Migrasjon/flyktningsituasjonen rundt Middelhavet og i Europa

Sjekkes mot fremføring

DEL 1

President,

Så langt i år har mer enn 700.000 mennesker krysset Europas grenser. Mange av dem på flukt fra krig. Andre er på søken etter et bedre liv. Situasjonen vi står i er krevende.

I denne redegjørelsen vil jeg beskrive vår innsats nasjonalt, internasjonalt og i samarbeid med EU. Jeg vil starte med å beskrive det internasjonale bildet. For å forstå hvilken situasjon Norge nå står i, må vi forstå de bakenforliggende årsakene til flyktning- og migrasjonsstrømmen til Europa. Dette blir et sentralt tema på Valletta-toppmøtet neste måned som jeg vil delta på.  

I neste del av redegjørelsen vil jeg beskrive EUs tiltak, og hvordan Norge stiller seg til det arbeidet som nå skjer på EU-nivå. Siste del av redegjørelsen vil beskrive håndteringen av asyltilstrømningen her i Norge. 

Hvorfor opplever verden nå store migrasjonsutfordringer?

En rekke uløste konflikter og humanitære kriser preger den internasjonale dagsordenen; i Syria og Irak, på Afrikas horn og i Mali, for å nevne noen eksempler. I år har konsekvensene av disse konfliktene i større grad enn før nådd Europa. Vi skal huske at dette handler om menneskeskjebner. For eksempel om syriske småbarnsfamilier som er villige til å risikere livet i små gummibåter over Middelhavet, for å unnslippe bomberegnet i Aleppo. Noen av dem avslutter reisen på et transittmottak i Norge og søker trygghet her.

En av forklaringene på migrasjonsbildet er at mange nå ikke lenger ser en fremtid i sitt eget hjemland eller i nærområdene. Mennesker på flukt fra krig trenger at verdenssamfunnet stiller opp. Det skal vi også gjøre.

I en verden hvor stadig flere får det bedre, er det fortsatt mange land i et geografisk belte fra Afghanistan til Vest-Afrika som er preget av stagnasjon og svekket statlig kontroll.  

Flyktning- og migrasjonskrisen har røtter i feilslått politikk i en rekke land. I mange sammenhenger har det internasjonale samfunn unnlatt å handle eller innsatsen har slått feil ut. Krig og konflikt oppstår fordi etniske, religiøse eller andre spenninger kynisk utnyttes heller enn å dempes. Krisene skyldes også undertrykkelse eller fattigdom på grunn av svake politiske institusjoner, fravær av frihet og menneskerettigheter, og mangel på økonomiske muligheter for unge.

Disse utfordringene lar seg ikke løse på kort sikt: De krever langsiktige politiske, økonomiske og sosiale endringer i mange samfunn. Prosessene må startes innenfra, selv om de kan støttes utenfra.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er over 60 millioner mennesker i verden på flukt. Og flyktning- og migrasjonsstrømmene kan fortsette å øke.

Som jeg påpekte i redegjørelsen min i april er det nødvendig å skille mellom flyktninger og andre migranter. Syrerne, som nå dominerer ankomstene til Europa, har gjennomgående et beskyttelsesbehov. Mange andre migranter, for eksempel fra Balkan, lever i trygge samfunn, men søker likevel en bedre fremtid. Vi skal heller ikke være naive. Noen vil utnytte situasjonen og forsøke å skaffe seg opphold i Europa selv om de ikke har et beskyttelsesbehov. Det er også en del av bildet.

Det påhviler verdenssamfunnet å gi beskyttelse i tråd med flyktningkonvensjonen og de internasjonale menneskerettighetene. Samtidig er det viktig – ikke minst for dem som trenger beskyttelse – å raskt returnere dem som ikke har et slikt behov.

President,

Den væpnede konflikten i Syria er inne i sitt femte år, og den viser ingen tegn til å avta. Det er helt uakseptabelt.

Det er avgjørende å få slutt på krigføringen og legge et løp for en bred og snarlig politisk løsning. Hovedansvaret for å få slutt på volden ligger hos president Assad. Internasjonalt hviler ansvaret først og fremst på FNs sikkerhetsråd, i samarbeid med en rekke regionale aktører, så vel som de krigførende partene. Norge støtter FNs arbeid. 

I likhet med våre allierte har vi fra norsk side uttrykt alvorlig bekymring over de russiske luftangrepene i Syria. Det er avgjørende at Russland klargjør hva som er det reelle formålet med aksjonene, også for å unngå utilsiktede konflikter med koalisjonsmedlemmenes kamp mot ISIL.

I fraværet av en politisk løsning tiltar volden i Syria, og den humanitære krisen fortsetter å øke i omfang.

For fem år siden var Syria et mellominntektsland i ferd med å nå FNs tusenårsmål. I dag ligger store deler av landet i ruiner. Mer enn halvparten av landets befolkning er fordrevet fra sine hjem; 7,6 millioner er på flukt i eget land, og 4,1 millioner har krysset grensen til nabolandene.

På tross av denne fortvilte situasjonen, er bare 43 % av FNs appeller om humanitær bistand for Syria og nabolandene oppfylt. Dette innebærer blant annet at:  

• Verdens matvareprogram har sluttet å gi mat til over 360.000 flyktninger i Jordan og Libanon, grunnet manglende finansering.
• Over 700.000 flyktningbarn i Syrias naboland står uten skolegang, og de skolene som tar imot syriske barn er overfylte, underfinansierte og underbemannede.

Verdenssamfunnets manglende evne til å sørge for at grunnleggende behov, utdanning og helsestell kan ivaretas i Syrias naboland er medvirkende til at mange flykter videre derfra.

Når nesten 60 prosent av behovet står udekket, må det internasjonale samfunnet ta et krafttak.

For å mobilisere de nødvendige ressursene, har Norge tatt initiativ til en giverlandskonferanse for Syria, som vil holdes tidlig i 2016. Vi er i dialog med Tyskland, Storbritannia, Kuwait og FN om detaljene.

Av samme grunn har vi også økt vår egen humanitære innsats overfor Syria og nabolandene. Norge er det sjette største giverlandet til regionen, og det nest største i forhold til folketallet.

I vårt forslag til statsbudsjett for 2016 legger vi opp til at samlet humanitær støtte til Syria og nabolandene vil være minst 1,5 milliarder kroner neste år.  

Vi foreslår også å øke det samlede humanitære budsjettet mer enn 30 prosent, til 4,8 milliarder kroner. Dette er det høyeste humanitære budsjettet noensinne og vil sette oss enda bedre i stand til å hjelpe i Syria og nabolandene og til å respondere på kriser og humanitære behov andre steder i verden.

President,

I tillegg til Syria er det en rekke andre land som herjes av langvarige konflikter. Mange er sårbare stater som trues av voldelig ekstremisme. Vi finner flere av verdens fattigste land blant disse.

Som påpekt i redegjørelsen min i april er særlig deler av Nord-Afrika og Sahel-området ustabile. Områdene benyttes av smuglernettverk, som tjener store beløp på å frakte mennesker, narkotika og våpen.

Disse nettverkene blomstrer når land som Mali og Libya rammes av langvarige konflikter. Organiserte kriminelle har derfor samme interesse som terrorgruppene i å underminere Malis skjøre fredsprosess og utnytte maktvakuumet i Libya.

Så langt har Libya først og fremst vært et transittland for migrasjon. Hvis konflikten fortsetter, øker risikoen for at også Libya blir et opprinnelsesland for flyktninger og migranter.

Vi står overfor svært store oppgaver med å stabilisere sårbare stater fremover.  

Dagens kriser må møtes med et bredt sett av både umiddelbare og langsiktige virkemidler. På kort sikt trengs det humanitær assistanse og utviklingshjelp. Mer langsiktig er det behov for gode internasjonale rammeverk for handel og investeringer, støtte til godt styresett, fremme av menneskerettigheter og innsats for fred og forsoning. Disse tiltakene må gå hånd i hånd.

FNs høykommissær for flyktninger spiller en avgjørende rolle i å bistå mennesker på flukt. Norge har økt støtten til høykommissæren i inneværende år, og vi har styrket samarbeidet med organisasjonen innenfor utdanning. Klarer ikke verdenssamfunnet å gi utdanning til alle barna som nå er på flukt, fratar vi dem muligheter til et godt liv når krigen en gang tar slutt. 

Regjeringen er også i gang med å dreie en større del av utviklingsbistanden i retning av skjøre og sårbare stater, og vi viderefører norske tradisjoner innen fred- og forsoningsarbeid.

Jeg har nylig drøftet utviklingsspørsmål på høynivåmøtet i FN med kommisjonslederen til Den afrikanske union og med Libanons statsminister. Jeg har også hatt møte med Tyrkias statsminister om situasjonen der. Det er viktig å involvere Tyrkia i de internasjonale diskusjonene om migrasjonskrisen, og jeg hilser velkommen det nye samarbeidet mellom EU og Tyrkia om disse spørsmålene.

President,

I november samles europeiske og afrikanske land til et toppmøte om migrasjon i Maltas hovedstad Valletta, der jeg vil delta.  

Valletta-møtet har en ambisiøs agenda. Siktemålet er å etablere et langsiktig, forpliktende samarbeid om de mange utfordringene knyttet til migrasjonspresset vi nå ser mot Europa fra land sør for Middelhavet.

Valletta-toppmøtet vil ta tak i de grunnleggende årsakene til migrasjon. De afrikanske landene er opptatt av økte muligheter for regulær migrasjon og mobilitet. De vil ha flere lovlige veier til Europa for sine innbyggere. Europeiske land vil på sin side kreve økt vilje til retur av migranter som ikke har beskyttelsesbehov og som er i Europa uten lovlig opphold.   

Det er også betydelige fellesinteresser mellom afrikanske og europeiske land.

Dette gjelder ikke minst bekjempelse av kriminelle nettverk som profiterer på trafikken, styrket beskyttelse og humanitær hjelp for flyktninger underveis og bedret kapasitet for grensekontroll i sentrale transitt- og opprinnelsesland.

Valletta-toppmøtet må bidra til å styrke de langsiktige utviklingstiltakene, hastetiltak for å begrense ulovlig og irregulær migrasjon og tiltak for å redde liv og lindre nød i den akutte situasjonen vi står overfor.

I lys av de mange og langvarige flyktningkrisene, må Norge fremover være innstilt på å innrette mer av vår bistand til tiltak som kan stabilisere land og forebygge migrasjon. Vi må tenke langsiktig, og migrasjonsperspektivet må i enda større grad integreres i vår utenrikspolitikk.

Valletta-toppmøtet byr på en unik anledning til å etablere forpliktende og tillitsfullt samarbeid om langsiktige utfordringer som må løses i fellesskap. 

DEL 2

President,

Det historisk høye antallet asylsøkere som har kommet til Europa det siste halvåret setter Europas evne til verdig og human behandling av asylsøkere på prøve. De nyeste anslagene viser 720.000 registrerte asylsøkere pr 1. september. De fullstendige tallene for august og september er fortsatt usikre. Men vi vet at asyltilstrømningen treffer ulikt i Europa:

• Omtrent halvparten av asylsøknadene så langt i år, basert på det tallmaterialet vi nå har, er fremsatt i Tyskland og Ungarn.
• Tysklands offisielle prognoser for hele 2015 ligger på 800.000 asylsøkere, men disse prognosene kan øke. 
• Sverige mottok 24.000 asylsøkere bare i september, og det svenske migrationsverket forbereder seg nå på et scenario hvor mellom 150.000-180.000 personer søker asyl i Sverige i 2015.
• Finland mottok 11.000 asylsøkere i september. Dette er et høyt tall i seg selv, men til dette bildet hører også med at Finland tidligere har hatt svært lav asyltilstrømning. 
• Polen mottok, til sammenligning, 1600 asylsøkere i september.

Mange land opplever nå at det er krevende å håndtere asyltilstrømningen. Norge tar en stor andel, men vi ser at enkelte land har betraktelig større utfordringer enn oss, mens andre land nesten ikke berøres av migrasjonsutfordringene.

Dimensjonene er for store til at land kan håndtere dette alene. Jeg har de siste ukene drøftet dette med blant andre den tyske forbundskansleren og med de nordiske statsministrene. Det er naturlig å holde god kontakt og å utveksle erfaringer med nærstående land. Vi er enige om at utfordringene må møtes gjennom felles europeiske tiltak. Norge vil, blant annet som medlem av Dublin- og Schengen-samarbeidet, bidra aktivt i arbeidet med å finne gode europeiske løsninger.

EU-kommisjonen la i september frem en tiltakspakke. De mest sentrale virkemidlene EU og medlemslandene nå gjennomfører og diskuterer er:

• Relokalisering av ytterligere 120.000 flyktninger fra Italia og Hellas, i tillegg til de 40.000 som ble vedtatt før sommeren.
• Gjenopprettelse av Schengens yttergrenser, og bistand til registreringen av asylsøkere gjennom såkalte «Hotspots» - dvs styrkede ankomst- og registreringssentre -  i Hellas og Italia.
• En permanent relokaliseringsmekansime.
• En felles europeisk liste for trygge opprinnelsesland.
• Mer effektiv returpolitikk.
• Økt fokus på de utenrikspolitiske løsningene som må på plass og økt støtte til flyktninger i regionen.

Tiltakspakken er godt mottatt av Europaparlamentet og i flertallet av landene. Samlet er dette en viktig start for å få en bedre og koordinert respons på migrasjonsbildet i Europa. Fra norsk side anerkjenner vi behovet for en sterk og koordinert innsats på EU-nivå for å møte migrasjonsutfordringene.  

For å styrke kontrollen med dem som kommer over yttergrensene og for å sørge for en rimelig og ordnet fordeling av asylsøkerne, skal EU totalt relokalisere 160 000 asylsøkere. Dette skal skje over en toårsperiode. Relokaliseringsmekanismen er begrenset til å omfatte asylsøkere med nasjonaliteter der gjennomsnittlig innvilgelsesprosent er på 75 % eller mer. I Italia er arbeidet allerede i gang, og den første relokaliseringen fant sted i forrige uke, da 19 eritreere ble transportert til Sverige. Regjeringens intensjon er at Norge også skal delta i denne mekanismen, og dette er kommunisert til EU. Vi vil komme tilbake til de konkrete forholdene rundt norsk deltakelse i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2016. 

EU vil også opprette såkalte «hotspots» i Hellas og Italia. Disse skal blant annet bistå med helsesjekk, registrering, informasjon til migrantene og effektivt returarbeid. Dette er et svært viktig tiltak. Når vi deltar i relokalisering, vil det være med en klar forventning om at Europa nå klarer å få kontroll over den ukontrollerte migrasjonen uten fungerende yttergrenser og uten registering.

Utover det kortsiktige tiltaket med relokalisering av 160 000 asylsøkere har det også vært fremmet forslag om permanente mekanismer for fordeling av flyktninger mellom europeiske land. Denne diskusjonen er ikke konkludert i EU.

Regjeringen har vært og er opptatt av at personer som har fått avslag på sin asylsøknad skal returneres så raskt som mulig. Vi ser det derfor som positivt at EU nå går inn for et sterkere arbeid med returer. Retur er uten tvil et nødvendig virkemiddel for å forebygge irregulær migrasjon til Europa og for å verne om asylinstituttet. Mange europeiske land, inkludert Norge, møter utfordringer med å få returnert personer til opprinnelsesland som ikke overholder plikten til å ta tilbake egne borgere. Regjeringen vil også fremover arbeide for å fremme returavtaler med slike land.

Norge støtter også EUs arbeid med en strategi for å utvikle trygg mottakskapasitet i tredjeland som asylsøkere kan returneres til innenfor de rettslige rammer som flyktningkonvensjonen og internasjonale menneskerettigheter setter.

Initiativet fra EU om en felles liste for trygge opprinnelsesland er bra. Dette kan bidra til å styrke returarbeidet og lette migrasjonspresset noe.

Norge har allerede en 48-timers hurtigprosedyre som benyttes for asylsøkere fra en rekke land. Prosedyren innebærer at UDI fatter vedtak innen 48 timer etter at en søknad er registrert. Landene som inngår i UDIs hurtigprosedyre anses å være trygge opprinnelsesland. Det vurderes fortløpende hvilke nasjonaliteter som skal omfattes av hurtigprosedyren, basert på tilgjengelig landinformasjon.

For å oppsummere: Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår knyttet til EUs initiativer. Men med den tilstrømningen vi nå ser er det for Norge viktig å sikre at kontrollen med Schengens yttergrense gjenopprettes, at vi verner om asylinstituttet for dem som trenger det, og at vi får til gode felleseuropeiske løsninger. Uten slike mekanismer vil vi oppleve at land forsøker å skyve problemene mellom seg. Det er ingen tjent med.  

President,

Norge vil også fortsette arbeidet med å redde liv til sjøs. Vi viderefører støtten til Triton i regi av grensekontrollbyrået Frontex og vurderer videreføring av støtten til Poseidon sammen med Redningsselskapet. Disse operasjonene har som mål både å redde liv og å sikre yttergrensen. I første omgang vil Siem Pilot fortsette fram til utgangen av februar. Dersom Frontex har behov for ytterligere 3 måneder, vil bidraget bli forlenget fram til slutten av mai, som er så lenge kontrakten med rederiet gir anledning til.

Jeg vil igjen gi honnør til det norske mannskapet som deltar i sjøoperasjonene Triton og Poseidon. Det samme gjelder norske redere og mannskap i Middelhavet, som fortsatt gjør et viktig redningsarbeid. Jeg vil også berømme de mange norske humanitærarbeidere som bidrar både i nærområdene til Middelhavet og ellers i Europa. 

Som følge av migrasjonsstrømmen fra Nord-Afrika er det etablert et omfattende maritimt nærvær og en betydelig overvåkningskapasitet i de sentrale delene av Middelhavet. Dette er viktig bidrag som må videreføres.

Jeg er glad for at FNs sikkerhetsråd sist fredag vedtok en resolusjon som gir autorisasjon til å inspisere skip på det åpne hav utenfor kysten av Libya dersom det er rimelig grunn til mistanke om at skipene blir brukt til menneskesmugling eller menneskehandel. Fartøyene kan beslaglegges dersom det blir bekreftet at de brukes til slike formål. FNs medlemsland kan også bistå Libya med grensekontroll og bekjempelse av menneskesmugling, dersom Libya anmoder om det. 

Norge bidrar også på andre måter for å støtte land i Europa som opplever et stort migrasjonspress.

• I Hellas bidrar vi med betydelige EØS-midler for å styrke asylsaksbehandlingen og andre migrasjonstiltak.
• Vi oppretter et mottakssenter på øya Lesvos og finansierer den daglige driften av senteret i ett år fremover. Greske myndigheter arbeider med å få åpnet dette senteret.  
• Vi deltar i aktiviteter i land som Italia, Kypros og Hellas som skal bidra til at landene kan gi migranter og asylsøkere et forsvarlig tilbud.
• Vi har utvidet vår støtte til Serbia og Makedonias arbeid med flyktningene.
• Gjennom den norske beredskapsstyrken Norcap støtter regjeringen utsendelse av humanitære eksperter til UNHCRs arbeid i transittland. 24 eksperter er så langt sendt ut for å bistå i håndteringen av flyktningsituasjonen i Hellas og i andre land sør i Europa.

Vi har også fra norsk side gjort det klart at vi er villige til å bidra med ytterligere EØS-midler til å støtte migrasjons- og integrasjonstiltak i flere samarbeidende land i årene som kommer.

DEL 3

President,

Den kraftige økningen i antall asylsøkere til Europa har også ført til en stor økning til Norge. Det første halvåret i år var ankomstene til Norge lavere enn prognosene tilsa. I august kom det over 2300 asylsøkere til Norge, som er det høyeste ankomsttallet for en enkelt måned på flere tiår. I september ble dette tallet mer enn fordoblet, til 4900. Det er en særskilt sterk økning i søkere fra Syria og i enslige mindreårige fra Afghanistan.

Et annet utviklingstrekk er det økende antallet asylsøkere som ankommer over Storskog i Øst-Finnmark. Nærmere 1100 asylsøkere har kommet over Storskog i år. Om lag 850 av disse bare den siste måneden.  Til sammenligning var det i hele 2014 ca 20 asylsøkere som ankom denne veien. 

Mange av dem som kommer til Norge vil få opphold. De fleste som har søkt om asyl i Norge i år oppgir å være fra Eritrea, Syria og Afghanistan. Norge har vært konsekvente i retur av asylsøkere med avslag, noe som gjør at færre asylsøkere fra land med lav innvilgelsesrate kommer hit.

Jeg er imponert over det engasjementet vi har sett her hjemme for å hjelpe de som har kommet. Enten innsatsen består i å stille som flyktningeguider, strikke varme sokker eller dele ut mat på Tøyen er hjelpen viktig, og den viser nordmenns hjertevarme. Vi kommer til å trenge mye frivillig innsats fremover også. Hovedansvaret vil alltid ligge hos myndighetene.  

Jeg vil også berømme den store innsatsen som har vært lagt ned av ansatte i politiets utlendingsenhet, UDI og de øvrige deler av mottaksapparatet de siste ukene. De har strukket seg langt, improvisert og gjort sitt aller beste.

Vi skal hjelpe. Men når behovene for ulike tiltak øker såpass mye og såpass raskt så vil ikke en oppskalering av tilbudene skje knirkefritt. Vi skal være åpne om at økningen har skapt en rekke utfordringer knyttet til registrering, innkvartering og saksbehandling. Også fremover vil håndteringen bli krevende.

Det er viktig å sørge for godt mottak og god ankomstregistrering. PUs lokaler i Oslo har ikke vært dimensjonert for det høye nivået i ankomster og har ikke vært tilrettelagt for lengre opphold. Det har derfor vært nødvendig å foreta en tilpasset registrering. Dette innebærer at personer som ikke er ferdig registrert sendes ut i mottakssystemet, noe som innebærer en betydelig utfordring. UDI har opprettet akuttplasser over hele Oslo for at asylsøkere skal ha et sted å sove mens de venter på å bli registrert hos PU.

Store ankomster krever ikke bare endringer i de fysiske mottaksforholdene. Det kreves også mennesker med rett kompetanse og i mange tilfeller betydelig opplæring. Som et eksempel vil jeg nevne at det jobber nå om lag 160 ansatte med registering i PU. Hele 78 nye stillinger har kommet på plass den senere tiden for å styrke registreringsarbeidet. I forbindelse med ankomstene til Nord-Norge har PU og UDI opprettet et eget mottaksapparat i Kirkenes. 

Mye har blitt gjort på kort tid. Samtidig er det nødvendig å bedre ankomstregistreringen og organisere ankomstfasen bedre for asylsøkerne og for utlendingsforvaltningen fremover.

Derfor etableres det nå et ankomstsenter. Senteret vil ligge i Råde kommune og vil være i drift fra slutten av denne uken. Dette er en helt ny løsning som vil overta som første ankomststed for inntil ett tusen asylsøkere. Senteret skal tilby overnatting til nyankomne asylsøkere noen få dager, mens PU foretar en første registrering av dem. Det planlegges også for et helsetilbud, slik at det både kan gis akutt helsehjelp og gjøres nødvendige helseundersøkelser.

President,

Registreringsarbeidet er viktig. Både for å ivareta søkernes rettigheter, men også for å sørge for kontroll med hvem som kommer. PST følger situasjonen tett og vil potensielt også ha behov for økte ressurser.

En hovedutfordring nå er at mange migranter ikke registrerer seg i første ankomstland, men fortsetter videre gjennom Europa til ønsket bestemmelsesland. Som en følge av dette har enkelte land innført midlertidig grensekontroll i tråd med Schengenregelverket. Det er viktig for Schengen-samarbeidet at yttergrensekontrollen fungerer og at asylsøkere blir registrert i ankomstlandet.

I Norge er det ikke innført indre grensekontroll, men Politidirektoratet har fått i oppdrag å intensivere personkontrollen i grensenære områder for å ha god oversikt og kunnskap om hvem som reiser inn i landet vårt. Dette er viktig for nasjonal sikkerhet.

PST har foreløpig i sin trusselvurdering knyttet til asyltilstrømningen uttalt at asylsøkere knyttet til ekstrem islamisme ikke fremstår som en sentral bekymring på kort sikt. Det vurderes som lite sannsynlig at det norske asylinstituttet blir brukt av grupper som ISIL/Al-Qadia ved at det kommer asylsøkere med en forhåndsbestemt voldsintensjon til Norge.

Den økte asyltilstrømmingen vurderes i første rekke å få negative følger for trusselbildet knyttet til det høyreekstreme miljøet i Norge. Motstand mot innvandring er en viktig mobiliseringsfaktor for dette miljøet. Dette er det viktig å ha en beredskap for og holde øye med fremover.  

På lengre sikt er det mulig at enkelte asylsøkere vil kunne utgjøre en terrortrussel i Norge. Asylsøkere er en sårbar gruppe for radikalisering, men her vil det også være store variasjoner.

En annen utfordring vi må være oppmerksomme på er omfanget av menneskesmugling. Politiet arbeider med å avdekke menneskesmugling ved ankomst til Norge. Aktuelle tilfeller følges opp og etterforskes som alvorlig kriminalitet.

Polititjenestemenn som er om bord på båtene Siem Pilot og Peter Henry von Koss i Middelhavet har også fokus på å avdekke mulige tilfeller av menneskesmugling. Norge har aktivt uttrykt sin støtte til EUs innsats mot menneskesmugling, og vi deltar i det flernasjonale politisamarbeidet på dette området.

President,

Kapasiteten i asylmottak er svært presset, særlig gjelder dette transittmottak i østlandsområdet, der søkerne bor i den første fasen. For å møte utfordringen, opprettes det nå et stort antall nye mottaksplasser, inkludert midlertidige innkvarteringsplasser.

På noen steder opprettes det nå mottak på svært kort varsel, både på steder der det tidligere har vært mottak, og i kommuner som ikke har hatt mottak før. Det er krevende for både de nye mottakene og kommunene å håndtere dette.

Mange kommuner har vist stor vilje og evne til å bidra i denne ekstraordinære situasjonen. Det setter vi stor pris på. Godt samarbeid mellom staten og kommunene er avgjørende for å løse utfordringene i mottakssystemet på en god måte.

Vi har sett i andre land at det har blitt nødvendig å endre standardene for mottak for å håndtere situasjonen. Vårt naboland Sverige åpnet i forrige uke for opprettelse av teltleire for å skaffe tak over hodet til alle asylsøkerne som nå kommer. Vi vil også vurdere enklere løsninger.

Vi ser også at større andel av bistandsmidlene i andre land nå brukes på flyktningtiltak i eget land. Det skjer også i Norge. Denne bistanden er i tråd med retningslinjene til OECDs utviklingskomite og etablert praksis i Norge siden tidlig på 1990-tallet.

Andelen enslige mindreårige har økt dramatisk i år. De kommer i hovedsak fra Afghanistan og Eritrea, og det er en tendens at flere av disse er noe yngre enn tidligere. Over halvparten av dem har ifølge UDI opplyst at det er voksne som har organisert reisen deres. Det er svært bekymringsfullt at mindreårige blir sendt alene til Norge med menneskesmuglere. Disse barna har behov for omsorg og det skal de få.

UDI har tredoblet transittkapasiteten for enslige mindreårige asylsøkere, og det er også opprettet en rekke asylmottak for dem mellom 15 og 18 år. Etablering av mottak for enslige mindreårige er krevende fordi behovet for tilrettelegging og tjenestetilbud til denne gruppen er stort.

Vi har også fått et økt behov for plasser i omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Bufetat har derfor inngått kontrakter med private leverandører om opprettelse av flere omsorgssentre for denne gruppen. De har også utvidet kapasiteten i de eksisterende statlige mottakene noe. Hittil i år har det ankommet ca 460 enslige mindreårige asylsøkere under 15 år til omsorgssentrene. Til sammenlikning kom det 188 enslige mindreårige under 15 år totalt i fjor.

Altfor mange enslige mindreårige – ca 500 ved utgangen av september – venter nå på å komme til en kommune og finne fotfeste i vårt samfunn. Denne gruppen er øverst på prioriteringslisten over dem som skal bosettes.

Hvis det er én ting jeg ønsker meg, så er det at dugnadsånden i befolkningen også skal føre til at flere mennesker melder seg til innsats for barnevernet. Hvis vi kan få flere mindreårige asylsøkere i fosterhjem og færre på institusjon vil dette være bedre for integreringen og gi barna en bedre og tryggere start på sine nye liv. Her har folk virkelig muligheten til å gjøre en viktig forskjell. 

President,

Prognosene for antall asylsøkere til Norge i 2015 ble i forbindelse med tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2015 anslått økt fra 11.000 til 16 000.  UDI anslår nå at det kan komme 23.000 asylsøkere i år og 33.000 i 2016. Regjeringen vil på bakgrunn av nye prognoser komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen for 2015 og vil i løpet av kort tid fremme forslag om tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016.

De høye asylankomstene innebærer høye kostnader.

Stortinget skal i dag behandle tilleggsproposisjonen for 2015 som følge av økningen i antall asylsøkere. Jeg vil allerede nå varsle at flere tall vil måtte oppjusteres under nysalderingen senere i høst. Ikke minst vil vi se en betydelig oppjustering av kostnadene ved fremleggelsen av tilleggsnummeret for 2016 som kommer senere i høst. 

I gjennomsnitt medfører hver flyktning om lag 1 million kroner i statlige utgifter de første fem årene. For enslige mindreårige er utgiftene flere ganger høyere. Uten kostnadsdempende tiltak innebærer de siste prognosene at vi får ekstrautgifter på flere milliarder kroner bare i 2016. Prognosene for ankomster er usikre, men skulle 40 – 50.000 få opphold, vil utgiftene de neste fem årene kunne bli mellom 40 og 50 milliarder kroner. Med en stor andel enslige mindreårige vil tallet bli betraktelig høyere. I tillegg kommer de langsiktige samfunnsøkonomiske kostnadene. Disse vil særlig avhenge av arbeidsdeltakelsen.

Det er viktig å være praktisk og løsningsorientert i denne prosessen. Vi er nødt til å få kostnadene ned. Asylsøkerne skal få et godt og forsvarlig, men nøkternt tilbud. Derfor må vi kritisk gjennomgå de ordningene vi i dag har for om mulig å gi et tilbud på rimeligere måter.

Norge må ha tilstrekkelige og verdige ordninger for de som søker asyl. Samtidig bør ikke vi ha ordninger som er så gode at flere enn det som er naturlig velger Norge som mottaksland. Ordningene for og ytelsene til asylsøkerne må være avstemt med andre land det er naturlig å sammenligne oss med.

President,

Da jeg i april i år holdt en redegjørelse for Stortinget om tilstrømningen av flyktninger til Europa, hadde kommunene i Norge vedtatt å bosette 8 100 flyktninger.

Regjeringen har gitt dette arbeidet høy prioritet. Det er avholdt dialogkonferanser med ordførere og rådmenn fra om lag 100 kommuner for å høre deres synspunkter og for å informere om at regjeringen har bedret rammebetingelsene for bosettings- og integreringsarbeidet i kommunene.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har i tillegg en tett oppfølging av kommunene. Dette har gitt resultater. Vi er nå kommet opp i over 11 400 vedtak om bosettingsplasser i kommunene i 2015. Dermed ligger det an til at vi i år kan få rekordhøy bosetting, noe jeg vil berømme kommunene i Norge for. Samtidig ligger vi fortsatt på etterskudd, og køene i mottak vil sannsynligvis fortsatt være på om lag 4500 personer som trenger en kommune å bo i, ved årets utgang. Etter hvert som UDI får behandlet det store antallet asylsøknader som nå fremsettes vil imidlertid dette tallet vokse. Vi skal også bosette et stort antall overføringsflyktninger fremover.

I løpet av sommeren fikk alle landets kommuner anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette til sammen 14 000 flyktninger i 2016. Kommunene har fått svarfrist innen utgangen av november 2015. IMDI kommer i tillegg til å sende ut en ny anmodning i oktober, basert på nye prognoser. Fra regjeringens side oppfordrer vi kommunene til å fortsatt bidra aktivt til bosettingsdugnaden fremover.

La meg være helt klar på dette: Bosettingsarbeidet kommer til å bli svært krevende fremover. Med de nye prognosene vi står ovenfor er vi en helt ny situasjon. Vi må diskutere og vurdere nye tiltak.

Integrering blir helt sentralt for å håndtere situasjonen fremover. Målet må være at de som får opphold her kan komme seg raskt ut i arbeid. Da må de få mulighet til å lære seg norsk raskt og til å få vurdert sin kompetanse. Det er mennesker som har måttet forlate alt de hadde kjært, og mange bærer tap av sine nærmeste og andre tunge opplevelser med seg. Da er det særlig viktig at vi gjør det mulig for dem å opprettholde selvrespekten som ligger i å kunne forsørge seg og sine. Introduksjonsprogram og norskopplæring blir viktig fremover. 

Vi har kommet med konkrete forslag til økt innsats i statsbudsjettet for neste år. Vi foreslår blant annet 20 millioner kroner til ulike tiltak for at nyankomne flyktninger skal kunne bruke sin medbragte kompetanse til å komme raskt ut i arbeidslivet. Vi foreslår å styrke integreringstilskuddet med et ekstratilskudd på tilsammen 50 mill. kroner til kommuner som bosetter flere i 2016. Vi har også økt tilskuddene til husbanken. Samtidig gjør de nye prognosene at vi står ovenfor helt nye utfordringer som vi kommer tilbake til i tilleggsnummeret til budsjettet. 

Det er viktig å samarbeide med frivilligheten for å få til god integrering og skape gode nærmiljøer. De frivillige organisasjonene spiller en betydelig rolle ved blant annet å gi norsktrening, tilby kulturaktiviteter, skape møteplasser og bidra til dialog mellom trossamfunnene. Frivilligheten gir folk mulighet til å delta, samtidig som den bidrar til å løse mange viktige samfunnsoppgaver.

Med det store folkelige engasjementet vi nå ser, er det god grunn til å være optimistisk. Jeg tror at flyktningene vil få muligheter til å være ressurser i sine nye lokalsamfunn, men det kommer også til å være utfordringer. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet må være beredt til å bistå kommuner med å legge til rette for gode løsninger når de mottar mange nye innbyggere uten kjennskap til lokale forhold.

President,

Det jeg nå har beskrevet er en situasjon som kommer til å være krevende for alle ledd i asylkjeden. I utlendingsforvaltningen, for kommunene, for politiet, for helsevesenet, for barnevernet og for hele det norske samfunnet. Det kan blant annet bli lengre saksbehandlingstider, flere beboere i mottak og behov for betydelig økning i bosettingen. Mye er usikkert, men vi må ta høyde for at flyktningkrisen kan vedvare. Vi må gjøre nødvendige grep for å sikre at Norge er forberedt på å håndtere eventuelle konsekvenser av dette også fremover i tid.

De økte asylankomstene vil ha store konsekvenser på flere samfunnsområder. Diskusjonen om dette blir i seg selv krevende for oss som politikere. Når vi skal ta imot så mange mennesker vil ikke det skje smertefritt og vi kommer til å måtte foreta prioriteringer og gjøre valg. Noen klare utgangspunkter har vi, og de har jeg har redegjort for i dag. Migrasjonsutfordringene kan ikke løses gjennom særnorske ordninger, men vi må søke europeisk og internasjonalt samarbeid. Grenser må beskyttes og vi må få kontroll på asylstrømmene.  Vi må verne om asylinstituttet gjennom en klar og forutsigbar politikk for beskyttelse og retur. Vi må sørge for god integrering. Samtidig gjør de økonomiske realitetene i dette at vi må være nøkterne.

Men bak alle disse forutsetningene skal vi huske at det kommer mennesker til Norge nå med ønsker, håp og drømmer for fremtiden. Mange har hatt en krevende reise hit og har kanskje levd flere år under særdeles vanskelig forhold, med usikkerhet og krigshandlinger rundt seg. Det er alltid viktig å se enkeltmenneskene i de store tallene. Selv om dette blir krevende vet jeg at Norge er i stand til å løse disse oppgavene.

Jeg er sikker på at partiene på Stortinget er beredt til å delta i dette arbeidet og at vi kan skape grunnlag for bred enighet om mange av tiltakene. Er det noe nordmenn generelt er gode på så er det dugnad. I høst blir det behov for en politisk dugnad. Men innsatsen og dugnaden i det norske samfunnet vil vare i flere år fremover.  

Jeg takker for muligheten til å få redegjøre for disse spørsmålene her i dag.