Politiet mot 2025
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 30.10.2017
Statsminister Erna Solbergs tale på politiets ledersamling "Politiet mot 2025" på Thon Hotel Oslo Airport på Gardermoen, 27. oktober 2017.
Sjekkes mot fremføring
Politidirektør, og kjære alle sammen.
Først og fremst takk for den innsatsen dere hver eneste dag gjør for å sikre et trygt, åpent og liberalt samfunn. Den takken går til dere som er til stede her, men også til alle de nå 16.800 ansatte i norsk politi.
Vi vet at politiet nyter stor tillit fra folk. Det skal vi være glade for. Den tilliten kommer blant annet av at vi har en stat – og et politi – som behandler alle mennesker med respekt, verdighet og åpenhet. Ofte tar vi dette for gitt, men det kan vi ikke gjøre. Det har tatt generasjoner å bygge denne åpenheten og tilliten, og det er vår plikt å forvalte dette på en god måte.
Samtidig vet vi at verden er i endring. Og jeg er helt sikker på at dere er blant dem som merker det aller mest i deres arbeid. Vi har fått et mer globalisert samfunn, mye mer mobilt samfunn og ikke minst har vi blitt mer digitalisert, verdenshandelen, trafikken og alt skjer på helt andre arenaer enn det gjorde før. Det kan selvfølgelig være kjempefint når du kan få noen til å levere matvarene på døren fysisk, eller alt det andre du får ordnet opp i, men det betyr selvfølgelig også at kriminalitetsbildet endrer seg. Det er først og fremst et gode med alt dette, at vi blir mer globalisert, at vi blir mer mobile, at verden går fremover. Det er ofte mange pessimister i dette budskapet. Og jeg pleier å si: Det har aldri vært færre barn som dør før de fyller 15 år. Det har aldri vært større velferdsutvikling. Men det som er utrolig viktig er at vi sammen evner, politikere og politi og hele kriminalitetsbekjempelsesektoren i Norge klarer å adressere også de nye utfordringene. For skal vi beholde tilliten så må det oppleves som relevant det man gjør, at prioriteringen er riktig, og at man gjør det på en riktig måte. Derfor er fremtiden avhengig av at vi klarer å løse disse spørsmålene i vår justispolitikk.
For det første ved å holde kriminaliteten nede. Og det viser jo alle statistikker at det er en positiv trend på. Og det er viktig å ta med seg. For det andre ved at folk opplever et politi og rettsvesen tar den kriminaliteten og usikkerheten som rammer dem på alvor. Og det dreier seg jo om de litt vanskelige spørsmålene som om vi skal prioritere det som er mest alvorlig for samfunnet, fysisk krenkelse av personer, overgrep mot barn. Eller hverdagskriminaliteten som folk opplever og som kanskje ikke er det mest alvorlige som skjer i vårt samfunn, men summen av det, som gjør at folk føler sikkerhet eller usikkerhet i livene sine. Og så må vi ha et politi som evner å møte den moderne kriminaliteten på en profesjonell og tillitsvekkende måte. Alt dette betyr at vi er nødt til å ha dyktige ansatte, som har god kompetanse, men som også har virkemidler, metoder og verktøy som fungerer for å løse de utfordringene man er satt til å løse. Og noen ganger er dette vanskelig, både prioriteringsdiskusjoner og selvfølgelig diskusjoner om hvor mange verktøy og metoder politiet skal ha, og som også kan ha bieffekter som er vanskelig.
Men vi trenger kort og godt et politi som er synlig og effektivt, og ikke bare på gaten og i det vanlige voldsbildet. Men et politi som oppleves som synlig og effektiv og trygghetsskapende i møtet med mobil og digital kriminalitet for fremtiden.
Et politi som evner å håndtere moderne kriminalitet som har gode metoder og verktøy, det trenger vi, men det er også viktig at man er til stede på det forebyggende arbeidet i mange av de rommene som vi vet er nye kriminalitetsarenaer. Det er nemlig sånn at mange barn og unge blir krenket i dag av sine venner. Og da er det viktig at de lærer hva som faktisk lovlig å gjøre, at man tar den forebyggende og oppdragende biten som gjør at man setter de grensene. Barn som opplever en barndom med mobbing på digitale medier, ulovlig spredning av bilder. Kan oppfattes som utrolig krenkende, men som selvfølgelig ikke er den største kriminalitetsbiten. Men at de opplever at politiet er der og snakker om det, at det er forebyggende arbeid er ekstremt viktig. Og ikke minst yngre mennesker tar for gitt at man er til stede med informasjon og muligheter i det digitale rom for å kunne ta kontakt og for å få hjelp.
Jeg opplever at det er et enormt engasjement ute i politiet i dag. Det er det enten man snakker om etterforskning, politiarbeid på stedet, overgrep på nett eller behovet for nye IKT-løsninger.
Min oppfordring til dere, er derfor: Det er også viktig at dere deltar i debatten. Jeg syns av og til vi er for dårlige til å snakke opp det positive som skjer i norsk politi. Vi skal være ærlig på hva man fortsatt har utfordringer med, hva som fortsatt er problemer. Men hvis det ikke er forståelse hos publikum, så begrenser det også de politiske mulighetene for å sette inn viktige virkemidler. Så å fortelle hva som er kriminalitetsbildet i dag, men også hva man opplever av forbedringer og endringer som har skjedd de seneste årene, er viktig å få ut.
Jeg mener vi må ha en felles ambisjon om at norsk politi skal oppleves som fremoverlente, moderne og nytenkende, ikke minst også på de nye arenaene i det digitale rom. At vi faktisk er der.
Regjeringen har gjennom fire år gjort et bevisst valg på å satse på politiet. Det har vi gjort i kroner og øre, og i antall ansatte. Det har vært en realvekst i budsjettene på over 25 prosent, og antallet ansatte har økt med nesten 2.100. Det prioriteringen har vært krevende for Regjeringen.
Samtidig vet vi at forventningene er enda større. Om det er forventningene fra dere, eller om det er forventningene hos publikum. Eller i Stortinget. Og ikke minst så er det derfor viktig at vi klarer å levere i fremtiden på alle de forventningene som rettes mot politiet. Det må vi gjøre i et samarbeid mellom vi som er de bevilgende myndigheter i regjering og på Stortinget, men også at dere leverer på de nye satsningene og pengene som stilles til disposisjon.
Justisministeren har sagt tydelig at vi skal gjøre vårt beste for å øke handlefriheten ved målrettet å jobbe for mindre detaljstyring fra regjering og departement. Og det var jo noe vi lærte også da vi hadde gjennomgang etter 22. juli, at det kanskje var for mange små og store styringssignaler, som gjorde at det viktigste kanskje ikke ble gjort. At det for mange andre ting som ble prioritert. Vi ønsker å gi mer spillerom for den enkelte leder i politiet, ikke minst i politidistriktene. Dette vet jeg har vært viktig for mange av dere. Mindre detaljstyring øker muligheten til å foreta de rette prioriteringene i hvert enkelt distrikt.
Og vi vet at politiet behøver bedre IKT-løsninger. Vi vet at politiet behøver en mer moderne bilpark. Og vi vet at mange opplever at ressursene er sterkt bundet gjennom detaljstyring ovenfra. Men når vi reduserer detaljstyringen, så har vi også noen forventninger. Når vi i kampen om budsjettkroner til veldig mange gode formål i det norske samfunnet har prioritert politiet så sterkt gjennom de siste årene. Og når bemanningen i politiet har økt så kraftig. Så er vår tydelige forventning at ser det igjen i mer tilstedeværelse og et mer moderne politi i årene som kommer.
Og så vet jeg at dere står ovenfor utrolig mange endringer for øyeblikket. Dere står midt oppe i nærpolitireformen. I nærpolitireformen står det egentlig en sum av flere reformer. Og av og til kan man føle at den dreier seg mest om kontorlokaler, men det er jo ikke det som er hovedfunksjonen med nærpolitireformen. Det dreier seg om en stor kvalitetsreform på hvordan politiarbeid skal drives i Norge for fremtiden. Det skal sikre oss sterkere fagmiljøer, større evne til å håndtere det moderne kriminalitetsbildet, og et politi som evner å være profesjonelt og faglig solid, som gjør oss fortjent til innbyggernes tillit også i fremtiden.
Ett eksempel er hvordan flere ansatte og sterkere fagmiljøer vil styrke samfunnets kamp mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Og dette er ikke et tilfeldig eksempel fra min side – tvert imot.
Tegnene er alvorlige. Det er jo ikke nytt at vi har arbeidslivskriminalitet, vi har sett trygdesvindel, unndragelse av skatter og avgifter og svart arbeid. Det nye er at arbeidslivskriminaliteten oppstår i et mer mobilt og digitalt samfunn – der mennesker forflytter seg raskere både innenlands og ut av landet, der penger overføres raskt og skjult, der firmaer opprettes og avvikles raskere enn myndighetene klarer å fange opp, der sårbare arbeidstakere utnyttes av kyniske bakmenn, og så videre. Det er ingen tvil om at dette er ekstremt kompliserte etterforskningssaker.
Kriminelle, organiserte nettverk involverer seg i alle kriminalitetstyper som genererer profitt, også der det er profitt å hente i arbeidslivet. Vi ser at legale næringsstrukturer utnyttes for å hente ut maksimal profitt.
Det nye er også at dette skjer mer systematisk, planlagt og profesjonelt enn før, og gjerne med profesjonelle støttespillere som regnskapsførere, revisorer og advokater. Realiteten er uansett den samme: Arbeidstakere som rammes av uryddige forhold, seriøse bedrifter som skyves ut av dem som ikke bryr seg om spillereglene i norsk arbeidsliv, og en stat som blir svindlet for store inntekter, og som kanskje også får økt utgiftene sine. Det undergraver den tilliten vi er så stolte av i det norske samfunn. Og det utfordrer det norske velferdssamfunnets bærekraft. Jo mer uryddige forhold, og jo mer kriminalitet vi får inn i dette, jo mindre skatteinntekter vi får, jo flere mennesker som blir utnyttet, jo mer svindel vi får, jo mindre blir bærekraften for fremtidens arbeidsmarked.
Slik skal det ikke være i norsk arbeidsliv!
For regjeringen har et tettere samarbeid nasjonalt og regionalt mellom offentlige etater vært et viktig grep i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Og det er viktig og flott at politiet deltar aktivt i dette. Det er ikke sånn at politiets innsats bare er viktig i denne sammenheng, det er faktisk helt avgjørende. For det er politiet som sitter med maktmidler og metoder som andre etater ikke rår over. Gjennom nærpolitireformen styrker vi kvaliteten og fagmiljøene i politiet. Gjennom flere ansatte har vi styrket muligheten til økt innsats også på dette området. Og så skal vi jobbe med alle de spørsmålene som oppfattes som vanskelige i samspillet mellom politi, skatt, Arbeidstilsynet, NAV og andre etater, sånn at vi styrker det offentliges evne til å bruke ressursene mer målrettet og effektivt i årene fremover.
Min oppfordring er derfor at dere jobber tett på dette, med utviklingstrekkene også fremover. Vi ser jo også at i arbeidslivskriminaliteten finner man strengene til mye annen kriminalitet. Og start på nye organiserte kriminelle miljøer i vårt land. Så sørg for at politiet i alle politidistrikter vet å samspille godt med andre viktige etater. Og sørg for at arbeidet legges opp effektivt, slik at vi klarer å luke ut både de små kjeltringene og de mest profesjonelle aktørene.
Når jeg tar opp dette temaet så tydelig, er det fordi oppgaven er så viktig – for partene i arbeidslivet, for tilliten til norsk økonomi og arbeidsliv – og for regjeringen. Det er en klar forventning fra regjeringen om at politiet tydelig prioriterer innsatsen mot alvorlig økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet i årene fremover. Og så er det mange andre viktige saker som vi skal ha godt og effektivt arbeid på, men det er viktig at disse mest kompliserte sakene kan vi gjøre mye bedre arbeid på når vi gjennomfører en reform som gjør at kvaliteten kan løftes og folk kan spesialisere seg mer. Nærpolitireformens ene side på kompetanse, at du kan få mer kraftsatsning fremover. Og så må dere som ledere bidra til at vi får en god, helhetlig og offensiv bekjempelse av denne svært samfunnsskadelige kriminaliteten, fra avdekking til dom. Og så skal vi jobbe med at vi får et internasjonalt samarbeid, som gjør at vi kan følge forgreiningene over landegrensene.
Som sagt, dere er inne i utrolig mange store reformer. Og jeg vet at det er krevende. Det er krevende å lede folk, det er krevende å gå gjennom det vanskelige når folk skal flytte på seg, finne nye områder og skape motivasjon. Men min opplevelse, og jeg har vært ute og besøkt flere av deres mindre kontorer og ansatte det siste året, det er at folk synes denne reformen fungerer. At det blir et mer interessant politiarbeid, uansett hvor du er. Og det er så viktig å ta vare på denne gløden. Og så er det jo viktig at vi klarer å fortelle at det faktisk går bra. At dette er til det bedre for folk i det norske samfunnet.
Så tusen takk igjen, både for den innsatsen dere gjør og innsatsen alle andre i politiet gjør for å sørge for tryggheten i vår hverdag. Jeg håper at vi skal klare, også i de neste fire årene å jobbe tett sammen og sørge for at både nærpolitireformen blir en god realitet, og at noen av de ambisjonene vi har satt oss, men også på å løfte bildet, som jeg mener norsk politi fortjener, at de faktisk løser mange oppgaver og at vi har et politi som er verdig den tilliten vi ser på meningsmålinger vi har. Og at vi kommer til å være verdig det, også i fremtiden.
Tusen takk for innsatsen, veldig hyggelig å hilse på dere.