NFUs jubileumskonferanse

Kjære alle sammen!
Vi politikere får en del muligheter til å holde festtaler.
Og da snakker vi ofte i store ord.
Om likeverd og menneskeverd.

Kanskje siterer vi den amerikanske grunnloven som sier:

«All men are created equal».
Før vi presiserer at det ikke betyr at folk er skapt like, men at alle har like rettigheter.
På en jubileumskonferanse for NFU kunne det både være passende å si, men det er samtidig litt feil.
For hvis man gjør opp status for personer med funksjonsnedsettelse i Norge de siste 50 år, er det åpenbart at ikke alle i vårt land har hatt like rettigheter og muligheter som andre.
Det har vært store forskjeller, og vi er ikke i havn.

Noen ganger krever like muligheter særrettigheter.
Noen ganger må særrettigheter til for at personer med funksjonsnedsettelsefår de samme mulighetene som andre.

Dere i Norsk forbund for utviklingshemmede har stått på barrikadene og kjempet mange slag i 50 år.
Og dere har vunnet flere seiere.
Aldri gitt dere og vært viktig for mange.
Dere gjør en forskjell i mange menneskers liv.

Det fortjener en verdig markering.

***

For 50 år siden var tilbudet til mennesker med funksjonsnedsettelse et liv på institusjon.  
Det førte til at de ofte måtte flytte langt hjemmefra til store institusjoner.
Barn måtte flytte fra foreldrene sine og det ble langt mindre kontakt.
Mange familier fikk ikke være sammen som familie.

Da HVPU-reformen kom i 1991, ble ansvaret for personer med funksjonsnedsettelseoverført fra fylkeskommunene til kommunene.
Institusjonene ble lagt ned, og beboerne fikk tilbud om å flytte til boliger på sitt hjemsted.
Det var fremskritt og tilbakeskritt.
Mye ble bedre, men noen kvaliteter forsvant kanskje ved dette skiftet?
Det var et fellesskap.
Noen å være sammen med slik at man ikke kjenner seg annerledes.

Her har NFU gjort et viktig arbeid.
Gjennom samarbeid med lokale og statlige myndigheter har NFU vært med på å drive gjennom store endringer i hvordan det ytes omsorg og støtte for mennesker med funksjonsnedsettelse, og deres familier.
Og dere har bidratt til at alle kan bruke alle de ressursene man har.

Dere har ikke bare vært med å utvikle rettigheter og tilbud.
Dere har også påvirket hvilke verdier vi opererer etter.

Muligheten til utdanning, jobb, deltagelse i samfunnslivet, sosiale sammenhenger og i fritidsaktiviteter.
Et eksempel er idretten.
Idrett samler, skaper fellesskap, normaliserer og fører til mestring.

I mars i år var jeg så heldig å få møte Eirik Knudsen Gåseidnes, Lise Katrin Jensen og Henrik Gjertsen Kjelgård.
De hadde alle deltatt i Special Olympics i Østerrike med strålende resultater i skøyter og langrenn.
Prestasjoner, men også å ha det fint sammen og fellesskapet, og å være i aktivitet.

For den naturlige forlengelsen av at alle mennesker er likeverdige, betyr at alle skal ha de samme mulighetene til livsutfoldelse.

***

De senere årene har vi vært mer oppmerksomme på verdien av å inkludere personer med funksjonsnedsettelsei arbeidslivet.
Det å ha en jobb å gå til skaper tilhørighet og mestring.
Det å ha en jobb å gå til er viktig for alle av oss.

For en stund siden møtte jeg en ung jente som heter Emily.
Hun jobber i kantinen på Attende i Stavanger.
Emily har Downs syndrom og er en jente som skaper liv og røre rundt seg.
Men vel så viktig: Hun jobber hardt og samvittighetsfullt.
Det bidrar til et mer meningsfullt liv for henne.
Og for de som jobber med Emily.

For å lykkes i å få flest mulig i jobb, må vi ha et fleksibelt arbeidsliv som åpner for at flest mulig kan bidra.
Men det krever også et åpent sinn blant arbeidsgivere.
At arbeidsgivere ser litt flere muligheter og litt færre problemer ved å gi en sjanse til personer med funksjonsnedsettelse.

Styrken i det sosiale sikkerhetsnettet er tett knyttet til hvor mange av oss som jobber.
Det sosiale sikkerhetsnettet vårt skal ta vare på oss når vi trenger det.
Men det må ikke føre til at vi blir stående fast i ordninger utenfor arbeidslivet.
Det vi egentlig trenger er arbeid og aktivitet.

En viktig ordning er varig tilrettelagt arbeid.
For at mer skal skje i det vanlige arbeidslivet, ble det i 2016 innført en permisjonsordning som skal gjøre det lettere for dem som er i skjermede virksomheter å prøve seg i ordinært arbeidsliv.
Vi ser at stadig flere nå får muligheten til å arbeide hos vanlige arbeidstakere.

Regjeringen ønsker at flere skal kunne delta i arbeidslivet – enten det er i skjermet virksomhet eller ute i en ordinær bedrift.
Derfor foreslår vi å øke bevilgningene til varig tilrettelagt arbeid i 2018.
Rundt 200 flere personer som trenger varig tilrettelagt arbeid vil kunne få det neste år.
Vi vet hvor viktig dette tilbudet er for mange.

                                       ***

Bondevik 2-Regjeringen foreslo en rettighetsfesting av BPA i forslag
til statsbudsjett for 2006.
Denne regjeringen har vedtatt en rettighetsfesting av BPA-ordningen.
Så dette har vi jobbet med lenge.
Mye lar seg løse med tilrettelegging.
Her er BPA veldig viktig.
BPA gir større innflytelse over egen livssituasjon.

For at alle skal kunne delta i samfunnet er det viktig at det legges til rette for nettopp det.
Gjennom universell utforming kan mange klare seg mer på egenhånd.
Regjeringens handlingsplan for universell utforming har hovedvekt på velferdsteknologi, IKT og læremidler.
Planen følger også opp arbeidet på områder som transport, bygg, planlegging og uteområder.

***

For kort tid siden ble det publisert et landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til personer med funksjonsnedsettelse.
Der fant man lovbrudd og alvorlig svikt i tilbudet altfor mange steder.
Det er bra at vi får en rapport som viser situasjonen i tjenestetilbudet – slik at vi kan gjøre det bedre.

La meg gjøre det helt klart:
Funnene er ikke akseptable for regjeringen.
Kommunene skal gå gjennom samlerapporten og bruke den i sitt forbedringsarbeid.

Bedre helsetilbud, selvbestemmelse, kvalitet på undervisning, mulighet til arbeid og tilgang til egen bolig står sentralt i Rettighetsutvalgets utredning «På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming". Utvalgets forslag følges nå opp i ulike departement.

Regjeringen har også satt i gang et viktig arbeid med ny strategiplan for personer med funksjonsnedsettelse.
Strategiplanen er blant annet en oppfølging av Rettighetsutvalgets forslag.
Funnene fra det landsomfattende tilsynet vil være et grunnlag for arbeidet.

Planen vil være todelt med en strategidel og en handlingsplandel. Strategidelen vil se på hvordan sikre samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Handlingsplandelen skal inneholde konkrete tiltak for å bedre situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse.

Dere vil ha en viktig stemme når vi skal konkretisere innholdet.

***

I serien Søsken på TV2 blir vi kjent med familier der et av søsknene har en funksjonsnedsettelse eller en utviklingshemming.

Tidligere i høst møtte jeg disse familiene.

"Det er ikke annerledes. Hun er fortsatt en helt vanlig søster. Hun er bare pakket inn på en annen måte", sa Martine om sin søster Linnea.
Det er sterke og gode ord.
Det ligger veldig mye visdom i Martines ord.
Og vi har alle noe å lære av dem.

NFU har i over 50 år bidratt til å bedre personer med funksjonsnedsettelsesine rettigheter.
Dere har bidratt til at vi er et mer inkluderende samfunn i dag.

Dere har gjort livet bedre for mange, og samfunnet mer forståelsesfullt for hva det betyr å være annerledes.

Tusen takk for arbeidet dere har gjort og gjør.
Ikke minst til dere foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse.
Hver eneste dag for hver enkelt.

Gratulerer så mye med 50 år.
Vi gleder oss til 50 nye!