200-årsmarkering for regjering og departementer

Deres Majestet,
tidligere statsministre,
kjære alle sammen,

Jeg husker mitt første ordentlige møte med departementene og regjeringskontorene i 2001. Jeg var ny statsråd i Kommunaldepartementet, og jeg visste vel ikke helt hva jeg gikk til. Men det som slo meg var det dyktige embetsverket som tok imot oss politikere, og som fra første dag stilte opp og bidro til at vi kunne starte på den jobben vi var valgt til å gjøre.

Vi som er samlet her i dag har røtter 200 år tilbake. Christian Frederik, som da var Norges regent, oppnevnte 2. mars 1814 et regjeringsråd – Norges første regjering i moderne tid. Det ble også opprettet et regjeringssekretariat og fem departementer.

19. mai 1814, for nøyaktig 200 år siden, avla Christian Frederik eden som Norges konge. Grunnloven var nyfødt og regjeringsrådet endret samtidig navn til statsrådet. Men historien endte ikke der.

Christian Frederik abdiserte i oktober samme år, og i november var unionen med Sverige et faktum.

Gjennom denne turbulente tiden fortsatte likevel arbeidet i regjeringen og departementene i Christiania uten avbrudd. Og de lå ikke på latsiden: Fra mars til november ble det sendt ut 2.400 brev fra departementene.

Kjære Gro og Kåre, Kjell Magne og Jens: til tross for våre ulike politiske ståsteder, kan vi være enige om at det norske embetsverket er grunnfjellet i norsk forvaltning og norsk politikk.

Dere som jobber i departementene har et faglig nivå som gjør at vi politikere har full tillit til dere. Og dere er omstillingsdyktige.

Jeg er sikker på at de rådene min regjering får, er like klare og tydelige som de rådene mine forgjengere har fått. Vi har alle nytt godt av kompetansen, kunnskapen og dyktigheten deres. Det skal dere vite at vi setter pris på.

Og for oss politikere er det jo en stor lettelse at det faktisk er noen som leser alt som står i de dokumentene vi får på pulten vår. Vi pleier ofte å trekke ut de setningene vi liker spesielt godt. Dere leser alt og gir oss relevante motargumenter.

I fjor høst var jeg tilbake i regjeringskontorene, da som Norges andre kvinnelige statsminister. Selv om det går en ubrutt linje fra 1814 til i dag, så tok det tid før kvinnene inntok regjering og departementer.

I 1916 ble byråsjef Nanna Meyer i Justisdepartementet den første embetskvinne i et departement. Kirsten Hansteen ble første kvinnelige statsråd i 1945, og vår første kvinneregjering kom i 1986.

Målet må være at vi skal ha et mangfold i regjeringskontorene som speiler det moderne samfunnet vi lever i.

I Norge er det stor oppslutning om demokratiet. Likevel ble vi rammet av terrorangrepene 22. juli 2011, og det preger fortsatt mange av oss. Styrket beredskap og trygghet i hverdagen er viktig. Og det er viktig at vi ser hverandre. Til tross for at mange ble bombet ut av kontorene sine, var både regjering og departementer i full drift i tiden som fulgte – mange i improviserte kontorer. Det sier mye om norsk forvaltning. 

Deres Majestet,

Når salutten lyder fra festningen om en times tid, er det for å feire at det er 200 år siden Christian Frederik avla eden som Norges konge.

Mye er skjedd med Kongens rolle siden da. Men det går en linje gjennom disse årene: bildet av Kongen øverst ved statsrådsbordet - i Christiania, i Stockholm, i Oslo, i London.

Kong Harald V har sett utallige statsråder og mange statsministre komme og gå. Tusenvis av store og små saker har blitt behandlet i de statsrådsmøtene Deres Majestet har ledet.

Kongen utgjør her en kontinuitet som ingen statsminister eller statsråd kan drømme om. Jeg vil rette en varm takk til Kongen for den tryggheten han gir til vårt felles arbeid.

Selv om vi politikere ofte er rykende uenige i politiske debatter, så skal det ikke være tvil om at vi alle har ønsket å jobbe til det beste for Norge. De store veivalgene har vi stått sammen om. Men vi hadde ikke klart å gjøre den jobben uten et dyktig embetsverk.

Jeg tør ikke tenke på hvor mange regjeringsnotater dere i departementene har skrevet siden Gro og Kåre møttes til sine første debatter på 80-tallet. Og jeg vet ikke om jeg vil vite det, heller.

Dere fortjener uansett en stor takk. Jeg håper dere fortsetter med den gode innsatsen og foreslår at vi nå klapper skikkelig for hverandre.

Lykke til videre!