Regjeringen etablerer nytt klimafond

– Klimainvesteringsfondet er et betydelig bidrag til å nå Paris-avtalen og de globale bærekraftsmålene, sier statsminister Erna Solberg (H). 

Verdens behov for klimafinansiering er enormt og vil øke. En viktig del av Paris-avtalen er at rike land skal bidra med 100 milliarder dollar årlig i klimafinansiering til utviklingsland fra 2020 Det er derfor svært viktig at de rike landene fremover øker sin klimafinansiering.

– Det at vi nå etablerer Klimainvesteringsfondet er en milepæl i norsk bistandshistorie. Dette er en del av fremtidens løsning på de store utfordringene som spesielt rammer verdens fattige. Vi vet at selv om vi gir én prosent til bistand, vil aldri verdens bistandsmidler alene løse globale utfordringer som klimaendringene, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

– Dette er vinn-vinn for klimaet og for å øke tilgangen på fornybar energi i land som trenger bærekraftige energiløsninger. Klimainvesteringsfondet er begynnelsen på et nytt samarbeid mellom offentlig og privat kapital som vil kunne gi avkastning, redusere utslipp av klimagasser og øke klimafinansieringen, sier Ulstein.

Klimainvesteringsfondet vil bli tilført to milliarder kroner årlig over fem år. Finansieringen vil komme fra statsbudsjettet og Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Norfund får ansvaret for å forvalte fondet.

– For å lykkes i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, særlig i Asia, må vi få med annen kommersiell kapital. Min oppfordring til investorer er å gå sammen med Klimainvesteringsfondet når dette blir operativt, sier Solberg.

30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra kullkraftverk, og det er ventet en netto økning i ny kullkraft de neste årene i utviklingsland.

– Økt klimafinansiering til utviklingsland er viktig for å nå de globale klimamålene og sikre at alle land kan ta del i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Med dette fondet får Norge et nytt verktøy for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp i utviklingsland, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

– Det nye fondet skal utløse investeringer i fornybar energi mye raskere enn det som ellers ville ha skjedd og dermed også bidra til å fase ut kull.  På sikt vil også de aller mest sårbare og de som har gjort minst for å skape klimautfordringene vi står i, tjene på dette, sier Ulstein.

Fakta og bakgrunn om det nye Klimafondet:

• Fondet skal bidra til økte investeringer i fornybar energi, særlig i land med store utslipp fra kullkraftverk. Investeringene vil være i samsvar med nasjonale klima- og energiplaner i de landene der fondet går inn. Over tid vil fondet kunne bidra til omtrent 100 milliarder i investeringer i fornybar energi.
• Investeringsrammen er på 10 milliarder kroner over en femårsperiode fra 2022. Det skal årlig settes av en milliard fra Norfunds kapital og en milliard fra statsbudsjettet.
• Det legges opp til at Norfund vil få et tilleggsmandat som innebærer å forvalte Klimainvesteringsfondet. Arbeidet med å sette opp denne strukturen starter nå. Det vil bli utarbeidet et mandat, vedtekter og investeringsstrategi for fondet i samarbeid med berørte departementer.