LO og NHOs lavutslippskonferanse

Sjekkes mot fremføring.

Norge, og resten av verden, står overfor voksende klimautfordringer. Forskningen viser at det er viktig at verden handler nå. Norge skal bidra i denne verdensdugnaden. Det langsiktige målet er at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det betyr at vi må gjennomføre et grønt skifte.

Rundt oss forandrer verden seg raskt. Kostnaden ved å bygge ut fornybar energi faller - solceller blir stadig mer konkurransedyktig med fossile energikilder flere steder i verden. Det ruller stadig nye og bedre lavutslippsbiler på veiene.

Norsk industri og næringsliv vil være en sentral del av løsningen på vei mot lavutslippssamfunnet. Et grønt næringsliv betyr en fremtid med miljøvennlige arbeidsplasser. Her spiller LO og NHO sine medlemmer en viktig rolle.

Norsk næringsliv er godt i gang. Når jeg besøker bedrifter rundt omkring i Norge får jeg ofte presentert ambisiøse målsetninger på miljø- og klimaområdet. Men det er ikke bare ambisjoner. Jeg opplever også at det er handling bak ordene. Daglig ser vi norske bedrifter som tenker nytt, som satser på utvikling av klimavennlig teknologi.

Det vil regjeringen se mer av. Jeg vil utfordre hver eneste bedriftsleder og hver eneste ansatte med følgende spørsmål: Hva kan du og din bedrift gjøre? Hva er dine muligheter til å bidra til det grønne skiftet?

Industri og næringsliv skal ikke stå alene. Regjeringen skal være en støttespiller og aktiv tilrettelegger, først og fremst gjennom forutsigbarhet, like konkurransevilkår og gode virkemidler.

Forutsigbarhet gir vi ikke bare gjennom god makroøkonomisk styring og et effektivt skattesystem, men også gjennom Norges klimaforpliktelse. I mars sendte regjeringen inn Norges indikative klimamål til FN. Norge vil påta seg en forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990.

Forpliktelsen vår er lagt opp som en felles løsning med EU. Det meste av industrien vil fortsatt være en del av EUs kvotesystem. I ikke-kvotepliktig sektor vil vi få et utslippsmål på linje med andre europeiske land, og samme mulighet til å samarbeide om løsninger.

Samtidig har regjeringen identifisert fem satsingsområder i klimapolitikken: utvikling av lavutslippsteknologier i industrien, satsing på fornybar energi, CO₂-håndtering, grønn skipsfart og transport. Klima- og miljøministeren vil gå mer i detalj senere i dag om våre hovedprioriteringer i klimapolitikken.

Like konkurransevilkår for industrien innenfor EØS- området sikrer vi gjennom en aktiv EU-politikk med full norsk deltakelse i det europeiske kvotesystemet.
I utkastet til regler for EUs kvotesystem etter 2020 er viktigheten av karbonlekkasje forsøkt håndtert. Det blir foreslått å gjøre tildelingen av gratiskvoter mer målrettet for å sikre at de bedriftene som trenger det mest, får mest. Dette er i tråd med Norges innspill til EU- kommisjonen i forkant. Vi ser nå nærmere på konsekvensene av forslaget for norsk industri, og vurderer ytterligere innspill.

Gjennom gode virkemidler fremmer regjeringen innovasjon, vekst og grønn omstilling.

Avgifter eller omsettelige kvoter innebærer at forurenser betaler. Det gir insentiver til å vri seg bort fra dyre utslipp ved å bruke kjente metoder eller ved å finne nye løsninger. Dette styrker grønn konkurransekraft. I Norge var vi tidlig ute med å innføre en CO₂-avgift og norske bedrifter deltar i EUs kvotesystem.

Regjeringen har tidligere varslet en opptrappingsplan for bevilgningen til klima- og energifondet. Målet er å øke fondet til 62,75 milliarder kroner i 2016. På den måten kan vi overoppfylle klimaforliket med 12,75 milliarder kroner.

Fra neste år øker vi opptrappingen av kapitalen til klima- og energifondet med flere milliarder også utover dette.

Deler av avkastningen går til Enovas satsing på energi- og klimateknologi. Enova bidrar til at Norge blir mer konkurransedyktig i omstillingen til lavutslippssamfunnet. De siste årene har de gitt støtte til en rekke gode, framtidsrettede teknologiprosjekter i industrien. I år økte vi bevilgningen til Miljøteknologordningen til 330 millioner. Neste år øker vi bevilgningene igjen. Vi gjør dette fordi vi vil ha enda flere grønne gründere.

Gjennom Forskningsrådet gir vi allerede store beløp til forskning på klima og energiteknologi. Neste år øker vi støtten til Forskningsrådets forskningssentre for miljøvennlig energi. Den samlede innsatsen i regi av Norges forskingsråd med betydning for lavutslippsutvikling er i år på 1,2 milliarder kroner.

På veien mot lavutslippssamfunnet er det nødvendig med et grønt skifte i hele økonomien. Kunnskap er viktig for å gjøre de riktige grepene.

I fjor nedsatte derfor Regjeringen en grønn skattekommisjon. Den skal vurdere hvordan avgiftsinsentiver bedre kan brukes for å oppnå både lavere utslipp av klimagasser, et bedre miljø, og en god økonomisk utvikling. Kommisjonen skal sluttføre sitt arbeid innen 1. desember i år.

Neste år kommer energimeldingen. Regjeringens strategi for bioøkonomi vil også være viktig.

I juni satte regjeringen ned et lite og effektivt ekspertutvalg på grønn konkurransekraft - bestående av EUs forrige klimakommisær, Connie Hedegaard, og administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer. De to har fått i oppdrag å konsultere alle viktige samfunnsaktører.

Jeg er trygg på at de også vil lese innspillet fra LO og NHO med stor interesse.

Norge og resten av verden skal omstilles til en framtid hvor arbeidsplasser og verdiskapning er basert på langt lavere utslipp av klimagasser. Vi ser at dette er et langt løp.

Det grønne skifte utfordrer oss på grunnleggende måter og stiller store krav til kreativitet og nytenkning. LO og NHO som Norges største arbeidslivsorganisasjoner står midt oppi denne utfordringen.

Når LO og NHO nå legger sin felles tyngde bak det grønne skiftet, er det av stor betydning. Det er et signal om en bred oppslutning om målet og om vilje til å bære omstillingen gjennom, selv om det kan være utfordringer på veien.

Da jeg var yngre, ble klimaløsninger stort sett diskutert rundt leirbålene. Nå diskuteres de rundt styrebordene.

Det grønne skiftet vil få et helt annet momentum når kreative ingeniører, dyktige markedsførere, innovative produsenter og risikovillig kapital trekker i samme retning og legger sin samlede kraft bak utviklingen av grønne løsninger. Det vil gi oss flere trygge arbeidsplasser og lavere utslipp av klimagasser.

Vi beveger oss fra visjoner og mål til helt konkrete endringer. Men tempoet må fortsatt opp. Derfor er jeg glad for engasjement fra LO og NHO.

Vi trenger gode ideer fra mange. Jeg ser derfor frem til de anbefalinger og innspill dere skal presentere her i dag, og lover at vi skal studere dem nøye.