Historisk arkiv

Kvinnedagen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Statsministerens åpningstale på kvinnekonferansen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i Drammen teater 8. mars 2015.

Feiring av den internasjonale kvinnedagen 8. mars i Drammen: Fra venstre: Rina Sunder, chairperson and CEO for Norway India Chamber of Commerce and Industry, Banso Raj Sunder, statsminister Erna Solberg og Parminder Kaur Bisal fra Drammen kommune.

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Jeg er glad for å være her i dag og feire den internasjonale kvinnedagen sammen med dere.

Vi har kommet langt i Norge når det gjelder kvinners rettigheter. Det er vi stolte av.

Norge har kommet langt på likestilling, men vi er ikke likestilt.

Vi har fremdeles utfordringer.

Kvinner og menn skal ha like muligheter og rettigheter. Og alle skal kunne bruke mulighetene sine som de vil.

Innen sommeren vil regjeringen derfor legge frem en stortingsmelding om likestilling. Noe av det vi skal se på er:

  • Utdanning og kunnskap,
  • Arbeidsliv, næringsliv og entreprenørskap,
  • Og kvinnehelse og vold.

Mange av forskjellene i vårt samfunn stammer fra hvilke valg vi tar i skole og utdanning. Til tross for bedring i mange fag, så velger vi fortsatt tradisjonelt når det kommer til utdanning.

Kvinner er overrepresentert i helse- og sosialfag. Det gjør videre at kvinner er overrepresentert i tunge, krevende og avgjørende viktige arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren.

Jeg er veldig glad for at så mange ønsker å velge omsorg som yrkesvei. Men det gir også likestillingsutfordringer:

  • Sykefraværet er høyere i fysisk tunge yrker. Det jobber vi for å løse. Mer kompetanse er viktig.

Det gir også andre forskjeller. Lønnsnivået er høyere i privat sektor, der risikoen for å miste jobben er større og pensjonsnivået lavere.

Denne uken kom også tall som viser at bare 13 prosent av topplederne i næringslivet er kvinner.

Jeg vil ikke fraråde noen å velge helse- og omsorgssektoren, men jeg vil råde flere jenter til å velge for eksempel realfag og teknologiske studier.

Norge trenger flere jenter med teknologibakgrunn for å skape løsningene som gir oss arbeidsplasser for fremtiden. Jeg tror en bedre kjønnsfordeling i studievalg vil gi mindre lønnsforskjeller mellom kjønnene, og flere kvinnelige næringslivsledere.

Det er en spesiell utfordring både for samfunnet og ikke minst for den enkelte at yrkesdeltakelsen blant innvandrerkvinner er for lav. Vi vet at den beste forutsetningen for frihet og likeverd er å ha egen arbeidsinntekt.

For kort tid siden møtte jeg over 20 internasjonale norske kvinner, noen med minoritetsbakgrunn. De fortalte meg sine historier om veien fra å være innvandrer til å bli norske statsborgere.

Disse kvinnenes historier er ulike og viktige hver på sin måte. Budskapet er likevel det samme: Vi har ikke råd til at kvinners ressurser ikke blir tatt i bruk.

Derfor har vi et spesielt trykk på å styrke skoler med høy minoritetsbakgrunn – slik at de får de verktøyene de trenger for å lykkes i utdannings- og arbeidsliv.

Utdanning og arbeidsliv er viktige arenaer for likestilling. Det er også kvinnehelse og vold.

Unge jenter er overrepresentert med psykiske lidelser, kvinner har i snitt høyere sykefravær enn menn, og kvinner blir ofte rammet av utmattelsessyndrom.

Regjeringen har gjennomført en kraftsatsing på psykisk helse. Vi har styrket helsesøsterordningen i skolen.

I år oppretter vi også det første diagnosesenteret for muskel- og utmattelseslidelser – en sykdomsgruppe der mange opplever å ha blitt oversett i helsetjenesten.

For å bedre kvinnehelsen må vi også bekjempe en av de største likestillingsutfordringene vi står overfor: Hat og vold mot kvinner.

I går leste jeg i VG om Amal Aden som sier hun har fått beskjed om å dempe seg i samfunnsdebatten av hensyn til sin egen sikkerhet.

Jeg vet ikke hva som ligger bak, men jeg vet følgende:

Så lenge kvinner er redd for å bruke sin egen ytringsfrihet av hensyn til sin egen sikkerhet – så har vi ikke likestilling i Norge.

Regjeringen har mange initiativer for å snu utviklingen.

Vi har en handlingsplan mot det som rammer flest kvinner, og som kanskje er mest tabubelagt: Vold i nære relasjoner.

Vi har en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Arbeid for å bekjempe hatytringer er en viktig del av det.

Kjære venner,

Norge har kommet langt på likestilling, men vi er ikke likestilt. Vi har fremdeles utfordringer.  

Kvinners rettigheter er menneskerettigheter.

Jeg gleder meg til å være her og lære å bli inspirert av alle dere i dag.

Gratulerer med dagen!