Svar på interpellasjon om bærekraftsmålene

Sjekkes mot fremføring

Jeg takker interpellanten for anledningen til å orientere Stortinget om de nylig vedtatte bærekraftsmålene.

FN-toppmøtets enighet om de nye bærekraftsmålene og den nye globale utviklingsagendaen ved navn «2030 Agendaen» 25. september var historisk, på flere måter.

For første gang har medlemslandene i FN forhandlet frem felles mål som angår alle land og folk.

Og for første gang har vi fått en universell Agenda; en felles visjon for verden i 2030. Dette innebærer at de nylige vedtatte bærekraftsmålene også gjelder for Norge, og vi ser nå på hvordan dette skal følges opp i vår egen nasjon. Jeg vil i det følgende først og fremst omtale den internasjonale dimensjonen ved bærekraftsmålene.

Bærekraftsmålene angir de viktigste felles utfordringene som verden samlet står overfor.

Den overordnete målsetting er å utrydde ekstrem fattigdom gjennom bærekraftig utvikling.

Prinsippet «Leave no one behind» er nytt og står sentralt.

Det handler om å skape vekst, velstand og et verdig liv for alle - også de mest sårbare mennesker.

Det handler om å fremme fundamentale menneskerettigheter.

Samtidig skal klodens bæreevne respekteres, og miljø og klima beskyttes.

Dette er meget ambisiøse mål. Men verdens ledere var på FN-toppmøtet enige om at det er oppnåelig.

Vi har sett hvor mye som allerede er oppnådd med Tusenårsmålene de siste femten årene.

Nå skal kampen mot fattigdom fullføres de neste femten årene.

Vi er den første generasjonen som har muligheten til å utrydde ekstrem fattigdom.

Og vi er trolig den siste generasjonen som kan avverge katastrofale klimaendringer.

Dette er ikke bare en agenda for bistand; det er en agenda for global bærekraftig utvikling.

Bærekraftsmålene stiller høyere krav til medlemslandene, og nye krav til samarbeid.

For globalt utviklingssamarbeid innebærer målene viktige endringer i rammebetingelsene.

Tusenårsmålene ble utformet av FN, for å mobilisere bistand og bekjempe fattigdom i utviklingsland.

Bærekraftsmålene er på sin side forhandlet av medlemslandene, med utgangspunkt i Rio-prosessen, og gjelder for alle land.

De nye målene forener alle de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling: miljøbevaring, økonomisk vekst og sosiale hensyn.

Med dette har verden fått én samlet agenda. Den angir de felles globale utfordringer vi må håndtere for bærekraftig utvikling.

Bærekraftsmålene er dermed også blitt mye mer omfattende enn Tusenårsmålene. 17 mål og 169 delmål som dekker en bred agenda.

Hovedansvaret for fattigdomsutryddelse og bærekraftig utvikling ligger på landene selv.

Nasjonale myndigheter må ta eierskap og lederskap.

Landene selv må sørge for gode politiske prioriteringer og stabile rammebetingelser for vekst og investeringer.

Konferansen om Finansiering for Utvikling i Etiopia i juli – der Norge spilte en viktig rolle – var klar på at det er behov for økt nasjonal ressursmobilisering og skatteinngang. Men bistand vil fremdeles være viktig for de minst utviklede land og for sårbare stater. Og det er dessverre et økende behov for humanitær nødhjelp.

Bærekraftsmålene bringer i tillegg inn en helt ny dimensjon i forhold til både Rio og Tusenårsmålene.

Det dreier seg om en veldig viktig nyvinning, nemlig «mål 16» om effektive og ansvarlige institusjoner.

Dette var en av Norges fremste prioriteringer i FN-forhandlingene.

«Mål 16» handler i realiteten også om godt styresett, demokrati og menneskerettigheter.

Selv om disse begrepene ikke er direkte nevnt, er innholdet godt dekket. Både i målene og i den politiske erklæringen som danner rammen rundt dem.

Mål 16 tar til orde for å redusere vold; fremme rettsstat og rettsvesen; redusere korrupsjon og kriminalitet; sikre deltagelse i beslutninger; og beskytte fundamentale friheter.

Det er oppmuntrende at medlemslandene kunne enes om disse sensitive spørsmålene.

Mål 16 kan være et verktøy i hendene på nasjonalforsamlinger, organisasjoner, næringslivsaktører og politikere for deres respektive arbeid med å følge opp bærekraftsmålene.

Respekt for menneskerettighetene er, sammen med klima, miljø og likestilling, viktige tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk.

Vi vil bidra til at menneskerettigheter, styresett og stabilitet blir integrert i en bred og helhetlig oppfølging av bærekraftsmålene.

Vi vil også bidra til at målene fremmer markedsøkonomi, vekst og jobbskaping, så vel som miljø og klima.

Klimatoppmøtet i Paris må vise vei til en verden hvor temperaturstigningen holdes under to grader. Dette danner forutsetning for å lykkes med de øvrige målene.

Regjeringen ser det selvsagt også som helt sentralt at bærekraftsmålene viderefører Tusenårsmålene og fokus på fattigdom, helse, utdanning og likestilling.

Flyktningkrisen viser hvor viktig det er at vi lykkes med «2030-agendaen». Vi må møte de prekære humanitære utfordringer, og samtidig bidra til forebygging og motstandskraft i fattige land.

Dersom vi ikke tar fatt i de grunnleggende årsaker til konflikt, nød og naturødeleggelser, vil mennesker fortsette å forlate sine hjem på leting etter en bedre fremtid.

Vi må bidra til å bekjempe fattigdom og sykdom, beskytte miljø og naturressurser, og begrense klimaendringer som undergraver matsikkerhet og livsgrunnlag for sårbare samfunn.

Bistand vil ha en komplementær rolle, ikke minst som katalysator for investeringer og næringslivets engasjement.

Partnerskap med privat sektor vil være avgjørende for å lykkes, ikke minst når det gjelder vekst og jobbskaping.

Fra Regjeringen vil vi følge opp bærekraftsmålene, gjennom politisk dialog og samarbeid, bilateralt og multilateralt, så vel som nasjonalt.

Det internasjonale arbeidet vil foregå på ulike spor, men med en helhetlig tilnærming, i tråd med FN-toppmøtets erklæring.

Det finnes ingen «plan B» - eller «planet B» - alle land er i samme båt, og må bidra i fellesskap.

Stortinget kan støtte opp om denne agendaen i sitt arbeid internasjonalt, innen alle temaer Stortinget jobber med.

Gjennom kontakter med folkevalgte og myndigheter i andre land kan Stortinget dele erfaringer om norsk styresett, demokratisk deltagelse og partnerskap med privat sektor og sivilt samfunn.

Engasjement fra de folkevalgte vil være avgjørende for at 2030-agendaen skal kunne gjennomføres.

Regjeringen vil ha dialog med Stortinget om oppfølging av 2030-agendaen blant annet gjennom budsjettbehandlingene.

Jeg ønsker debatten om bærekraftsmålene velkommen, den kan bare styrke oss. Norge ligger langt fremme på mange områder og regjeringen arbeider allerede intensivt med fremtidsrettede reformer og omstilling.

Bærekraftsmålene kan gjøre oss mer langsiktige, trekke inn flere relevante aspekter i beslutningene, og gi flere en stemme.

Til grunn for bærekraftsmålene ligger FNs mest omfattende konsultasjonsprosess noensinne. Millioner av stemmer fra sivilsamfunnet verden over har blitt hørt. Her i Norge har vi hatt en god og nær dialog med sivilsamfunnets organisasjoner. Det skal vi fortsette med, også i oppfølgingen. Dersom bærekraftsmålene skal kunne gjennomføres, trenger vi bred folkelig og demokratisk deltagelse. Jeg ser frem til videre dialog med Stortinget om temaet.