Frigjøringsjubileet i Kirkenes

Sjekkes mot fremføring

Deres Majestet, utenriksminister Lavrov, veteraner, kjære alle fremmøtte,

I dag feirer vi frigjøringen og friheten som kom til Øst-Finnmark for 70 år siden. Dette representerte et vendepunkt for okkupasjonen og de første skrittene mot et fritt Norge.

Den tyske tilbaketrekningen var nådeløs. I oktober 1944 ble Finnmark satt i brann. I Kirkenes sto bare 28 av 1000 hus igjen.

Her, ved Rørbua, søkte lokalbefolkningen inn i gruvene - til sikkerhet fra krigen og nedbrenningen av hus.

Flere tusen mennesker hadde søkt tilflukt i tunnelene. De fryktet at tyskerne skulle sprenge gruveåpningen.

I tunnelene satt en skrekkslagen befolkning da fire sovjetsoldater kom inn klokken kvart over to om natten til 25. oktober og sa: «Dere er frie. Dere kan heise det norske flagget».

Frigjøringen knyttet tettere bånd mellom folk. Naboskapet fikk en ny dimensjon.

Vi er dypt takknemlig for de sovjetiske styrkenes bidrag til vår frihet. Nord-Norge tilhører de delene av Norge som ble hardest rammet under andre verdenskrig. Det sovjetiske folks lidelser var imidlertid enorme. Jeg vil derfor rette en spesiell takk til de tilstedeværende veteraner her i dag som deltok i frigjøringen.

Ut av tunnelen her kom også representanter fra det siste lovlig valgte kommunestyret i 1940. De ble det frie Norges første folkevalgte forsamling etter krigen.

Vi feirer i år 200-årsjubileet for Norges grunnlov samtidig med markeringen av frigjøringen av Finnmark.

Rørbua står som symbol på frigjøringen og på de verdier og prinsipper som er forankret i Grunnloven. Verdier og prinsipper som er like relevante i dag, og som vi fortsatt står opp for.

Her i dag minnes vi alle som bidro til frigjøringen - vi hedrer ofrene, vi takker de veteraner som fortsatt er med oss og vi gleder oss over alle som ble reddet fra krigshandlingene.

Det er viktig at begivenhetene som fant sted og knyttet våre land tettere sammen for 70 år siden, ikke glemmes, og at minnene om dem fortsatt er levende blant de fremvoksende generasjonene. Markeringen i dag er derfor viktig også av den grunn.

Naboskapet utviklet seg gradvis her i nord, særlig etter Sovjetunionens fall. Tillit ble bygget og samarbeid utviklet. Vi ønsker åpne grenser, handel og utveksling, kontakt.

Samarbeidet mellom Norge og Russland i nord er bredt. Det bidrar til god fiskeriforvaltning, til sikkerhet til sjøs, til miljøvern og atomsikkerhet. Og det viktigste av alt: Det grensekryssende samarbeidet mellom sivilsamfunnene er gjensidig berikende og utviklende.

Etter mange års forhandlinger lyktes vi i å komme frem til en avtale om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet. Klare grenser skaper forutsigbarhet og legger grunnlag for godt naboskap.

I 1944 kjempet vi mot en felles fiende. Vi kjempet sammen mot urett, overgrep og okkupasjon.

Som Hans Majestet Kongen sa i sin tale tidligere i dag: Intet vil kunne bety mer for arven etter dem som kjempet, enn at vi også i dag makter å stå sammen i arbeidet for å bygge fred, menneskeverd og rettferd på vårt kontinent.

På vegne av den norske regjering uttrykker jeg min dypeste takknemlighet for frigjøringen av Øst-Finnmark.