Statsministerens redegjørelse for Stortinget om Norges bidrag i kampen mot ISIL

President,

Den siste tiden har vi sett noen av de kraftigste kampene i Syria siden borgerkrigen i landet startet for fem og et halvt år siden. Aleppo har vært under kraftig bombing. Offensiven mot Raqqa har akkurat begynt og i Irak er de lenge planlagte kampene om Mosul i full gang.

Det er kampen mot terrororganisasjonen ISIL som vil være hovedfokus for denne redegjørelsen. Men vi skal huske at Syria-konflikten startet med et folks frihetstrang og en leders vilje til å bruke rå og brutal makt for å slå den ned. En konflikt som har vart omtrent like lenge som andre verdenskrig har tatt livet av tusentalls og ført millioner på flukt. Grunnleggende rettigheter i humanitærretten blir konstant brutt. Ringvirkningene rammer både Syria, regionen, Europa og resten av verden - gjennom rasering av landet, masseflukt, radikalisering, terrorangrep og internasjonal handlingslammelse.

Kampen mot ISIL er en del av en global kamp mot voldelig ekstremisme. Vi har en plikt og et moralsk ansvar for å bekjempe ISIL og ekstremisme. Jeg vil takke for muligheten til å redegjøre for Norges innsats i kampen mot ISIL. Denne redegjørelsen vil handle om:

- Hvordan ISIL har fått fotfeste i Syria og Irak.

- Våre humanitære bidrag til regionen.

- Hvordan Norge bidrar i den internasjonale koalisjonen mot ISIL, herunder militært.

- Og til sist den politiske utviklingen i regionen og hva som blir våre hovedutfordringer.

President,

Konfliktene i Syria startet som et folkelig opprør mot det sittende regimet for snart seks år siden. I dag er Syria en slagmark for regionale spilleres maktkamper. På den ene siden står det syriske regimet, støttet av Russland, Iran og Hizbollah.

På den andre siden står en rekke opposisjonsgrupper og militante opprørsstyrker støttet av blant annet USA, Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia. Dette er aktører med ulike interesser, som også kan stå i konflikt med hverandre. Maktbalansen mellom dem endres stadig. Dette gjør situasjonen uoversiktlig og krevende.

Borgerkrigen i Syria har skapt et handlingsrom for radikale grupperinger, slik som ISIL. ISIL har utnyttet konflikten i Syria til å sikre seg kontroll over områder primært i det østlige Syria. Aktørene i den blodige borgerkrigen opererer i andre deler av Syria og har i liten grad fokus på å bekjempe ISIL. Kampen mot ISIL i østlige deler av Syria og i Irak skiller seg derfor fra konfliktene ellers i Syria.

ISIL har vokst fram i en region destabilisert av sviktende styresett, politisk undertrykking og sekteriske spenninger. Konfliktene i Syria og Irak har bidratt til å skape den største flyktning -og migrasjonsstrømmen til Europa i nyere tid.

Det er anslått at om lag 300.000 kan ha mistet livet i konflikten. Slike tall er nødvendigvis usikre.

Vi har den siste tiden fulgt kampen om byen Mosul, ISILs hovedsete i Irak. Det var i Mosul at ISILs leder erklærte opprettelsen av det såkalte kalifatet for over to år siden.

Siden den gang har sivilbefolkningen levd under ISILs terrorvelde. Vi hører om grusomme overgrep.

Den jesidiske jenta Nadia Murads grufulle beretning om hvordan hun ble holdt fanget og misbrukt av ISIL-opprørere i flere måneder vitnet om dette. Mange kvinner og barn holdes fremdeles fanget i Irak og Syria. Sivilbefolkningen i Mosul brukes som menneskelige skjold.

ISIL sprer terror, frykt, intoleranse og hat. ISIL viser ingen nåde, for noen. Mennesker blir brukt som både mål og middel i deres krigføring.

President,

Den humanitære krisen i regionen er prekær. Det er vanskelig å forestille seg de lidelser sivilbefolkningen går igjennom.

I Irak er fortsatt om lag 3,4 millioner mennesker på flukt fra ISIL. Over 10 millioner har behov for humanitær bistand.

Etter at ISIL begynte å tape terreng i april 2015 har over 900.000 internflyktninger i Irak returnert til sine hjem, ifølge FN. Det har vært en farlig reise. ISIL har plantet miner og eksplosiver på veier og i boligområder, i skoler og sykehus.

I 2016 anslår FN at 13,5 millioner mennesker har behov for nødhjelp inne i Syria. 6 millioner av disse er barn. 6,5 millioner syrere er internt fordrevne. I tillegg har over 4,8 millioner syrere allerede flyktet ut av landet. Tallene er overveldende og gjør det vanskelig å ta inn over seg alle enkeltskjebnene som ligger bak.

I 2016 gir Regjeringen til sammen over 300 millioner kroner til humanitære tiltak i Irak. Minerydding er høyt prioritert.

Norskstøttet minerydding i Irak har hittil i år bidratt til at 2100 personer har fått tilgang til hjemmene sine.

Norge støtter også flere organisasjoner som hjelper ofre for kjønnsbasert vold, blant andre jesidiske kvinner og barn.

Norge har tatt en global lederrolle i den humanitære innsatsen i Syria. Vi er det femte største humanitære giverlandet til Syria og nærområdene. Vi bidrar med 10 milliarder kroner over fire år. Så langt har vi utbetalt eller kontraktfestet mer enn 90 % av vårt bidrag for 2016.

Regjeringen tok initiativ til en internasjonal giverkonferanse for Syria, som ble avholdt i februar. Der ble det mobilisert et samlet giverbidrag på 12 milliarder dollar. Det er et historisk høyt tall. Men vi må gjøre mer. Flere land må bidra. Initiativtagerne har hatt et systematisk arbeid for å sikre at utbetaling finner sted.

Internasjonale givere har forpliktet seg til bidrag på 6,3 milliarder dollar i 2016. Det er 5 % mer enn de opprinnelige tilsagnene. Tall fra oktober viser at cirka 4,7 milliarder er utbetalt så langt.

Vi må unngå at en generasjon syriske barn vokser opp uten skolegang. Utdanning er en forutsetning for å gjenoppbygge samfunn ødelagt av krig. Et viktig resultat av Syria-konferansen er bedre samarbeid med Syrias naboland om utdanning for syriske flyktninger. Jeg møtte noen av de syriske flyktningbarna da jeg besøkte Libanon og Jordan i fjor. De hadde hjerteskjærende historier å fortelle. Vi må bidra til å gi disse barna en framtid.

Norge har overoppfylt vårt løfte om at 15 prosent av vår humanitære bistand til Syria og nærområdene skal gå til utdanning. Vår støtte utgjør nå rundt 20 prosent.

Gjennom støtte til Unicef, Flyktninghjelpen og Redd Barna har regjeringen bidratt til at 360.000 syriske flyktningbarn mellom 5 og 17 år har fått utdanning i Jordan og Libanon.

I tråd med humanitære prinsipper prioriterer vi og våre partnere å hjelpe der behovene er størst. Våre partnere arbeider i et komplekst og krevende landskap. For å få tilgang til sivilbefolkningen kreves ofte forhandlinger med regimet eller væpnede grupper som kontrollerer området dit hjelpen skal inn. Som humanitær aktør er det viktig å være upartisk: Å hjelpe sivilbefolkningen som er rammet, uavhengig av hvor de kommer fra og hvor de er.

President,

Dette er svært krevende i et så politisert landskap som Syria.

For å komme til der behovene er størst, er våre humanitære partnere avhengig av kontakt med partene i konflikten. Det betyr ikke at de støtter noen av sidene. Her har vi å gjøre med grunnleggende humanitære prinsipper som Norge vil forsvare og fremme i alle sammenhenger – ikke minst i Syria og Irak.

Alle parter i konflikten har plikt til å etterleve de grunnleggende reglene i internasjonal humanitærrett. Vi kan ikke godta målrettede angrep på sykehus og skoler, slik vi lenge har sett i Syria. Det er uakseptabelt at helsepersonell utsettes for angrep når de arbeider for å redde liv, eller at lærere og elever blir drept på skolen.

De som gjør seg skyldige i krigsforbrytelser må holdes ansvarlige. Norge har støttet organisasjoner som dokumenterer brudd på humanitærretten i Syria.

Disse bevisene vil senere kunne brukes i rettsprosesser på nasjonalt eller overnasjonalt nivå.

Norge er også blant statene som har bedt FNs sikkerhetsråd henvise situasjonen i Syria til Den internasjonale straffedomstolen.

President,

FNs sikkerhetsråd har gjort det helt klart: Det internasjonale samfunnet må benytte alle nødvendige virkemidler for å stanse ISILs ødeleggelser. Norge har fulgt oppfordringen om å bidra.

Regjeringen har de siste to årene bidratt på mange fronter i innsatsen mot ISIL. Vår innsats skjer hovedsakelig gjennom den internasjonale koalisjonen mot ISIL, som ble opprettet i 2014. Dette er en bred koalisjon som består av 67 land og organisasjoner. Både vestlige land og land i regionen deltar.

Koalisjonen følger fem spor:

- Stanse tilførsel av finansiering,

- stanse tilførsel av fremmedkrigere,

- militær innsats,

- imøtegåelse av ISILs propaganda og

- tiltak for å stabilisere.

Jeg vil redegjøre for vår innsats på disse områdene.

La meg begynne med innsatsen for å stanse tilførsel av finansiering.

Lenge var ulovlig salg av olje og skattlegging av energisektoren ISILs største inntektskilde. ISIL kunne tiltrekke seg fremmedkrigere med lovnader om høye lønninger og gode vilkår.

Gjennom målrettede angrep har koalisjonen svekket ISILs tilgang til finansiering. Norske eksperter deltar i et arbeid for å analysere ISILs finansieringsgrunnlag, spesielt fra olje -og energisektoren. Målet er å finne stadig bedre metoder for å blokkere ISILs inntektskilder.

Når ISIL mister territoriell kontroll reduseres inntektsgrunnlaget betraktelig. Det må forventes at ISIL vil skaffe inntekter fra andre former for terrorfinansiering.

I desember 2015 stod Norge sammen med 67 land bak en sikkerhetsrådsresolusjon som utvidet sanksjoner mot personer, grupper og selskaper som støtter ISIL. En norsk forskrift pålegger norske aktører, spesielt bankene, å bidra til dette viktige arbeidet.

President,

La meg redegjøre nærmere for den militære innsatsen.

Jeg vil først understreke at når norske soldater sendes ut, skal dette alltid ha grunnlag i folkeretten.

Vår og våre alliertes militære tilstedeværelse i Irak har grunnlag i en anmodning fra Irak om hjelp til å forsvare landet mot angrep utført av ISIL. Vårt bidrag er basert på samtykke fra Irak og inngår som del av en bred koalisjon.

Militær maktanvendelse mot ISIL på syrisk territorium har sitt folkerettslige grunnlag i kollektivt selvforsvar av Irak, i samsvar med FN-paktens artikkel 51.

I tillegg anerkjenner FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2249 at ISIL utgjør en global trussel uten sidestykke mot internasjonal fred og sikkerhet. Resolusjonen understøtter et folkerettslig grunnlag for maktbruk basert på Iraks rett til selvforsvar.

De siste to årene har norske militære trent sikkerhetsstyrker i de kurdiske områdene i Irak for å sette dem i stand til selv å understøtte bekjempelsen av ISIL. I tillegg bidrar vi med medisinsk personell til koalisjonens sykehus i Erbil.

Treningen i Nord-Irak har gitt gode resultater. Behovet for opplæring i grunnleggende militære ferdigheter på treningssenteret i Erbil er nå mindre. Som Stortinget er informert om, vil vi derfor redusere innsatsen vår noe der.

Det er fortsatt behov for støtte til irakiske styrker andre steder enn i Erbil. Regjeringen vil vurdere anmodninger fra irakiske myndigheter og koalisjonen om militære bidrag på vanlig måte og konsultere Stortinget.

Irakiske myndigheter har også bedt NATO om samarbeid innen kapasitetsbygging. Detaljene for et slikt samarbeid er foreløpig ikke klare.

Regjeringen besluttet i mai å styrke den militære innsatsen mot ISIL. Styrken på omlag 60 soldater vil bidra med trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper som selv kjemper mot ISIL. De norske styrkene har base i Jordan og er nå en del av operasjon Inherent Resolve.

De norske styrkene har mandat til å kunne trene, rådgi og gi operativ støtte på syrisk territorium dersom operasjonskonseptet krever det.

Situasjonen i de områdene hvor norske styrker opererer endrer seg raskt. Dette er et vanskelig oppdrag i et krevende og uoversiktlig landskap. Vi følger utviklingen tett, og norske styrker gjør fortløpende vurderinger for å kunne løse oppdraget effektivt og i henhold til det nasjonale mandatet.

De lokale gruppene som støttes gjennomgår en klareringsprosess. Dette er et krevende arbeid som må ivaretas kontinuerlig, noe som er en av grunnene til at vi sender noen av våre mest erfarne soldater til å løse oppdraget. Jeg vil likevel gjenta at vi aldri kan ha noen absolutt garanti for hvor lojaliteten til lokale aktører vil ligge i framtiden.

En forutsetning for støtten er at operasjonen er rettet mot ISIL, og at den ikke undergraver den pågående prosessen for en fremtidig politisk løsning i Syria.

Det er etablert mekanismer på operativt nivå mellom koalisjonen og andre relevante aktører som bekjemper ISIL for å unngå at man kommer i konflikt med hverandre.

Det norske styrkebidraget er underlagt koalisjonens kommando, dette er helt vanlig for våre styrkebidrag til internasjonale operasjoner. Norsk kontroll med styrkene er ivaretatt. Vi har fortsatt overordnet kommando over de norske styrkene. Vi har norske stabsoffiserer i alle relevante hovedkvarter og kommandoledd. Den norske styrkesjefen utøver som alltid en nasjonal «Red Card - funksjon». Dette sikrer at vårt bidrag ikke benyttes i konflikt med det nasjonale mandatet.

Soldatene vi sender er godt forberedt og har lang erfaring i å løse slike oppdrag. Bidragene er høyt verdsatt blant allierte i koalisjonen.

Av hensyn til sikkerheten til egne og andre styrker kan jeg ikke gå i detaljer om operasjonen de norske styrkene deltar i. Regjeringen legger vekt på å holde den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen så godt orientert som mulig og vil gjøre dette også fremover.

Den militære kampen mot ISIL har hatt betydelig framgang det siste året. Koalisjonen, ulike militser og kurdiske styrker har hjulpet Irak med å gjenerobre strategisk viktige byer, områder og forsyningslinjer fra ISIL.

Med koalisjonens bistand utfører irakiske styrker og deres støttespillere en operasjon for å ta Mosul tilbake. Men dette kan ta lang tid.

I Syria har lokale styrker med hjelp fra koalisjonen jaget ISIL ut av viktige områder. I Nord-Syria er ISIL drevet bort fra den tyrkiske grensen. De er dermed i stor grad avskåret fra tilførsel av ressurser og personell.

ISIL kontrollerer imidlertid fortsatt byen Raqqa i Syria, hovedsetet i ISILs selverklærte kalifat. Den første innledende fasen med å isolere ISIL der har nettopp startet.

Selv om ISIL fratas territorium, må vi fortsatt være forberedt på en langvarig kamp. Denne kampen må kjempes med flere virkemidler, hvor den militære innsatsen kun er ett av flere.

Etter hvert som ISIL mister fotfeste i viktige byer som Mosul og Raqqa, må vi forvente at gruppen gradvis vil legge enda mer vekt på terroroperasjoner. ISIL vil trolig i økende grad flytte fokus fra det vi kan kalle det «fysiske kalifatet» til det «virtuelle kalifatet». Dette kan også innebære en økt satsning på terrorangrep utenfor kjerneområdet i Syria og Irak.

President,

La meg også redegjøre nærmere for norske bidrag til stabiliseringstiltak.

De væpnede konfliktene i Syria og Irak har rasert samfunnsstrukturer. Syria var et mellominntektsland. Nå lever halvparten av befolkningen i ekstrem fattigdom.

Humanitær innsats er livsviktig for sivilbefolkningen i Irak og Syria. Samtidig må vi sette lokalbefolkningen i stand til å kunne bygge seg en framtid, i sikre omgivelser. Først da får vi stabile samfunn. Dette vil ta lang tid, kanskje generasjoner.

Regjeringen styrker satsningen på stabiliseringstiltak både til Irak og Syria. Neste år vil Regjeringen nær doble innsatsen, til totalt 400 millioner. Der humanitær bistand brukes til langsiktige tiltak, vil dette gjøres med grunnlag i de humanitære prinsippene om upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet.

Utsiktene til stabilisering er i første omgang større i Irak enn i Syria.

I Irak kanaliseres den norske støtten til stabiliseringstiltak først og fremst gjennom FNs utviklingsfond. Vi støtter lokal sysselsetting, polititjenester og helse- og skoletilbud. Vi bidrar også til å gjenoppbygge infrastruktur og til økt matvaresikkerhet.

Norske myndigheter samarbeider med irakiske myndigheter om entreprenøropplæring av ungdom og arbeidsledige. Mellom januar og november 2015 ble 793 nye bedrifter etablert gjennom dette prosjektet. Slik bidrar vi til å gi unge irakere både håp og verktøy til selv å bygge en bedre framtid.

Det er spesielt krevende å bygge opp igjen lokalsamfunn i Syria, der utsiktene til politiske løsninger foreløpige er små. Sammen med det internasjonale giversamfunnet arbeider vi med å utvide samarbeidet med FN og egnede partnere med tiltak utover kortsiktig humanitær bistand.

President,

Norge bidrar også til koalisjonens innsats for å styrke kunnskapen om fremmedkrigere i regionen og hindre fremmedkrigere i å slutte seg til ISIL. ISILs ødeleggende ideologi finner fortsatt fotfeste i noen miljøer i Europa.

ISIL har skapt et målrettet og sofistikert propagandaapparat som aktivt bruker sosiale medier til rekruttering. Det antas at mellom 15.000 og 25.000 fremmedkrigere fra om lag 80 land siden 2014 har reist til Syria og Irak for å kjempe på ISILs side. Tallene er usikre.

Noen av disse fremmedkrigerne er norske. Vi har også sett at terrorister uten fremmedkrigererfaring, men inspirert av jihad, har gjennomført angrep i Europa.

Koalisjonen har svekket ISILs propagandaapparat og gruppen er i ferd med å miste mye av sin appell. Norge bidrar til dette arbeidet. Vi er særlig opptatt av å støtte stemmer som viser alternativer til ISILs hatefulle ideologi.

Vi ser at innsatsen nytter. Koalisjonens brede innsats har svekket ISILs moral. Militære nederlag, kutt i lønninger som følge av innstramninger i finansieringskilder, voksende korrupsjon og brutale arbeidsvilkår har gjort det mindre attraktivt å reise ut som fremmedkriger.

Det har også blitt vanskeligere å ta seg inn i Syria og Irak. Gjennom gjensidig utveksling av informasjon har vi og våre samarbeidsland også fått bedre oversikt over fremmedkrigere og deres bevegelser.

Mange radikaliseres lokalt. I Norge vurderer PST fortsatt ekstrem islamisme som den største terrortrusselen mot norske interesser. Det er derfor viktig at vi vektlegger forebygging – både nasjonalt og internasjonalt.

I 2014 var Norge medforslagsstiller til Sikkerhetsrådsresolusjon 2178, med tiltak for å forebygge fremmedkrigervirksomhet.

Innsatsen mot ISIL må sees i sammenheng med den brede og langsiktige innsatsen for forebygging mot terrorisme og voldelig ekstremisme. Sivilt samfunn, ungdom og kvinner spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

I 2015 tok Norge initiativ til et nettverk som så langt har engasjert 650 ungdommer fra over 100 land i arbeidet med å forebygge rekruttering til voldelig ekstremisme. Vi har også tatt initiativ til en global allianse av kvinneorganisasjoner som støtter lokalt arbeid, blant annet i Syria og Irak.

Under åpningen av FNs generalforsamling i september var jeg vertskap for et møte om forebygging av voldelig ekstremisme. Her diskuterte vi hvordan myndigheter og sivilt samfunn kan samarbeide bedre om forebygging. Resultatet var lanseringen av en global samarbeidsmekanisme. Gjennom denne kan vi i fellesskap identifisere nye løsninger og tiltak.

Her hjemme har regjeringen vært opptatt av å få på plass en lovhjemmel som kriminaliserer fremmedkrigervirksomhet. I vår vedtok Stortinget endringer i straffeloven som gjør det straffbart å delta i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet.

I 2015 igangsatte PST en nasjonal etterforskningsinnsats for etterforskning av hjemvendte fremmedkrigere. Så langt har PST siktet 26 fremmedkrigere. Flere er fengslet og domfelt. Fra 2015 har antallet fremmedkrigere som reiser fra Norge sunket drastisk. Det gjelder også antall hjemvendte fremmedkrigere.

Regjeringen vil fortsette arbeidet for å hindre at ISIL og andre ekstremistiske grupper får slå røtter her hjemme. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme vil være sentral i dette arbeidet.

Det er viktig å være tidlig ute med forebyggende arbeid. Forskere og sivilt samfunn gir innspill i en løpende nasjonal dialog om tilpasning av handlingsplanen.

Vi har styrket kompetansen hos blant annet politi, lærere og helsepersonell. Flere kommuner har utviklet lokale handlingsplaner for å fange opp tidligere tegn på radikalisering i lokalmiljøet.

I løpet av høsten og vinteren gjennomføres et systematisk arbeid for å videreutvikle tiltakene i planen.

President,

Så til de politiske utfordringene fremover.

Konfliktene i regionen gir grobunn for den tiltrekningskraften vi ser at ISIL fortsatt har. Disse konfliktene kan bare løses med politiske virkemidler.

Utviklingen i regionen er en utfordring for NATO og alliansens sørlige flanke. Russlands militære engasjement i Syria er spesielt bekymringsfullt. Det støtter oppunder det syriske regimets brutale overgrep mot egen befolkning. I tillegg ser vi igjen at russisk militærmakt bidrar til større usikkerhet og uforutsigbarhet i en allerede spent sikkerhetspolitisk situasjon.

Handlingslammelsen i Sikkerhetsrådet er urovekkende. Norge har en grunnleggende interesse i en verdensorden basert på respekt for folkeretten og FN-paktens prinsipper.

Vi er avhengige av at FN ivaretar sitt ansvar for å sikre internasjonal fred og sikkerhet. Dette er et ansvar som i første rekke hviler på de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet.

Medlemmene av FNs sikkerhetsråd, og regionale spillere med innflytelse over partene på bakken, må ta ansvar for å finne en syrisk ledet politisk løsning. USA og Russland spiller en avgjørende rolle.

FN har lenge forsøkt å sette i gang politiske forhandlinger, men det var først i vår at partene kom til forhandlingsbordet.

Det siste året har USA og Russland forsøkt å forhandle fram to avtaler om våpenstillstand. I vår varte stillstanden noen uker. Det ga kun små framskritt. Siden da har det vært mange tilbakeslag.

Norge støtter aktivt FNs innsats for en politisk løsning i Syria. Jeg har sterk tro på at løsningene for Syria blir mer omfattende og varige dersom også kvinner og sivilt samfunn involveres.

Vi har derfor arbeidet for at kvinnegrupper og øvrige sivilsamfunnsgrupper kan bidra i forhandlingsprosesser. I forhandlingsmøtene som pågikk i Genève i vår, bidro flere sivilsamfunnsgrupper.

Også i Irak er en inkluderende politisk prosess eneste mulighet til å oppnå varig stabilitet. ISILs framvekst i Irak skyldes mange år med konflikt, politisk vanstyre og sekterisk splittende lederskap. Det er viktig at irakiske myndigheter legger til rette for inkluderende politiske løsninger og nasjonal forsoning.

Inkludering av den marginaliserte sunniarabiske befolkningen er spesielt viktig. Uten dette vil ISIL og andre ekstremistgrupper på ny kunne få spillerom.

Det er viktig at samtlige irakiske aktører er villige til å legge til side stridigheter, maktkamper og spørsmål om skyld. Frigjøringen av Mosul er i så måte en test på deres vilje og evne til å finne felles løsninger for framtidens Irak.

President,

Det internasjonale samfunnet har gjort betydelige framskritt i kampen mot ISIL. ISIL er svekket. Gruppen har mistet mer enn halvparten av områdene de har kontrollert i Irak, og en fjerdedel av landområdene de kontrollerte i Syria. I Libya er de i stor grad fordrevet fra sitt hovedsete i Sirte.

Likevel er ISIL fortsatt en betydelig sikkerhetstrussel.

ISIL har i løpet av de siste to årene gjennomført blodige terrorangrep i Midtøsten, Europa og Asia. Vi må være forberedt på at ISIL også fremover vil inspirere til, bidra til og gjennomføre angrep mot vesten. Vi har allerede sett at ISIL kompenserer for tap av landområder i Irak med flere terroranslag.

Norge er en viktig alliert i kampen mot ISIL. Det skal vi fortsatt være.

Vi skal bidra med militære, økonomiske og politiske virkemidler. I tillegg vil vi opprettholde vår lederrolle på det humanitære feltet. Der det er mulig, vil vi legge opp til langsiktig forebygging gjennom ulike stabiliseringstiltak.

Som kjent har asylankomstene til Norge vært lave i 2016. I regjeringens forslag til ny saldering av budsjettet for 2016 ligger det derfor an til en nedgang i ODA-godkjente flyktningutgifter sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett. Vi tar sikte på at disse midlene i stor grad kan omdisponeres til humanitærhjelp og bistand i disse sårbare områdene.

Vi vil ikke lykkes med mindre konflikten i Syria finner en politisk løsning. Vi vil heller ikke lykkes uten en inkluderende politisk prosess i Irak.

FN har fått et omfattende mandat for å legge til rette for en fredelig løsning i Syria. Men FN kan ikke gjøre dette uten støtte fra det internasjonale samfunnet.

Kampen mot ISIL krever mye av oss. Den stiller oss overfor nye globale sikkerhetsutfordringer, dilemmaer og vanskelige beslutninger. Vårt militære engasjement mot ISIL kan gjøre oss sårbare for angrep her hjemme og er heller ikke uten risiko for de som reiser ut.

Bekjempelsen av ISIL og voldelig ekstremisme er en langsiktig investering i vår felles sikkerhet. Dette er ikke en kamp vi velger, men en kamp vi må ta.