Tale om FNs tusenårsmål

Kjære partnere i utviklingssamarbeidet,

Jeg er veldig glad for denne muligheten til å møte så mange sentrale partnere i norsk og internasjonal innsats for utvikling.

Norske frivillige organisasjoner er blant de fremste i verden på sine respektive områder. Bidragene deres er uunnværlige for løpende kriseinnsats, for tusenårsmålsarbeidet og i langsiktig utviklingsarbeid og tenkning for øvrig. 

For to uker siden deltok jeg i en rekke møter på World Economic Forum i Davos. Forumets hovedtema i år var «en verden i endring». Min viktigste oppgave i Davos var å lede møtet i FNs generalsekretærs pådrivergruppe for tusenårsmålene sammen med Rwandas president Kagame. Møtet samlet 150 deltakere fra regjeringer, FN-systemet, næringsliv og sivilt samfunn.

Mitt viktigste budskap i Davos var at den globale innsatsen for å sikre at jenter får oppfylt sin rett til utdanning må trappes opp. Vi kan ikke slå oss til ro før 31 millioner jenter i barneskolealder, som fortsatt ikke går på skole, får tilgang til utdanning, får sitte ved en skolepult og fullfører skolegangen.

Mange snakket om de viktige ringvirkningene jenters utdanning har – ikke bare for å nå Tusenårsmålene, men for langsiktig bærekraftig utvikling generelt.

Sekstenårige Hannah Godefa, som er nasjonal UNICEF-ambassadør for Etiopia, fikk fram dette poenget på en tankevekkende måte. Jeg siterer henne på engelsk:

 “Through education, the dreams of girls like me around the world will be formulated into plans of action.”

Som dere sikkert har skjønt nå, om ikke før, legger jeg stor vekt på utdanning både som rettighet og som grunnleggende viktig for all utvikling. Likevel er det i tusenårsmål-sammenheng åpenbart at vi må ha flere tanker i hodet samtidig.

Jeg ble inspirert av UNICEF-leder Tony Lakes innlegg om integrert innsats for tusenårsmålene. Jenters muligheter for utdanning i fattige områder er avhengig av at vi klarer å sette vår innsats inn i en sammenheng:

-  Hvis en jentes mor tilbys forsvarlig mødrehelse og andre grunnleggende helsetjenester er sannsynligheten større for at jentebarnet får vaksiner og riktig ernæring - og faktisk vokser opp.

-  Dersom jentebarnet i tillegg får forsvarlig ernæring, vil hun ha bedre forutsetninger for læring og til å kunne gjennomføre sin utdanning.

-  Dersom det finnes vann i nærhet av bosted vil jenter gå på skole i stedet for å bli satt til å bære vann.

-  Hvis man kan bekjempe og forebygge seksuell vold på skolen vil jenter i mindre grad avslutte sin skolegang.

-  Bedre sanitære muligheter på skolen øker sannsynligheten for at jenter går på skole.

-  Jenter som går på skole blir i langt mindre grad gift svært unge.

Det er en slik positiv spiral vi må bidra til. Jenter som får utdanning gifter seg senere, får bedre økonomiske vilkår, bedre helse og får friskere barn senere. Utsiktene for mor og barn blir kort sagt lysere. Effekten styrkes også for de neste generasjonene.

Vi skal ikke glemme andre marginaliserte barn og unges rett til utdanning. Jeg tenker på barn med nedsatte funksjonsevner og barn i sårbare stater. Globalt er det i dag dobbelt så høy andel barn uten skolegang på landsbygda som i byene. Fattigdom er den viktigste årsaken til at barn ikke går på skolen. Vi må fange opp de marginaliserte og ekskluderte for å fange opp alle.

Basert på innspill fra organisasjoner som er her i dag minnet jeg i Davos-møtet om hvor vanskelig det er å få framgang i tusenårsmålsinnsatsen i krise- og konfliktrammede områder.  Dette gjelder selvsagt også muligheten til skolegang for alle barn i slike områder. Jeg kan forsikre dere om at jeg vil fortsette å gjøre det jeg kan, herunder gjennom Pådrivergruppen for tusenårsmålene for å øke innsatsen for de som er rammet av kriser og konflikt.

Pådrivergruppen vil etter planen ha to møter til i år. Først et møte tidlig i sommer, som vi ser for oss å ha i et utviklingsland i sør. Deretter legges det opp til et møte i forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling i New York i september.

Selvsagt vil Pådrivergruppens ledere og medlemmer dytte på nasjonale myndigheter og verdens utviklingsaktører mellom stopp-punktene også.

Verden har i underkant av 700 dager (692 for å være nøyaktig) på å nå målene vi satte oss ved årtusenskiftet. Disse dagene må brukes til målrettet innsats der den trengs mest.

På Davos-møtet i Pådrivergruppen ble det vist til helhetlige planer for tusenårsmålsarbeidet både på utdanningsområdet og helseområdet.

Disse planene må imidlertid finansieres. FNs spesialutsending for global utdanning, Gordon Brown, og andre med ansvar for helseinnsats benyttet Davos-møtet i Pådrivergruppen til å få fram hva slags økonomisk dugnad som skal til for å nå de respektive målene om redusert barnedødelighet og universell grunnskole.

Konkret løftet Gordon Brown fram kampanjen for å mobilisere 6 milliarder amerikanske dollar til grunnskole for alle barn innen 2015. Her må giverland, bistands-organisasjoner, næringsliv og andre bidra til finansiering. 6 milliarder amerikanske dollar er et «hårete» beløp, men som han selv sa – ikke umulig.

I dette møtet skal dere også være med utenriksministeren og tenke forbi nåværende tusenårsmål. La meg da trekke fram noe Rwandas president Kagame sa i møtet jeg hadde med ham i Davos. For ham var tusenårsmålene grunnmuren som skulle gi bærekraft til utviklingsinnsatsen etter 2015. I følge Kagame kunne en ikke hoppe inn i framtidens utviklings-utfordringer uten et solid grunnlag å bygge på.

Jeg skal gjøre mitt beste både som med-leder i Pådrivergruppen for tusenårsmålene og som statsminister i Norge for å bygge stein på stein i dette fundamentet. Deres innsats som organisasjoner blir viktig.  Dere blir også uunnværlige i det som står foran oss etter 2015.

TAKK for oppmerksomheten!