Agenda Nord-Norge

Sjekkes mot fremføring

Hvorfor er Nord-Norge så viktig for Norge?

Det er 4 hovedgrunner til at regjeringen er ekstra opptatt av verdiskaping i Nord-Norge:

1) Verden trenger mer energi
USAs geologiske undersøkelse (USGS) har gått gjennom petroleumspotensialet globalt. De anslår at områdene nord for polarsirkelen står for om lag 22 prosent av de globale, uoppdagede petroleumsressursene er i Arktis. 84 prosent av dette er forventet til havs.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for lønnsom og bærekraftig olje- og gassvirksomhet i et langsiktig perspektiv. I dette er Barentshavet og Norskehavet viktige områder.

Aktivitet til havs gir lønnsomme, gode arbeidsplasser også på land. Det er nok bare å vise til hva som har skjedd i Hammerfest.

Regjeringens viktigste bidrag er å legge rammene godt til rette for videre utforskning av området. Gjennom TFO2014 og den kommende TFO2015 ønsker vi å stimulere til ytterligere leting i områdene nær infrastruktur.

Gjennom 23. konsesjonsrunde ønsker vi utforsket de mindre kjente områdene i Barentshavet. Særlig interessant er Barentshavet sørøst – som Stortinget åpnet i 2013.

Det arbeides også aktivt for å se på hvordan eksportinfrastrukturen i området bør være – herunder muligheten for økt eksportkapasitet for gass (LNG eller før) og om det er fornuftig å etablere en oljeterminal.

Når vi vet at Goliat skal komme i drift neste år, er det åpenbart at det som skjer på petroleumssiden framover er utrolig spennende – ikke bare i et lokalt, men også i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Den fornybare energien har vært en viktig byggestein i alle landsdeler. Men kraften skal ikke bare produseres – den skal også transporteres.

Byggingen av ledningen mellom Ofoten og Balsfjord er i gang. Olje- og energidepartementet har søknaden for videreføringen helt opp til Skaidi til behandling. Fremtidens strømforsyning sikres nå, og det legges til rette for innfasing av ny fornybar energi.

2) Verden trenger mer metaller og mineraler  
Norge har rike mineralressurser, og et potensial for økt utvinning. Mineralnæringen har lange tradisjoner i Nord-Norge og en betydelig mineralaktivitet. De to store jerngruvene i Finnmark og i Nordland bidrar til at fylkene i dag er blant de viktigste bergverksfylkene i landet.

Regjeringen prioriterer derfor å videreføre den geofysiske kartleggingen av mineralforekomstene i forslaget til statsbudsjett. Kartleggingsprogrammet som skulle avsluttes i 2014 fortsetter dermed i 2015. Dette gjør vi fordi regjeringen vil satse på denne næringen, som vi håper kan være viktig for å ruste Nord-Norge for fremtiden.

Norges geologiske undersøkelse har i kartleggingen av Nord-Norge gjort interessante funn som gir letebedrifter bedre grunnlag for å finne drivverdige forekomster. Mens geologer for hundre år siden fant mineraler som lå oppe i dagen, finner de nå også mineralressursene som ikke er synlige i landskapet. Stadig bedre informasjon om mineralressurser er noe av det viktigste vi som myndigheter kan bidra med for å stimulere til økt aktivitet i mineralnæringen.

I Nord-Norge er det mange spennende ressurser. Noen er lønnsomme i dag, andre vil bli lønnsomme i fremtiden, når prisene er høyere, utvinningsteknologien bedre eller den teknologiske utviklingen har skapt nye behov.

Akkurat nå er det utfordringer for en del bedrifter grunnet en bølgedal i prisene for blant annet jern. På sikt er jeg imidlertid sikker på at mineralnæringen kan ha en viktig rolle i Nord-Norges næringsliv og industrielle utvikling.

Vi satt en del år i opposisjon. Også da var jeg mange ganger her nord. Dere var da opptatt av at planprosessene hindret dere i å utnytte potensialet i mineralnæringen. Da vi inntok regjeringskontorene startet vi derfor arbeidet med å forenkle planprosessene.

Vi har allerede gjennomført flere tiltak som vil ha positiv betydning for mineralnæringen. Noe av det viktigste for mineralnæringen er å redusere tidsbruken knyttet til innsigelser. Antallet innsigelser har gått ned etter at regjeringen startet sitt arbeid med forenkling av planprosesser.

 

3) Verden trenger mer mat
Nord Norge står for omtrent 30 prosent av sjømatnæringens nasjonale verdiskaping.

Vi har verdens rikeste fiskestammer og verdens mest suksessrike oppdrettsnæring. Fremtiden ser definitivt lys ut for de marine næringene. Dette inntrykket fikk regjeringen bekreftet da vi fikk overlevert utredningen «Framtid i Nord» i april i år.

I de mest positive scenarioene i «Framtid i Nord» vil Nord-Norges marine næringer ha en årlig omsetningsverdi på om lag 310 mrd.kr. i 2050. Dette er over 50 prosent av den omsetningen som ble skissert for hele Norge i rapporten ”Verdiskaping basert på produktive hav 2050” som kom høsten 2012.

Det understreker potensialet Nord-Norge har til å være en betydelig landsdel for de marine næringene - også i fremtiden.  I tillegg er leverandørindustrien til næringen den som vokser mest, og vil definitivt være en viktig driver for vekst og innovasjon framover.

Vår jobb som politikere er å legge til rette for at dere kan utnytte dette potensialet. Det gjør vi i neste års budsjett:

1) For det første er det tiltak for å øke forskningsinnsatsen og dokumentere at forråstoffene og forråvarene som brukes for å produsere norsk oppdrettsfisk, er miljømessig - og helsemessig trygge. Når det gjelder utdanning og forskning er  UiT og UiN helt klart hovedmotorer i landsdelen. De har sterke kompetansemiljøer som kan forsyne næringen med kompetent arbeidskraft.

2) For det andre satser vi videre på Nofima, og Nasjonalt Senter for levendelagring av fisk. Dette er en næring som er kjempespennende. Dersom vi kan levere torsk året rundt på samme måte som vi leverer fersk laks, vil vi også få bedre priser i markedet. Flere nordnorske aktører er i gang med å prøve ut å tilpasse seg verdensmarkedene for vill fisk.

3) For det tredje er regjeringen opptatt av å fornye, forenkle og forbedre. Vi går nå gjennom lover og regelverk. Vi har allerede gjort flere forenklinger sånn at næringsaktørene skal kunne konsentrere seg mer om å oppdrette fisk og fangste på havet enn å fylle ut og sende inn skjema.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en næring som på tross av at den møter sterk internasjonal konkurranse, skal være i stand til å være en viktig sysselsetter og en viktig verdiskaper også i fremtiden.  Og ikke minst  legge grunnlag for et Nord-Norge i verdensklasse.

Forutsetningene er de beste. Fordi vi er flinke til å forvalte de ville fiskebestandene bærekraftig, men også fordi vi har en kyst som legger til rette for at vi kan drive bærekraftig oppdrett.

4) Verden vil se mer Nordlys, mer arktisk verdi 
Vi har ikke Eiffeltårnet, Frihetsgudinnen eller den kinesiske mur. Men vi har nordlys og arktisk verdi: Lyngsalpene, Senja og verdens minste storby: Tromsø  

Reiselivsnæringen er en av de viktigste næringene i Nord-Norge og på Svalbard når det gjelder sysselsetting, og er en av de landbaserte næringene i nord med antatt økt verdiskapingspotensial.

I følge det ferskeste konjunkturbarometeret for Nord-Norge er den samlede nordnorske reiselivseksporten på over 3,2 milliarder kroner.

Det viktigste konkurransefortrinnet til reiselivsnæringen i Nord-Norge er den spektakulære naturen. Bærekraftig utnyttelse av naturressursene er derfor viktig dersom reiseliv skal bestå som en fremtid næring.

Mørketiden står for tur, men fremtiden ser ikke akkurat mørk ut for vår nordlige region; en topp fem plassering i Lonely Planet sin kåring av beste regioner å besøke i 2015 gir oss muligheter!

Regjeringen mener rett og slett at dere har det meste her nord, derfor vil vi satse her.

Vi vil bidra med en politikk som kombinert med en ydmykhet for deres kompetanse og innsikt til sammen skal ruste Nord-Norge for fremtiden.

Rapporten «Framtid i Nord» viser at det ikke gir så stor effekt å kun satse på enkeltsektorer. Da fortrenges annen aktivitet. Skal vi få til vekst i landsdelen og for Norge, så bør vi satse på utdanning, forskning, innovasjon og infrastruktur samtidig. Det er det som er oppskriften for å oppnå det vi ønsker, nemlig økt produktivitet og de positive ringvirkningene det gir.

En stor satsing på forskning, gjennom både offentlig og privat sektor, vil legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en globalisert verden. Vi kan aldri bli billigst, derfor må vi være smartest.  Vi er nødt til å konkurrere på kompetanse.

Samtidig legger infrastruktur en viktig ramme for hva som er mulig å få til. Bevilgningsnivået for samferdsel er rekordhøyt i årets statsbudsjett.

Det ligger en klar prioritering i bunn. Vi skal ha rasjonell fremdrift på prosjekt som allerede er i gang, slik at vi behandler skattebetalernes penger med respekt.

Ofotbanen rustes opp, og vi samarbeider godt med Sverige om hvordan banen skal frakte malm og gods i årene som kommer. Også Nordlandsbanen får oppgradering for å ta mer godstransport.

De største godsstrømmene går på sjøveien, både til og fra våre havner, men også langs den nordlige sjørute og til Russland. Her legger vi til rette med økt sjøsikkerhet og beredskap i nord og med utbedring av farleder og tiltak i havnene.

Avinor har fått i oppdrag å planlegge for en ny stor lufthavn ved Mo i Rana som vil kunne gi et forbedret rutetilbud. I tillegg gjennomføres det flyfaglige utredninger ved Hammerfest og i Lofoten, også med sikte på nye lufthavner som kan trafikkeres av større fly. Dette kan gi flere direkte ruter og bl.a. stimulere reiselivsnæringen i regionen.

Det er viktig å se transportsystemet i internasjonal sammenheng, og ikke bare nord-sør i eget land. Derfor er det lagt mye arbeid i et forslag til en felles transportplan for Barentsområdet, i tett samarbeid med transportmyndighetene i Finland, Russland og Sverige. Denne planen gir et godt grunnlag for det videre arbeidet både nasjonalt og i et videre samarbeid med våre naboland.

Men i tillegg til satsing på utdanning, forskning, innovasjon og infrastruktur trengs det mot, samhold og samhandling. Og er det noe denne landsdelen har vist med sin historie så er det nettopp dette.

Historien om hvordan menneskene i Nord-Troms og Finnmark fikk husrom og mat i resten av Nord-Norge da krigen ruinerte en hel region i 1944. Og hvordan de samme menneskene vendte tilbake til branntomtene og bygde alt opp i årene etter.

Hvordan Nord-Norge har kjempet fram flyplasser, veier i ulendt terreng og universiteter og høyskoler i en landsdel som ropte etter mer kompetanse.

Det er dette, akkurat dette, som skaper dragningen mot nord. Enkeltmenneskets vilje og skapertrang. Fellesskapets evne til å løfte sammen.

Gode venner i Nord-Norge. Jeg opplever at dere som nordnorske samfunnsaktører har forstått noe helt fundamentalt: Muligheter alene skaper ingenting. Muligheter må omsettes til resultater. Og resultater oppnår Nord-Norge med å løfte de viktigste næringene opp i verdensklasse. Det klarer ingen alene. Det krever samarbeid og samhandling. Derfor er Agenda Nord-Norge et godt initiativ.

Vi skal sammen ruste Nord-Norge for fremtiden. Vi trenger det aller beste av Nord-Norge nå. Det handler ytterst sett om hele Norges evne til å opprettholde den velferd og rikdom vi er blitt vant til i de siste generasjoner.

Tusen takk!