasjon. Arbeidet i havpanelet viser stort gjennomslag for regjeringens satsing på tvers av innsatsområder. Verdens havnæringer trenger rene og rike hav. Utfordringene holder seg ikke innenfor nasjonale grenser. Derfor vil regjeringen fortsette arbeidet både nasjonalt og globalt for å fremme en bærekraftig blå havøkonomi.

Nasjonal lansering av prioriterte innsatser – følg den direkte torsdag 3. desember
Havpanelets strategi er at kunnskap legger grunnlaget for politikk og handling. Norge har verdensledende aktører innen forskning, næringsliv og havforvaltning. I morgen torsdag 3. desember møter statsministeren ledende representanter fra norsk forskning, næringsliv og frivillige organisasjoner. De skal presentere sine initiativ for internasjonal oppfølging av havpanelets rapport og gi innspill om hva de mener må til for å realisere havpanelets ambisjoner. Blant annet vil Anders Opedal i Equinor, Karoline Andaur i WWF, Paul-Christian Rieber i Norges Rederiforbund, Therese Log Bergjord i Skretting, Peter Haugan i Havforskningsinstituttet og havpanelets ekspertgruppe, og Øyvind Eriksen i Aker delta.

• Når: Torsdag 3. desember kl. 08.30
• Hvor: regjeringen.no/hav

Pressekontakter

Pressekontakt for statsministeren er kommunikasjonsrådgiver Eirin Larsen, mobil 909 73 266 og e-post eirin.larsen@smk.dep.no.
Pressekontakt for havpanelet i Utenriksdepartementet er Siri R. Svendsen, mobil 976 87 801 og e-post siri.svendsen@mfa.no.