50 år som olje- og gassnasjon

Deres Majestet, kjære alle sammen.

Det er en stor glede å feire 50 år som olje- og gassnasjon sammen med dere.

I år er det et halvt århundre siden boreplattformen Ocean Traveler gjennomførte den aller første leteboringen på norsk kontinentalsokkel.

Brønnen viste seg å være tørr. Men de neste årene ble det gjort en rekke store funn. Norge ble en oljenasjon.

Det la grunnlaget for styrkingen av velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Det la også grunnlaget for utviklingen av industri og teknologi i verdensklasse.

La meg trekke frem en aldri så liten kuriositet. 

I 1962 sendte daværende Phillips Petroleum et berømt brev til norske myndigheter der de ba om eksklusive rettigheter til norsk kontinentalsokkel.

Utenriksdepartementet svarte Phillips at man på daværende tidspunkt måtte avslå søknaden, men at "saken vil bli holdt under observasjon".

Etter 24 år - i 1986, hadde embetsverket i Olje- og energidepartementet moro av å sende et brev med en endelig avklaring. Sitat: ”det har tatt litt tid, men etter en totalvurdering kan vi dessverre ikke imøtekomme ønsket”.

Snakk om grundig saksbehandling!

For det er ingen tvil om at forvaltningen spilte en avgjørende rolle i disse årene.

Vi ville ha rammeverk og betingelser på plass før vi slapp industrien til. Dette var grunnleggende for å sikre nasjonal  kontroll og god ressursforvaltning.

Utenriksdepartementet forhandlet og fikk fastsatt Norges gode sokkelgrenser.  

Dyktige jurister i UD skrev den nye Oljeloven. To av dem er med oss her i kveld.

Den nye loven ble vedtatt i 1963 og slo fast at ressursene tilhører folket og resten bestemmer Kongen. Det fungerte utmerket!

Det har blitt hevdet at dette er en av de aller viktigste lovene som er vedtatt i Norge. Etter Grunnloven, vel og merke.

Senere har både lovverk og vilkår utviklet seg.  Oljekontoret ble opprettet i Industridepartementet i 1966.  Og i 1978 ble Olje- og energidepartementet opprettet som et eget departement.

Det har vært mange som har sett fremover, og som har sett mulighetene. 

Vi har hatt et mangfold av norske og utenlandske oljeselskap som har turt å satse, og som har utviklet Norges klart største og viktigste eksportnæring.

Vi har også hatt fremsynte politikere som har forstått betydningen av stabil og forutsigbar politikk. Dette har vært avgjørende.

Og så har arbeiderne vært helt sentrale. På verft og verksteder, på borerigger, plattformer, skip og landanlegg. Alle de som opp gjennom årene har gjort en innsats hos oljeselskaper og leverandører og som la grunnlaget for dette eventyret.

Sammen har vi klart å omsette ressursene på sokkelen til vekst, verdier og velstand.

Men oljeeventyret har også kostet. Det har vært tragiske ulykker som har kostet liv, og noen har betalt mer enn andre. Flere av dere som er her i kveld har mistet nære venner. 

Det skal vi ikke glemme.

Industrien har hele tiden vist stor omstillingsevne og har klart å tilpasse seg de utfordringene som har kommet underveis. Dette gjør meg også optimistisk med tanke på dagens utfordringer.

I morgen trer Paris-avtalen i kraft.

Vi skal nå klimamålene samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet.

Verden trenger stadig mer energi og verden vil også fortsatt trenge norsk olje og gass. 

Men vi må være ærlige med hverandre. Paris-avtalen vil få konsekvenser for norsk petroleumsvirksomhet. Prisen på utslipp vil gå opp frem mot 2030. Teknologiskiftene vi nå ser, for eksempel i transportsektoren, vil kunne redusere etterspørselen etter fossile energikilder.

Derfor er initiativene industrien tar for å redusere utslippene fra utvinning helt nødvendig. Produksjonen på norsk sokkel er effektiv og har relativt sett lave CO2-utslipp. I fremtiden vil det kreves enda mer av oss.

Vi har gjort mye. Og vi skal videre. I Norge har vi selskaper som er bevisste på disse utfordringene og som jobber for å få ned utslippene.

Derfor ser jeg lyst på fremtiden.

Jeg vil benytte anledningen til å takke, oljeselskap, embetsverk, industri, akademia, pionerer og alle involverte for fantastiske resultater.

Vi har også lærlinger, studenter og unge talenter til stede her i kveld. Dere representerer fremtiden som skal forvalte denne næringen – også de neste tiårene.

Vi står på kjempers skuldre.

Gratulerer med de første 50 år!