Åpning av Fagrådets rusfagskonferanse
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 22.09.2015
Statsminister Erna Solbergs åpningsinnlegg under Nasjonal rusfagskonferanse i regi av Rusfeltets hovedorganisasjon 22. september 2015.
Sjekkes mot framføring
Kjære alle sammen,
Det er en stor glede å være her sammen med dere!
Høsten 2013 brakte Dagens Næringsliv en stor nyhet;
Avisen kunne opplyse at den nye regjeringen ikke fulgte reglene for hvem som skulle sitte øverst og nederst ved bordet når det var statsråd på Slottet.
Antakelsen var at statsrådene som blir ansett for å være viktigst sitter øverst ved bordet, og at de som regnes som mindre viktige sitter nederst.
Jeg kommenterte saken slik:
- For meg er alle statsråder like mye verdt. Vi kommer til å tenke nytt på mange områder.
Nå har vi sittet to år i regjering.
Vi har ikke bare tenkt nytt.
Vi tatt nye grep også.
Vi har gjort om på bordplasseringen.
Før valget i 2013 lovet Høyre, FrP, KrF og Venstre å satse på rusfeltet.
Vi lovet å kjøpe flere behandlingsplasser hos private og ideelle.
Vi lovet raskere behandling og kortere ventetid.
Vi lovet å gjeninnføre "den gylne regel" slik at rus og psykisk helse igjen skulle prioriteres i spesialisthelsetjenesten.
Vi lovet en opptrappingsplan som tar for seg hele rusfeltet – fra forebyggende tjenester til ettervern, fra bolig til arbeid.
Etter to år i regjering har vi levert det vi lovet. Og vi har lovet å fortsette.
Vi satset på rusfeltet fra først dag i regjeringskontorene.
Vi gjeninnførte "den gylne regel".
Det har gitt resultater.
Innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling har veksten i alle helseregioner vært høyere enn innenfor somatikk.
Vi øremerket penger til kjøp av 200 nye behandlingsplasser hos private og ideelle i 2014.
I tillegg øremerket vi 255 millioner kroner til kjøp av rusbehandling, psykisk helsevern og rehabiliteringsplasser fra private.
Det har gitt resultater.
Det siste året gikk ventetiden til spesialisert rusbehandling ned med nesten to uker i gjennomsnitt. To uker er lang tid for en rusavhengig som er motivert for behandling.
For tre uker siden presenterte regjeringspartiene, KrF og Venstre et historisk løft for rusfeltet: En opptrappingsplan med en ramme på 2,4 milliarder kroner over de neste fem årene.
Rus og psykisk helse er først ut når vi innfører fritt behandlingsvalg.
Det er på høy tid at pasientene innen rusbehandling og psykisk helsevern blir prioritert først når vi innfører nye rettigheter og økt valgfrihet.
**********
Vi har gjort mye for at flere skal få behandling fortere.
Men vi må bry oss om mer enn selve rusbehandlingen.
Vi må også bry oss det som kommer før
– og det som kommer etter.
Vi vet at vi må starte tidlig for å forebygge sykdom.
Vi vet at vi må starte tidlig for å forbygge frafall i skolen.
Vi må starte tidlig for å forbygge rusavhengighet også.
Derfor har vi satset på helsestasjoner og skolehelsetjeneste med totalt 655 millioner kroner siden vi kom i regjering, inkludert satsingen i 2016.
Det har ført til 157 nye helsesøsterårsverk første året, viser tall fra KOSTRA. Nå vet kommunene at dette ikke var en engangsatsing, så vi forventer enda bedre resultat i 2015 og 2016.
Det er også vekst i andre personellgrupper.
Vi vil ha flere psykologer i kommunene.
Det ble innførte et eget rekrutteringstilskudd for psykologer for to år siden. I budsjettet for 2014 styrket vi dette tilskuddet med 40 millioner kroner.
Satsingen har ført til at antall psykologer i kommunene økte fra 130 til 270 stillinger fra 2013 til 2014.
Antall kommuner og bydeler med psykolog økte med 70 prosent denne perioden.
Og det fortsetter å øke.
I budsjettet for 2016 legger vi til rette for 150 flere psykologårsverk i kommunene.
Vi kommer på sikt til å lovfeste at alle kommuner skal ha psykologkompetanse.
Problemene er der ofte før rusmidlene blir problemet.
Det vet dere bedre enn noen.
Rusen blir brukt til å døyve angsten.
Til å fylle tomrommet.
Til å holde ut ensomheten.
I opptrappingsplanen for rusfeltet som vi legger fram i høst, kommer det til å være et viktig mål å fange opp og hjelpe personer som står i fare for å utvikle rusproblemer.
Vi vet at barna til dem som strever med rus og psykiske lidelser er spesielt utsatt.
En tenåring skriver dette om sin rusavhengige mor på nettsiden Ung.no:
"Hun er verdens BESTE mor når hun er edru, da er hun en helt annen person enn når hun drikker, for da bare kjefter hun, krangler hele tia, gråter og banner. Er så lei av dette nå. Når hun har drukket i noen uker på strekk, så får hun anfall når hun slutter. Det ser ut som epilepsi, og er helt forferdelig å se på. Jeg ringer jo selfølgelig ambulansen når det skjer, å de tar henne med seg overnatta, men ingenting blir gjort."
Mange barn og unge i landet vårt lever under slike forhold.
Mange av dem opplever at ingenting blir gjort.
Det kan vi ikke leve med.
Disse barna må bli sett i barnehagen og på skolen.
De må bli sett i helsetjenesten.
De må bli sett av oss alle.
********
Så må vi bry oss om hva som skjer etter at rusbehandlingen er over.
En tidligere rusavhengig har sagt det slik til NRK:
"Hvis du har ruset deg fra du er 14 til du er 40 og etter tre måneders behandling blir overlatt til deg selv for å fungere i samfunnet, hvor finner du hjelp da? Jo, hos de gamle kameratene."
Han peker på noe veldig viktig.
For mange begynner den aller tøffeste jobben når rusbehandlingen er over.
Du har sluttet å ruse deg.
Men angsten er der fortsatt.
Tomrommet er like tomt.
Ensomheten like ensom.
Du mangler kanskje jobb.
Du mangler kanskje bolig.
Du mangler kanskje nettverk.
Det ER hjelp å få.
Men den kommer gjennom ulike personer, ulike kontorer, ulike sektorer og ulike søknadsskjemaer.
Hjelpen blir for oppstykket. For lite helhetlig.
Det gjør vi noe med!
Den nye opptrappingsplanen kommer til å handle mye om å skape gode og helhetlige tjenester i kommunene.
Den rødgrønne regjeringen fjernet øremerkede midler til kommunalt rusarbeid.
I budsjettet for 2014 gjeninnførte vi det øremerkede tilskuddet på 343 millioner kroner til dette formålet.
Neste år styrker vi det kommunale rusarbeidet med ytterligere 400 millioner kroner i frie inntekter.
Vi skal bruke 100 millioner kroner de neste fem årene på mottakssentre i de største byene der rusavhengige kan få helsehjelp, mat og aktiviteter.
Vi skal sørge for flere oppsøkende behandlingsteam og få på plass lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO i Oslo.
Opptrappingsplanen kommer også til å handle om boliger.
I budsjettet for i år styrket vi tilskuddet til utleieboliger med 50 millioner kroner. Målet med dette tilskuddet er blant annet å skaffe boliger til personer med rusproblemer og psykiske problemer.
De neste fem årene skal vi bruke 500 millioner kroner på å hjelpe rusavhengige med bedre boliger.
Opptrappingsplanen kommer også til å handle om hjelp til å komme arbeid og aktivitet. Vi vil øke antall tiltaksplasser for dem med nedsatt arbeidsevne med 500.
Vi er opptatt av at satsingen fører til en endring for den enkelte rusavhengige. Derfor kommer vi til å måle resultatene av opptrappingsplanen gjennom brukerplan.
Tiltakene kan variere mellom ulike kommuner, men resultatene skal være et bedre liv for rusavhengige og deres barn.
********
Hvem skal betale regningen, spør dere på denne konferansen.
Jeg forstår spørsmålet.
Men jeg vil ikke kalle det en regning.
Jeg vil heller kalle det en investering.
En investerering i mennesker med evner og ressurser.
Det offentlige skal stå for størstedelen av denne investeringen.
Men vi trenger mer enn offentlig innsats.
Vi er helt avhengige av et tett samarbeid med privat og ideell sektor for å tilby god rusbehandling til dem som trenger det.
*******
Kjære alle sammen.
"Tenk at jeg skulle bli alkoholiker."
Slik starter boken til Lars Kittilsen som skal snakke etter meg.
Den lille setningen sier noe veldig viktig.
Noe vi er nødt til å forstå for å lage en helhetlig ruspolitikk.
Vi må forstå at det ikke handler om dem.
Vi må forstå at det handler om oss.
Det jeg sa til Dagens Næringsliv for to år siden gjelder fortsatt:
For oss er alle like mye verdt.
Derfor tenker vi nytt på mange områder.
Derfor gjør vi om bordplasseringen for godt.
Tusen takk for meg. Og lykke til med konferansen.