Den internasjonale romdagen

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen.

Gratulerer så mye med Den internasjonale romdagen.

Det er en stor glede for meg å være her, og feire denne dagen sammen med dere.

Roms kultur og identitet feires over hele verden i dag.

Også i Norge skal vi være stolte over roms kultur – som en del av vår felles kultur.

Vårt samfunn skal ha plass til dere.

Jeg har selv hatt glede av deres gjestfrihet – da jeg var Kommunalminister.

Og jeg ønsker at Norge skal være et godt hjem for norske rom.

Slik har det dessverre ikke alltid vært – og vi kan ikke være stolte av historien vår.

Regjeringen mottok i februar i år rapporten ”Å bli dem kvit”.

Rapporten er skrevet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – eller HL-senteret.

HL-senteret har utført et viktig arbeid, som kom i stand fordi noen av dere ba om det. Og det takker jeg dere for. Noen av dere har også hjulpet HL-senteret med å skaffe informasjon. 

Rapporten beskriver hvordan norske myndigheter førte en rasistisk og ekskluderende politikk overfor norske rom – før og etter andre verdenskrig – og de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust – eller Porrajamos (på romanés).

Fra begynnelsen av 1900-tallet gjennomførte staten en politikk hvor målet var å ta fra norske rom dokumentasjonen deres på norsk statsborgerskap og å utvise dem fra landet – å bli dem kvitt.

Den såkalte ”sigøynerparagrafen” fra 1927 gjorde at norske rom ble nektet innreise til Norge.

Tilsvarende politikk ble praktisert i andre europeiske land.

Og i 1934 ble 68 norske rom nektet å komme tilbake til Norge.

Norske myndigheter ba om at de skulle bli stoppet på den dansk-tyske grensen. Slik ble de overlatt til seg selv, i et stadig farligere Europa.

Som en følge av den norske utestengelsen, ble norske rom i det tyskokkuperte Europa deportert til konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig.

Og slik ble de ofre for nazistene.

66 norske rom ble deportert fra det okkuperte Belgia til Auschwitz-Birkenau under andre verdenskrig.

Mange tilhørte følget som ble stoppet ved den tysk-danske grensen i 1934.

Bare fire overlevde konsentrasjonsleirenes umenneskelige grusomheter.

I tiårene etter andre verdenskrig fortsatte norske myndigheter å avvise rom.

”Sigøynerparagrafen” ble opphevet først i 1956.

Men norske myndigheter anerkjente fortsatt ikke norske rom som statsborgere, helt frem mot 1970-tallet.

Tiden er høyst moden for et moralsk oppgjør med denne mørke delen av vår historie.

Staten må erkjenne sitt ansvar for de feil som ble begått og den urett som norske rom har opplevd.

På vegne av den norske stat vil jeg nå beklage – overfor norske rom:

Jeg beklager den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført – i tiårene både før og etter andre verdenskrig. Jeg beklager også de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust.

Regjeringen vil også gi en form for kollektiv oppreisning, som også rom selv har etterspurt.

I dialog med representanter for norske rom, ønsker vi å komme frem til hvordan dette kan gjøres.

Det er 70 år siden andre verdenskrig ble avsluttet. Nå må vi også anerkjenne ofrene blant norske rom – på lik linje med andre norske tap.

Vi skal lære av tidligere tiders feiltrinn.

Og vi må se fremover.

Jeg håper vi nå kan få en ny start på forholdet mellom myndighetene og norske rom.

Jeg håper vi kan snakke med hverandre – med tillit. Da kan Norge bli et trygt og godt hjem, også for norske rom.