Åpningen av Senter for ekstremismeforskning

Det å kunne leve i et samfunn uten frykt for å bli utsatt for hat og vold er en helt grunnleggende verdi. Det er den verdien høyreekstreme vil ta fra oss. For ekstremisme er et angrep på folkestyret. Det er et angrep på verdiene vi bygger fellesskapet vårt rundt: Frihet, mangfold, menneskeverd, likhet og rettssikkerhet.

Vi lever i en verden preget av mer uro enn vi har sett på lenge – både sikkerhetsmessig og økonomisk. Vi vet at det spesielt i urolige tider vil være mennesker som trekkes mot høyreekstremisme. Økt migrasjon og terrortrusselen fra Isil og andre ekstreme grupper kan forsterke det. I ytterste konsekvens står vi i fare for at vold og terror kan avle mer vold og terror.

I PST sin åpne trusselvurdering beskrives trusselen fra det høyreekstreme miljøet som økende. Det er større aktivitet både på internett, lokalt og nasjonalt. I mange land i Europa ser vi en markant vekst.  

Det knyttes i hovedsak til at det har kommet flere asylsøkere. Vi vet at asyltematikken er en sentral drivkraft for høyreekstrem aktivitet, radikalisering og rekruttering.

I fjor så vi blant annet at asylmottak ble utsatt for flere ildspåsettelser og andre aksjoner. I de høyreekstreme miljøene florerer konspirasjons-teoriene. Innvandrergrupper beskrives som om de har en plan om å ta over Norge. Myndighetene anklages for enten å være en del av denne planen eller ikke gjøre nok for å hindre det. Hat mot myndighetene og mistillit til demokratiet er utbredt.

Det er all grunn til å være på vakt. Og vi har også et spesielt ansvar for å være på vakt. Vi fikk 22. juli 2011 merke hva konspirasjonsteorier, høyreekstremisme og vilje til vold kan føre til.

22. juli var helt spesielt i omfang, råskap og brutalitet. Men dessverre var det ikke unikt at vold tas i bruk som politisk virkemiddel i vårt samfunn. Og den politisk motiverte volden vi har sett i Norge de siste tiårene, har stort sett vært knyttet til høyreekstreme motiver. Blant de mest alvorlige er Hadelandsdrapene på åttitallet, de rasistiske overgrepene som endte med at Arve Beheim Karlsen druknet i Sogndalselven i 1999 og drapet på Benjamin Hermansen to år senere.

Vi trenger mer forskning og mer kunnskap om hva som ligger bak, hvor stort omfanget er og hvordan høyreekstremisme kan bekjempes. 

For terrorister og ekstremister vil skape splid, uro og redsel. De har som mål å splitte det fellesskapet vi har i samfunnet. De vil sette grupper opp mot hverandre. Dem mot oss, flertallet mot mindretallet, de som er enig mot de som er uenige. 

Ekstremistene "vil spre frykt slik at folk skal snerre tilbake, splitte for at båndene imellom mennesker skal svekkes. Så kan samfunnet veltes og drive vekk fra sitt fundament og sine verdier". Slik beskrev forfatter Åsne Seierstad det i Aftenposten etter terrorangrepet i Paris i november. Den gang var det jihadister. 22. juli var det en høyreekstremist. 

Ekstremisme er ondskap uavhengig av bakgrunn, religion eller om den kommer fra venstre eller høyre side.

I Norge har vi allerede bygget opp miljøer som forsker på radikalisering og jihadisme. Det er bra og viktig. Men det har vært en kilde til bekymring at forskningen på høyreekstremisme ikke har blitt prioritert høyt nok.

Etter terrorangrepet i Regjeringskvartalet og angrepet på Utøya fremmet jeg, sammen med andre representanter, et forslag i Stortinget om styrke forskningen for å få mer kunnskap om høyreekstremisme i vårt samfunn.

Dette har regjeringen nå fulgt opp. I dag tar vi arbeidet mot høyreekstremisme et nødvendig skritt videre ved å åpne Senter for ekstremismeforskning. Sammen med 22. juli-senteret i Høyblokka skal dere utfylle hverandres oppdrag, samarbeide og utveksle kunnskap og erfaringer.

22. juli-senteret retter sin innsats primært mot formidling av hva som skjedde på en av de svarteste dagene i vår historie, mens dere skal forske, undersøke og forstå det høyreekstreme miljøet slik det er nå. 

Senteret jeg har gleden av å åpne i dag, er en kraftfull satsing. I første omgang er det satt av midler for en periode på fem år og med et budsjett på 50 millioner kroner. I tillegg bidrar Universitetet i Oslo og de andre partnerne med betydelige ressurser.

Regjeringen har forventninger om at senterets forskning skal bygge opp og styrke kunnskapen om høyreekstremisme. Utgangspunktet er det beste – det brede samarbeidet og de sterke fagmiljøene som har gått sammen om senteret lover godt.

I tillegg har Regjeringen et ønske om at denne satsingen skal bidra til forskning om hvordan vi kan forebygge og håndtere ekstremisme. Jeg forventer at dere også blir en klar og tydelig stemme som bidrar i samfunnsdebatten om høyreekstremisme, terror og politisk vold. 

Det kan være fristende å tro at mer kunnskap løser alle problemer. Hvis alle får høre hvor menneskefiendtlig og udemokratisk ekstremisme er, vil den forsvinne. Så enkelt er det dessverre ikke. Historien viser oss med all tydelighet at verken kunnskap eller lang utdanning i seg selv er en garanti mot ondskap. Men vi må heller ikke trekke motsatt konklusjon – kunnskap kan definitivt gjøre en forskjell.

Og her kan vi alle bidra ved å ta det ansvaret vi har for å motarbeide ekstreme ideologier og strømninger. Det kan vi gjøre ved å formidle historien om 22. juli til nye generasjoner. Vi må fortelle om menneskene som ble rammet, om enkeltskjebnene, og om alle ungdommene som ble tatt fra oss. Vi må fortelle om hvordan vi sto sammen, slo ring om og forsterket demokratiet og verdiene det bygger på.

Jeg startet med å si at ekstremisme er et angrep på folkestyret. Da må vi som folk også svare, og gi vårt bidrag for å verne demokratiet og de verdiene vi har felles. På den måten kan vi sørge for at vi – og de som kommer etter – gjør det som står i vår makt for at det ikke skal skje igjen.

Da har jeg gleden av å erklære Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold for offisielt åpnet. Jeg ønsker dere lykke til med dette viktige oppdraget.