Statsministerens tale ved lanseringen av handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

I år er det 15 år siden FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt. Resolusjonen var banebrytende. For første gang anerkjente Sikkerhetsrådet at konflikt rammer kvinner og menn ulikt, at kvinner må beskyttes mot vold i konflikt, og at kvinners deltakelse og rettigheter er avgjørende for internasjonal fred og sikkerhet. 

Resolusjonen kom som et resultat av en generell endring i tenkningen rundt sikkerhet – bort fra et ensidig fokus på stater og over på menneskers sikkerhet. Man så at krigens vesen gikk fra mellomstatlig til intern konflikt, der sivilbefolkningen i økende grad ble rammet.  

Kvinners deltakelse, rettigheter og behov har vesentlig betydning for internasjonal fred og sikkerhet. I dag er kvinner overrepresentert blant dem som rammes hardest av væpnede konflikter, og de er underrepresentert blant dem som skal løse de samme konfliktene.  

Dette er fortsatt minst like aktuelt i dag, som da resolusjonen kom for 15 år siden. I Syria og Irak flykter jenter fra grove overgrep begått av ISILs hær. I Sør-Sudan blir jenter på flukt voldtatt når de henter mat og vann. I Nigeria blir unge jenter tvunget til å gjennomføre selvmordsangrep. Og over 270 tenåringsjenter som ble kidnappet i april i fjor er fortsatt i Boko Harams fangenskap.

Det er med dette som bakteppe at regjeringen i dag lanserer sin handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Handlingsplanen er vårt verktøy for å gjennomføre ambisjonene i de aktuelle FN-resolusjonene. Den legger grunnlaget for regjeringens felles innsats, og gir tydelig retning og mål for arbeidet.

Handlingsplanen har fire prioriterte områder: fredsprosesser & fredsforhandlinger, internasjonale operasjoner, fredsbygging og humanitær innsats. Arbeidet med å forebygge og bekjempe seksualisert vold i konflikt inngår som et sentralt element innenfor samtlige fire områder.

For å oppnå konkrete resultater på landnivå vil vi satse på fem land: Afghanistan, Colombia, Myanmar, Palestina og Sør‑Sudan.

Regjeringen har som ambisjon å endre holdninger, bygge kompetanse og holde presset oppe for å sikre at målene blir nådd. Vi samarbeider både i FN og i NATO og med nasjonale og regionale aktører, som Den afrikanske union. Vi er hele tiden i tett dialog med organisasjoner i det sivile samfunn, ikke bare her hjemme, men også i land der vi bidrar med personell til fredsoperasjoner og i bistanden til konfliktland.  

Beskyttelse av sivile står sentralt i mange av dagens internasjonale operasjoner. Det er dessverre ingenting som tyder på at angrep på og undertrykking av kvinner i konfliktområder har avtatt. Dette er dypt alvorlig, ikke bare for kvinner, men like mye for menn og samfunnet som helhet.  

Seksualisert vold og voldtekt blir brukt som bevisst strategi i konflikt. Seksualisert vold har kanskje ulike politiske årsaker og virkninger i land som Irak og Sør‑Sudan. Vi kan likevel slå fast at de fleste overgripere er menn og de fleste ofrene kvinner, selv om denne type overgrep også rammer gutter og menn. De fleste overgriperne blir ikke straffeforfulgt.  

For å bekjempe denne formen for overgrep bør det legges vekt på tiltak som kan medvirke til at militære ledere blir stilt til ansvar når de unnlater å hindre, stanse eller straffeforfølge militære overgripere. Her er opplæring av soldater avgjørende. Men også innsats fra aktører i politi- og justissektoren er viktig for at landene skal kunne håndtere disse sakene. Handlingsplanen inneholder derfor opplæringstiltak med dette for øye. Den har også målrettede tiltak overfor dem som utsettes for seksualisert vold.  

Vi må sørge for at kvinner får større handlingsrom og sterkere innflytelse i alle prosesser knyttet til fred og sikkerhet. Det gjør vi gjennom finansiering av kvinneorganisasjoner, gjennom rutiner for konsultasjon og involvering av kvinner, gjennom tiltak for å rekruttere kvinner og gjennom arbeidet som politiske pådrivere.  

For oss er det selvsagt at kvinner skal ha rett til å delta i beslutninger som angår deres fremtid. Dette prinsippet blir ikke mindre viktig når vi vet at kvinners deltakelse bidrar til bredere forankring av freden – og til en mer varig fred!  

I mange land betyr ekstremisme ikke bare voldelige overgrep mot kvinner. Ekstremisme er også et direkte hinder for kvinners samfunnsdeltakelse. Vi ser at vold og frihetsberøvelse rammer kvinnelige menneskerettighetsforkjempere. Dermed undergraves deres mulighet til å være politisk aktive i sine samfunn. Regjeringen har i en egen handlingsplan styrket arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme her hjemme. En rekke sektorer skal bidra til at tiltakene følges opp. Hendelsene i Paris har vist oss at terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og krever bred innsats fra hele samfunnet. 

Det finnes naturligvis ingen enkle løsninger for å bekjempe radikalisering og ekstremisme. Men jeg vil hevde at kvinners politiske og økonomiske deltakelse er en forutsetning for å bygge samfunn som er i stand til å forebygge ekstremisme.  

For å kunne bidra til kvinner, fred og sikkerhet, er det også nødvendig at vi øker kompetanse og kunnskap her hjemme. For eksempel arbeider Forsvaret med å sikre et kjønnsperspektiv i operasjonsplanlegging, kompetanseutvikling, rekruttering og ledelse. Norge var blant de første landene til å bruke rådgiver på kjønnsperspektiv i Afghanistan. Innføringen av allmenn verneplikt vil på sikt bidra til økt rekruttering av kvinner. I 2014 var om lag ti prosent av de militært ansatte i Forsvaret kvinner. 

Men kvinner, fred og sikkerhet handler også om menn. Menn må utfordres til å engasjere seg og ta sin del av ansvaret. I de fleste land er menn fortsatt i flertall i den militære ledelsen og i politikken. De sitter med andre ord i viktige posisjoner i sikkerhetspolitikken som vi må påvirke. Regjeringen vil sørge for at sivilt og militært personell som sendes ut i fredsoperasjoner, kvinner som menn, har kompetanse og tydelige mandater til å kunne etterleve resolusjonene.    

Kvinner skal ikke bære denne dagsordenen alene. Alle aktører med ansvar for fred og sikkerhet skal oppfylle sine forpliktelser for kvinner, fred og sikkerhet. Dette er også noe regjeringen understreker i den nye handlingsplanen. 

Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet er en viktig del av sikkerhetspolitikken og må sees i sammenheng med regjeringens øvrige utenrikspolitikk. Regjeringens satsing på global helse og på utdanning, spesielt for jenter og kvinner, bidrar også til å ivareta kvinners sikkerhetsmessige og humanitære behov og, ikke minst, til å gi jenter og kvinner mulighet til makt og innflytelse i samfunnet. Jeg har, på vegne av FNs generalsekretær og som ledd i globalt pådriverarbeid for FNs tusenårsmål, nettopp løfta utdanning for jenter som hovedsak. 

2015 er et jubileumsår. Regjeringen skal bruke året godt. Vi har fått en handlingsplan som gir oss retning; Kvinners rettigheter og kvinners deltakelse skal løftes. I alt arbeid med fred og sikkerhet. Fordi det er riktig og fordi det gir resultater. Takk til alle dere som er her i dag. La oss jobbe sammen for kvinner, fred og sikkerhet!