Den nasjonale integreringskonferansen 2016

Sjekkes mot fremføring

Velkommen til den nasjonale integreringskonferansen 2016!

Jeg er glad for å kunne ønske velkommen til denne konferansen for tredje år på rad. Det er en ekstra stor glede å se at så mange gamle og nye deltakere.

På denne konferansen kan vi diskutere integrering ansikt til ansikt. De menneskene som får lovlig opphold i Norge skal vi ta imot på en god måte.

Mennesker som skal være i landet vårt i årene som kommer må oppleve at de har fremtidshåp og muligheter i vårt samfunn.

De innspillene vi får her er viktig for regjeringens arbeid med intergrering, Dette tar vi på største alvor og derfor er vi i dag, foruten meg selv, representert med statsråder og statssekretærer fra fem departementer tilstede.  

Hva er integrering? Integrering handler om ønske, vilje og mulighet til å delta i samfunnet.

Skal vi få til en vellykket integrering i et samfunn, må alle bidra. Den største – og vanskeligste – jobben må de nye innbyggerne selv stå for.

Mange av dere som deltar her i dag har gått «integreringsveien» før. Dere kan bidra med egne erfaringer og vise vei for dem som kommer etter.

I 2015 tok Norge imot rekordmange asylsøkere. Hittil i år har ankomsttallene vært historisk lave. Vi vet ikke hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge og Europa i årene fremover. Dette er en usikkerhet vi må lære oss å leve med. Det er viktig å være forberedt.

Det siste året har kommunene vist stor evne og vilje til å bosette flere flyktninger enn tidligere. Kommunene bosatte 11 300 flyktninger i 2015 og har stilt 16 400 plasser til disposisjon i 2016. Jeg er glad for den positiviteten kommunene har vist det siste året.

Å få en kommune å bo i er en forutsetning for at flyktninger raskt kommer i jobb og deltar i samfunnet. Kommunen er startgropen i det som er blitt den norske integreringsveien.

Integrering handler om å høre til. Tilhørighet skapes i lokalmiljøet. Det er i dagliglivet, i nabolaget, i barnehagen og på skolen at folk møtes.

Vi skal hilse nye innbyggere velkommen. Samtidig må de som er nye presentere seg og gjøre seg kjent i nabolaget og i lokalsamfunnet der de skal bo.

Hver og en av oss kan bidra med noe, der vi bor og der vi ferdes. Frivilligheten, idretten, kulturlivet og trossamfunnene kan bidra med å skape kontakt. Kontakt mellom nye og gamle innbyggere, og med å informere om det norske samfunnet.

I Norge er det lov å ha ulike meninger. Også om innvandrings- og integreringspolitikk. Men vi skal alltid behandle hverandre med verdighet og respekt. Det er ikke greit å snakke nedsettende om grupper av mennesker eller enkeltpersoner. 

Klarer vi voksne å gå foran som gode eksempler, vil barn og unge følge etter. Gjennom handlinger og holdninger bidrar vi til god integrering og et godt samfunn for alle – i dag og i morgen. 

Regjeringen la i vår frem en stortingsmelding om integreringspolitikk.  Vi følger nå opp tiltakene i meldingen.

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen til sammen 485 millioner kroner til styrking av integreringstiltak.

Regjeringen legger stor vekt på at kvalifiseringstiltakene er arbeidsrettet. Nye innbyggere skal få drahjelp og en tidlig start på integreringsprosessen.

Penger alene er ikke tilstrekkelig hvis ikke den enkelte har motivasjon til å finne seg til rette i Norge.

Vårt utgangspunkt er at alle mennesker vil, og kan, bidra. Alle som skal leve og bo i Norge, skal komme i jobb, bli skattebetalere og deltakende borgere. Dette er viktig for å opprettholde et trygt og økonomisk bærekraftig samfunn.

En del asylsøkere får enten avslag på søknaden eller midlertidig oppholdstillatelse. Selv om disse skal tilbake til hjemlandet, er det viktig at de benytter tiden de er i Norge på en god og fornuftig måte. Det vil være bra for den enkeltes helse og velvære, og det vil være bra for hjemlandet, å få tilbake innbyggere som har tilegnet seg nyttig kompetanse. Og det vil også være godt for vårt eget samfunn, den tiden de oppholder seg her.

Nyankomne til Norge skal møtes som selvstendige mennesker. De skal vurderes på grunnlag av egne handlinger, ikke andres.

Det å ha en utdannelse, få seg jobb og betale skatt må være like selvsagt for dem som for alle andre.

De skal oppleve et samfunn med sosial mobilitet, hvor det er evner og innsats som avgjør, ikke hudfargen. 

Vi må våge å møte folk som er annerledes enn oss selv, folk som ser annerledes ut, som tenker annerledes og som tror annerledes. Ved å lytte til andres meninger, og ved å bryte ulike tankesett og synspunkter mot hverandre, blir vi litt klokere.

Hans Majestet Kongen sa i sin tale: «Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, fellesskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.»

Ta med dere disse kloke ordene videre i konferansen.

Takk for meg