Norge har signert brexit-avtale med Storbritannia

Avtalen sikrer opparbeidede rettigheter for norske og britiske borgere i våre to land. Selv om Storbritannia går ut av EU ved midnatt 31. januar, blir det ingen endringer i forholdet mellom våre to land før overgangsperioden er over. Perioden varer til 31. desember 2020. Brexit endrer ikke Norges forhold til EU.

– Norge og Storbritannia er viktige land for hverandre. Vår historie og vårt samarbeid går langt tilbake. De viktigste oppgavene for regjeringen i arbeidet med brexit er å sikre et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid og videreføre vårt nære og gode samarbeid med Storbritannia, sier statsminister Erna Solberg.

– Når Storbritannia først skal forlate EU og EØS, er det til vår fordel at det skjer med en avtale. Jeg er trygg på at den avtalen vi har signert i dag ivaretar norske interesser, og norske borgere, på en god måte, sier Solberg.

Ved midnatt fredag 31. januar i år går Storbritannia ut av EU og EØS. Dette skjer på bakgrunn av utmeldingsavtalen som EU og Storbritannia har blitt enige om. Norge har, sammen med Island og Liechtenstein, forhandlet frem en egen avtale med Storbritannia som speiler de delene av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia som også er relevante for oss. Denne avtalen ble i dag signert i London, av utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

• Avtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia om ordninger som følge av at Storbritannia trer ut av EU (pdf)
• Statement on civil judicial cooperation (pdf)

Overgangsperiode

Selv om Storbritannia ikke lenger er medlem av EU fra 1. februar 2020, er det enighet om en overgangsperiode ut 2020. I denne perioden skal Storbritannia behandles som om de fortsatt var medlem av EU og EØS. Dette innebærer at vårt forhold til Storbritannia, både for norske borgere og næringsliv, forblir som før ut 2020. Næringsvirksomhet, godkjenninger, personbevegelser og annen aktivitet som fant sted under EØS-vilkår før brexit, vil fortsatt kunne finne sted gjennom hele overgangsperioden, med de samme betingelser som før.

Overgangsperioden vil vare fra 1. februar til 31. desember 2020, med mulighet for forlengelse dersom EU og Storbritannia blir enige om det. I Norge gjennomføres denne overgangsperioden ved egen lov, som trer i kraft 1. februar. Loven ble vedtatt av Stortinget i mars i fjor.

Nordmenns rettigheter blir ivaretatt

– Norge og Storbritannia har en felles interesse i å ivareta det nære og gode forholdet mellom landene våre. Avtalen vi har signert i dag sikrer at norske borgere som har opparbeidede rettigheter i Storbritannia vil beholde disse, også etter overgangsperiodens utløp. Det samme vil gjelde for britiske borgere i EØS/EFTA-landene, inkludert i Norge. Det har hele tiden vært en norsk-britisk interesse at nordmenn som har valgt å bosette seg i Storbritannia, og briter som har valgt å bosette seg i Norge, skal kunne fortsette sine liv som før, også etter brexit, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Britiske myndigheter har iverksatt et eget system for registrering av EU/EØS-borgere i Storbritannia, som inkluderer norske borgere som er bosatt der, for å sikre at disse beholder sine rettigheter også etter 1. januar 2021. Norge vil iverksette en egen søknadsprosedyre for britiske borgere som flytter til Norge før 31. desember 2020.

Avtalen mellom Norge og Storbritannia dekker blant annet:

• Rett til fortsatt opphold, arbeid og etablering for dem som benytter seg av disse rettighetene før utløpet av overgangsperioden.
• Regler om fortsatt aksept av yrkeskvalifikasjoner.
• Regler om koordinering av trygdeytelser, inkludert helsetjenester.

Avtalen avklarer også hva om skjer med prosesser som påbegynnes før overgangsperioden avsluttes, men som avsluttes etter utløpet av overgangsperioden. Dette gjelder for eksempel varehandel, tollprosedyrer, beskyttelse av patenter og opphavsrett, pågående offentlige anskaffelser, samarbeid i politi- og straffesaker, samt informasjonsutveksling om og beskyttelse av personopplysninger som allerede er utvekslet.

Storbritannia er Norges største bilaterale handelspartner.

– Denne overgangsperioden vil sikre at handelen mellom Norge og Storbritannia fortsetter som før. Vi har som mål å videreføre det tette økonomiske forholdet vi har i dag med britene. Vi vil sette alle krefter inn for å få på plass en frihandelsavtale med Storbritannia, men norsk næringsliv vil kunne møte økte handelshindre som følge av at de trer ut av det indre marked fra 1. januar 2021, sier næringsminister Iselin Nybø.

Under overgangsperioden vil sjømathandelen for alle praktiske formål fortsette som før Storbritannia gikk ut av EU. De avtalene vi har med EU på fiskeriområdet, som også omfatter Storbritannia, vil gjelde ut 2020.

– Dette betyr at både sjømathandelen og fiskerisamarbeidet med Storbritannia fortsetter som før. Fra neste år må vi få på plass nye fiskeriavtaler med EU og Storbritannia. Vi har svært god dialog med både EU og britene om disse spørsmålene, og jeg ønsker å videreføre det gode samarbeidet, sier fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen.

Etter 31. januar vil Storbritannia og Norge starte forhandlinger om det som vil bli vårt fremtidige forhold etter utløpet av overgangsperioden.

Mer informasjon finnes på regjeringen.no/brexit