Tildeling av Agenda Nord-Norges ærespris til Arthur Arntzen

Kjære alle sammen,

Jeg er veldig glad for å få komme tilbake til en nordnorsk festaften også i år. I fjor var vi samlet i Tromsø, og spesielt ett øyeblikk har festet seg fra den kvelden.

Det var da Ola Bremnes og 400 nordlendinger, mange av dem menn i dress med en liten tåre i øyekroken, sang «Har du fyr». Jeg sang med på min bergensdialekt. Den kvelden var vi alle nordlendinger.

Derfor har jeg gledet meg til å komme tilbake til en slik nordnorsk festaften.

Og jeg er stolt og glad for å få være med på utdelingen av Agenda Nord-Norges ærespris til Arthur Arntzen.

Kjære Arthur. Gratulerer med dagen. Gratulerer med prisen. Det må være en av de aller, aller mest velfortjente priser som er utdelt. Du har gitt hele Norge latter, tårer, refleksjoner og øyeblikk for evigheten.

Et samfunn er som et byggverk. Vi bygger et fellesskap med de evner og ferdigheter hver av oss har. Noen tegner broer og veier. Noen planlegger og administrerer. Noen dyrker mat, andre serverer den. Noen lindrer sykdom, andre foredler mineraler.

Et slikt byggverk trenger mange fundamenter. Humor og glede er definitivt et viktig fundament. De som får oss alle til å le sammen gjør oss som fellesskap gladere. Men også klokere.

For bak Oluf-skikkelsen og bak alle de fantastiske nordnorske kraftutsagnene i Arthur Arntzens forfatterskap, er det observasjoner og refleksjoner som gjør oss klokere. Hvordan ser verden ut med et utkantperspektiv? Hvordan oppfattes autoriteter med den lille manns blikk? Hva er Lensmannens uniform og posisjon i møtet med vanlige menneskers hverdag?

Eller som Tore Skoglund har sagt det:

«Han har et anslag på kjeften som en kobra når det trengs. Men aldri brukt feil vei, altså nedover. Hans presise spark går oppover mot politikere og fiffen i Norge, som så sårt fortjener en over kjeften med jevne mellomrom».

Som alle andre norske barn i 60- og 70-tallets Norge, med én TV- og én radiokanal, fikk vi reise til Nord-Norge gjennom samtalene mellom «søringen» Håkon Karlsen og Oluf. Vi lærte nye ord og uttrykk vi ikke visste fantes i det norske språk.

Men jeg har aldri ment Olufs frodige språk har vært noe nordlendingene skulle skjemmes av. Noen ganger er kraftuttrykk kunst. Og med Arthur Arntzens glitrende balanse mellom humor, sårhet og vemod har han tegnet et samtidsbilde av mennesker i nord vi alle er blitt glade i. Og husk: Vi kan banne på Vestlandet også.

Kjære Arthur. Skuespillet «Den fordømte nordlendingen» er Hålogaland Teaters største publikumssuksess noen sinne. For meg er DU «Den fantastiske nordlendingen». Jeg ber deg komme opp på scenen og motta en meget velfortjent hyllest.