Frigjøringsdagen og veterandagen

Deres majestet, veteraner, mine damer og herrer

Det er en stor glede for meg å feire denne dagen sammen med dere i dag. 8. mai er frigjøringsdag og veterandag. Det er vår felles gledesdag over at demokratiet vant over tyranniet for 69 år siden. Gjennom fem mørke okkupasjonsår fikk vi føle på kroppen hva det vil si å:

- Ikke å være et demokrati.
- Ikke å ha ytringsfrihet.
- Ikke å være en rettstat.  

Vi skjønte hva det var å ha mistet alt hva fedrene hadde kjempet.

En viktig milepel i vår kamp var grunnloven. Vi er stolte av Grunnloven vår, og i år feirer vi dens 200- års jubileum. Med blikket rettet utover ble Eidsvollsmennene påvirket av opplysningstidens idealer om uavhengighet og menneskerettigheter. Nettopp uavhengighet og menneskerettigheter utgjorde ryggraden i den nye, frie nasjonen Norge. En nasjon som var svak etter år med Napoleonskriger, britisk blokade og dårlige avlinger. Men motgang gjør som kjent sterk. Våre landsfedre hadde mot og trass nok til å stå opp for det man trodde på. Kjempe for det man hadde kjært. De tapte i stormaktenes politiske spill. Men de vant likevel gjennom å videreføre våre tradisjoner fra middelalderen om å bygge landet med lov.

Først i 1905 klarte vi ved hjelp av et sterkt forsvar og kløktig diplomati å gjøre Norge til «et frit, selvstændigt, udeleligt og uavfhændeligt Rige».

Det var vi i 35 år. I 1940 var Forsvaret imidlertid for svakt til å kunne stå imot fiendens krigsmaskin.  Operasjon «Weserübung» ble iverksatt. Invasjonen var et faktum.

Mange av våre krigshelter fikk den heder og ære de skulle ha ved krigens slutt. Andre har måttet vente helt opp til vår tid for å få den anerkjennelsen vi skylder dem.

På Vår Frelseres gravlund her i Oslo står det et monument med innskriften: ”Det var hjem vi sjøfolk skulle”. Antall sjøfolk som aldri kom hjem i 1945 overstiger fire tusen. 710 norske skip ble senket.

Ved krigsutbruddet seilte 30.000 norske sjømenn på alle hav. Mange av dem seilte i krigsfart fra september 1939 til Japans kapitulasjon i 1945. Alle disse fortjener å bli hedret for den innsatsen de gjorde.

Spesielt i vår tid er det viktig ikke å glemme dem som seilte sammen med våre allierte i konvoi til Murmansk.  Fra juni 1941 til mai 1945 ble mer enn fire millioner tonn krigsforsyninger til Sovjet sendt med Murmanskkonvoiene. 104 allierte handelsskip ble senket. Mellom 1000 og 1500 allierte sjøfolk møtte sin skjebne i det iskalde vannet.

I år er også 100 års markeringen for utbruddet av første verdenskrig. Vi minnes og hedrer de rundt to tusen norske sjøfolk som aldri kom hjem i 1918. 

Da som nå var Norge en sjøfartsnasjon. Det går en ubrutt linje fra de første krigsseilerne til dagens fregatter i fredens tjeneste. På oppdrag i Adenbukten. I arbeid med å fjerne kjemiske stridsmidler fra Syria.  Som flaggskip i NATOs stående maritime styrke. Som deltaker i øvelse RIMPAC i Stillehavet i juli.

Dagens militære operasjoner skjer som del av et internasjonalt samarbeid. Akkurat som under andre verdenskrig. Alene ville hverken vi eller våre allierte ha klart å stå i mot nazistenes krigsmaskin. Sammen gjorde vi det. I år vil dette samarbeidet bli spesielt synlig under vår 70-års markering for D-dagen 6. juni i Normandie og Finnmark.

Vår sikkerhet bygges sammen med andre. Det var vår erfaring fra andre verdenskrig. Det var vår erfaring fra den kalde krigen. Det er vår erfaring i dag. Vår grunnholdning er; «vi står sterkest når vi står sammen». Det var erfaringene fra krigsårene som fikk verdens nasjoner til å danne FN. De samme erfaringene lå til grunn for opprettelsen av NATO. Den kanskje mest suksessrike organisasjonen verden har sett i nyere tid. En organisasjon som er bærebjelken i forsvaret av landet vårt. Vi skal styrke vårt engasjement i, og bidrag til, NATO.

Erfaringene fra krigsårene gjorde oss som nasjon stolte av våre helter.  Deres innsats er grunnlaget for at vi i dag står her som et fritt folk. Derfor er det så viktig å holde i hevd minnet om dem. Kvinner og menn. Unge og gamle. Sivile og militære. De som videreførte det motet, den trassen og de prinsippene som Eidsvollsmennene sto for.  De som sikret demokratiet. De som videreførte idealene fra opplysningstiden.

Vi vet at også i dag er menneskene vår viktigste ressurs. Gjennom å bidra i internasjonale militære operasjoner medvirker vi til norsk og internasjonal fred og sikkerhet.  De som har reist ut for å skape fred siden Tysklandsbrigaden i 1946, har gjort det på vegne av oss alle. I Midtøsten, Afrika, Europa, Asia – over alt hvor norske soldater ferdes gjør de ære på oss. Mange har blitt utsatt for ekstreme påkjenninger. Fysisk og psykisk. De fleste kommer styrket hjem. Andre har betalt en høy pris.   

Seremonier der vi hedrer våre falne og våre helter har blitt en del av det å være norsk. Men medaljer og vakre ord er ikke alltid nok. Denne regjeringen vil derfor forbedre oppfølgingen av Forsvarets veteraner gjennom konkrete tiltak.

Frigjøringsdagen viser oss hvor viktig det er for landet vårt at vi har et sterkt og solid forsvar. Veterandagen viser oss hvor viktig Forsvarets personell er. De som stiller opp for å sikre oss andre frihet og fred.

Vår takk i dag går til alle de som hadde mot og styrke nok til å kjempe for våre verdier.  Vår takk går også til alle de som i dag kjemper for de samme verdiene.  

Jeg vil derfor sende en spesiell hilsen til alle dere som har tjenestegjort og tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Fra alle forsvarsgrener. Noen av dere mottar i dag høyst fortjente medaljer for heltemodig innsats i Bosnia, Libanon og Afghanistan. Men alle gjør dere en fremragende innsats for fred og frihet. I en verden med mindre avstander er innsats ute bidrag til fred og sikkerhet hjemme!

Jeg vil også takke deres nærmeste. De som venter så kjært på dere her hjemme.

Alle veteranene av i går, i dag og i morgen vet at friheten ikke er gratis. Friheten koster. Men er det noe 8. mai har lært oss, er det at den prisen er det verdt å betale.

Gratulerer med dagen.