Kransenedleggelse ved Edvard og Nina Griegs grav

Med forbehold om endringer

Kjære venner av Nina og Edvard Grieg,
kjære venner av Troldhaugen,
kjære alle sammen,

I dag skal hele landet feire at det er 200 år siden Norges grunnlov ble til på Eidsvoll. Her i Bergen er det en god start på dagen å samles ved Nina og Edvard Griegs grav.

Vi er samlet her for å hedre et kunstnerpar som brant for norsk kunst og kultur. Og vi hedrer en komponist som er blitt stående som den største vi har – og en av de største internasjonalt.

Edvard Griegs musikk er blitt beskrevet som noe av det ”norskeste” av det norske. Han var en kunstnersjel fra Bergens borgerskap, innpodet med vestlig kunstmusikk og begeistret for Norges kulturarv. Så gjorde han den lokale musikken til sin, blant annet ved å komponere i hardingfelas overtoneskala. Der ligger noe av hemmeligheten i hans suksess.

Nina Grieg var sanger, men også akkompagnatør og komponist. Slik levde de sitt kunstnerliv sammen, som et par trekkfugler. Om vinteren turnerte de og holdt konserter. Midt i mai kom de hjem, i tide til at Edvard Grieg kunne delta i 17. mai-prosesjonen – som Ole Bull. Nina så på. For kvinner hadde ikke adgang til 17.mai-togene før i 1889.

Grieg hadde sitt kunstneriske utgangspunkt i tysk romantikk, men han ville være norsk – uten å havne i sneversynt sjåvinisme. Denne konflikten mellom det nasjonale og det internasjonale preget hans livsverk. Den nasjonale idé var i tiden han levet i. Med grunnloven som basis pågikk arbeidet for at Norge skulle bli en fullt selvstendig stat. I Grieg-parets kretser var nasjonsbygging både motiv og motivasjon for kunstnerisk virke.

Grieg ble en lederskikkelse i norsk kulturliv. Hans meninger hadde sterk gjennomslagskraft. Da Norge til slutt ble en fullt selvstendig stat i 1905, ga han uttrykk for at dette året hadde virkeliggjort hans ungdomsdrømmer. Riktignok var han republikaner av gemytt. Men i 1905 sa han: ”Hvor meget jeg enn elsker republikkens idé, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at nu fordres kongedømmet.”

To år senere satt Nina Grieg alene igjen her på Troldhaugen. Eiendommen ble etterhvert solgt og siden gjort til det museet vi kjenner i dag. Men musikken fortsatte hun med, som sanglærer og som akkompagnatør i konsertsalene, til hun døde i 1935 – to uker etter sin 90-årsdag.

Her bodde de sammen i over 20 år. Her feiret de sølvbryllupsdagen i 1892 - en dag som var inspirasjon til bryllupsdagsgaven fra ham til henne året etter. ”Gratulantene kommer” het stykket som nå er verdenskjent under navnet ”Bryllupsdag på Troldhaugen”.

Ved 200-årsjubileet for Norges grunnlov er det godt å minnes disse to som bidro til å lage ”lyden av Norge”.

Det er i takknemlighet for hva Nina og Edvard Grieg ga av tanker og toner for nasjonen og verden, denne kransen nå skal legges ved gravstedet deres.