Sjømaktkonferansen

Kjære alle sammen!

Gratulerer til Sjøkrigsskolen med 200-årsjubileet. Det er en glede for meg å feire dere her i Bergen.

Det Kongelige Norske Søcadet-Institut ble åpnet på Marinens hovedstasjon Fredriksvern i Stavern i 1817, men har siden 1960 ligget der den hører hjemme: Ved Wallemsviken på Laksevåg.

Forgjengeren til vår sjøkrigsskole ble åpnet i Danmark allerede i 1701 – noe som forøvrig var en del år før Hærens. Jeg bare tenkte jeg skulle nevne det.

Unionen med Sverige medførte at vi fikk vår egen flåte og sjøoffisersutdanning. Store deler av den dansk-norske flåten hadde blitt tatt ved det britiske flåteranet i 1807, så mye til flåte var det ikke. Flåteranet førte også til at man i Danmark plantet tusenvis av eiketrær for å beholde evnen til å bygge nye skip. Eiken har vært klar til bruk i noen få år nå.

Dette illustrerer to poenger: Akselererende teknologisk utvikling og lang ledetid.

For Sjøforsvaret er viktig i et land som Norge.

Vår strategiske plassering i Nord-Atlanteren betyr at våre havområders strategiske betydning ikke kan overdrives.

I dag står verden overfor en mer urolig sikkerhetspolitisk situasjon. Dette skaper mindre forutsigbarhet for Norge.

Nå som alltid er våre havområder helt avgjørende for vår sikkerhet.

Samtidig, Norge er en ledende havnasjon.

Vår kystlinje er en av verdens lengste.

Det er langs kysten flest nordmenn bor.

Mye av vår kritiske infrastruktur ligger langs kysten.

Og vi lever av havet.

 

I dag har jeg tre hovedpoeng jeg ønsker dere skal ta med dere.

For det første, sjøforsvaret er en bærebjelke for Norge og for NATO i nordområdene.  

For det andre, vi gjennomfører en historisk satsing på forsvaret.

For det tredje, når vi ser inn i fremtiden vil teknologiske endringer og kompetanse drive utviklingen i forsvaret. Dere går spennende tider i møte.

 

For å ta det første først, sjøforsvaret er en bærebjelke for Norge i nordområdene og for NATO.

Nordområdene kjennetegnes fortsatt av stabilitet og et velfungerende internasjonalt samarbeid basert på havretten. Vårt mål er å bevare denne situasjonen.

Selv om forholdet til Russland etter 2014 er endret, har det vært viktig for oss å videreføre samarbeidet der det er mulig og i felles norsk-russisk interesse. Det gjelder både institusjonelt samarbeid og det uformelle folk-til-folk-samarbeidet som fortsetter å gjøre seg gjeldende i nord.

Naboskapet vårt til Russland er konstant og viktig. Det må vi fortsette å håndtere på en saklig, konsekvent og forutsigbar måte.

Hoveddelen av det militære samarbeidet med Russland er suspendert. Samtidig har regjeringen opprettholdt samarbeid på felter som kyst- og grensevakt, søk og redning samt mekanismene i Incidents at Sea-avtalen.

Det bidrar til sikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet.

Her gjør Sjøforsvaret en utmerket og viktig jobb hver eneste dag.

Russland trapper opp sin militære tilstedeværelse og aktivitet i nord.

Det eksisterer ikke noen militær trussel rettet direkte mot Norge. Samtidig må vi være forberedt på å håndtere krise og konflikt også i våre nærområder.

 

Forsvaret er på mange måter en forsikring, som vi håper vi ikke vil måtte bruke. Troverdig avskrekking er avgjørende for vår sikkerhet.

Vår deltakelse i NATO-alliansen er hjørnestenen som norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk hviler på. Derfor seiler norske fartøyer hvert år i NATOs stående maritime styrker. Norge har i 2017 også ledelsesansvaret for en av disse styrkene. Dette har for øvrig virkelig blitt lagt merke til, og vi har på en god måte fått vist hva vi duger til!

For NATO er sjøveien over Atlanterhavet, også kalt den transatlantiske link, svært viktig. Fra norsk side er det også av stor betydning at det maritime domenet får større plass i alliansens strategi. NATO må igjen få kapasitet til å kunne kontrollere havområder for å sikre forsyningslinjene. Alliansens samlede maritime kapasiteter må utnyttes bedre, og NATOs evne til å planlegge og lede maritime operasjoner må styrkes. Jeg er stolt over at Norge har spilt og fortsetter å spille en lederrolle i omstillingen av NATO.

Norge er NATO i nord og forvalter sikkerheten i nord på vegne av alliansen.

NATOs kollektive sikkerhetsgaranti forutsetter at vi selv har et godt forsvar. At vi er i stand til å hevde vår egen suverenitet, holde oppsyn med grensene våre, territoriet vårt, luftrommet vårt og havområdene våre.

Regjeringen ser behovet for økt tilstedeværelse, for å styrke evnen til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, og for å kunne følge situasjonen bedre.

Hittil i år har 60 prosent av Kystvaktens og nesten 50 prosent av Marinens aktivitet vært gjennomført i Nord-Norge. Vi bidrar også selv aktivt til å øke NATOs maritime evne. Norge har økt overvåkningen av NATOs nord-flanke, gjennom flere flytimer til maritime overvåkningsfly, gjennom flere seilingsdøgn til våre maritime styrker og ved kontinuerlig tilstedeværelse av en ubåt i nord.

Det danner grunnlaget for en bedre nasjonal og alliert forståelse av situasjonen i nordområdene.

De siste årene har sjøforsvaret vært tilstede i Middelhavet og Aden-bukta, der vi for første gang hadde lederrollen i en maritim NATO-operasjon. Og Sjøforsvaret spilte en viktig rolle i innsatsen for å frakte kjemiske våpen ut av Syria.

Jeg er stolt av at vi har et sjøforsvar som ikke bare gjør en viktig jobb i våre nærområder, men som også bidrar i viktige internasjonale operasjoner.

 

Det bringer meg til mitt andre poeng - vi satser mer. Langtidsplanen som ble lagt frem av regjeringen og vedtatt av Stortinget i fjor, medfører en betydelig satsing på sjømakt. 

Regjeringen har lagt særlig vekt på at det vi har – det skal virke. Vi har begynt med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og bedre beredskapslogistikken. Vi bygger grunnmuren for videre satsing. 

Her må jeg trekke frem at Sjøforsvaret allerede i 2016 fikk en betydelig styrking til vedlikehold.

I tillegg ligger Sjøforsvaret i forkant av regjeringen og Stortinget. Med planen «Strategisk konsept for Sjøforsvaret 2016-2040», gikk Sjøforsvaret i gang med restrukturering og omorganisering for å frigjøre midler og personell til operativ tjeneste. Det fortjener dere virkelig skryt for. 

Regjeringen har fulgt opp i 2017-budsjettet og i forslaget til budsjett for 2018.

Videre skal vi investere i nye og fremtidsrettede kapasiteter: Nye ubåter, maritime patruljefly, kystvaktfartøy, kampfly og rombaserte sensorer, for å nevne noe.

Frem mot 2025 må mye av sjøforsvarets materiell oppdateres, samtidig som annet materiell fases inn. Det er en rivende teknologisk utvikling på forsvarssiden.

Kostnadsutviklingen fører til at stadig flere nasjoner får problemer med å holde tritt på egen hånd.

Samtidig innebærer utviklingen nye og spennende muligheter for sjømakten. Nytt system for minemottiltak er ett godt eksempel, NSM et annet. Sjøforsvaret må se på tvers av domener og forsvarsgrener, og søke samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Det må jobbes aktivt for å få enda mer kampkraft ut av tildelte ressurser, nye metoder og ny teknologi.

Langtidsplanens satsing på strategiske felleskapasiteter som F-35, MPA, ubåter og JSM vil gi en klart økt sjømilitær evne. Det er de ulike kapasitetene som i samspill vil gi oss et fortrinn. I fremtiden er det det fellesoperative som gjelder – for ikke å si multi-domene.

 

Jeg har blitt bedt om å se fremover. Ett av temaene her i dag er Sjøforsvaret mot år 2040. Det er 23 år frem i tid.

For å tenke høyt omkring de forandringene som kommer, kan det være klokt å se på endringene som skjer nå.

En vesentlig endring for vårt forsvar er at ny teknologi binder sammen vårt sjøforsvar, luftforsvar og landmakt på en helt ny og effektiv måte. Det øker vår militære styrke. Og det øker våre kapabiliteter.

Våre fregatter og kampfly kan alle utstyres med varianter av det norsk-produserte langtrekkende missilet Naval Strike Missile eller Joint Strike Missile.

Kommunikasjon og deling av informasjon er helt avgjørende for en moderne sjømakt.

Med den enorme utviklingen vi har sett innen IKT og cyber, har vi fått muligheten til slik informasjonsdeling. Samtidig introduserer det nye sårbarheter. Dermed trenger vi også cyberkapasiteter – både våre egne cybervåpen og mottiltak mot potensielle motstanderes cybervåpen.

Dette var vanskelig å se for seg for 23 år da vi spilte minesveiper på PCen – som forøvrig ikke var koplet til noe som helst.

Med bakgrunn i de store endringene vi har bak oss de siste 23 årene, vil jeg likevel si noe om Sjøforsvaret frem mot 2040.

Det tar meg til mitt tredje poeng; når vi ser inn i fremtiden vil endringer som teknologi, klima og ny kompetanse drive utviklingen i sjøforsvaret. Samtidig vil endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen alltid legge rammene.

Vi vet at sjømaktskapasiteter tar lang tid å utvikle. Kapasitetene som skal finnes i 2040 er derfor i stor grad allerede på tegnebrettet, under bygging eller nylig ferdigstilt. Samtidig vet vi også at militære systemer oppgraderes og endres underveis.

I likhet med at de militære systemene endres, vil også verden rundt oss fortsette å endre seg. For Norge og for Sjøforsvaret, vil klimaendringene ha betydning for den videre utviklingen. Det kan medføre mindre is i Arktis, og åpne nye, kortere og mer lønnsomme transportveier i nord. På den annen side er ikke isfrie havner nord i Russland noe nytt. Russisk behov for å komme til Atlanterhavet vil ikke endres. Norsk sjøterritorium har, med unntak av nord for Svalbard, også alltid vært isfritt.

De største endringene vi kan forvente som følge av klimaendringene når det gjelder sjømakt, er økt kommersiell aktivitet som også øker faren for sikkerhetsrelaterte situasjoner som forurensende utslipp og ulykker. Det er viktig å ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere slike situasjoner.

Her spiller Sjøforsvaret sammen med andre deler av Forsvaret en sentral rolle. Sjøforsvaret, med både Marinen og Kystvakten, har beredskap for søk og redning, slepeberedskap og håndtering av oljeutslipp og lignende. Samtidig har de land som inngår i Arktisk Råd inngått avtaler om henholdsvis deling av ansvarsområder for søk og redning og for håndtering av oljeutslipp.

Og det er sannsynlig å tro at den teknologiske utviklingen vil gå minst like fort fra 2017 til 2040, som det den gjorde fra -94 til 2017. Utviklingen av sensorer, autonome systemer og kunstig intelligens vil påvirke hele samfunnet, også sjømakten.

 

Dere som jobber i forsvaret er vår viktigste ressurs også i fremtiden. Teknologisk utvikling, sikkerhetspolitiske omskiftninger og miljøendringer krever kompetente og kloke fagfolk.

Hver tid har sin utfordring som krever sin mann og kvinne.

Verden blir stadig mer kompleks, og det stiller større krav til personellet. Marinepersonell i dag, må kunne utøve taktisk, mellommenneskelig, moralsk og strategisk skjønn i en dynamisk verden, med lite sikker kunnskap, få fakta og stor grad av teknologisk og teknisk kompleksitet. De skal forvalte og bruke Norges sjømilitære stridskrefter på en måte som sikrer landets interesser, så effektivt som mulig.

Personellet som skal bemanne stadig mer komplekse systemer må i økende grad være ekspert på sitt område. Samtidig må hver enkelt være kompetent på flere områder, og kunne tre inn i andre roller ved behov.

Hvem som blir skipets viktigste kvinne eller mann i en stridssituasjon kan man ikke vite på forhånd. Alle må derfor være i stand til å løse oppgaver raskt og presist under stort press.

Dette er noe av bakgrunnen for innføringen av spesialistkorpset. Det stadig økende behovet for spesialistkompetanse for å forvalte viktige, komplekse kapasiteter, samtidig som det stilles stadig større krav til beslutningstagerne, har fremtvunget behovet for mer rendyrkede spesialist- og offiserskorps.

Utdanningssystemet må ivareta både offiserer og spesialister. Forsvarets utdanningssystem bør også utvikles i tråd med strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren.

Målet med utdanningsreformen er å gjennomføre en struktur- og kvalitetsreform som skaper bedre forutsetninger for kvalitet, samtidig som kostnadene reduseres. Oppdraget ble gitt til Forsvarssjefen i desember 2016. Forsvarssjefen er nå i gang med å dimensjonere utdanningsvirksomheten i henhold til Stortingets beslutninger.

Forsvarssjefen skal legge fram en gjennomføringsplan for videre implementering av reformen innen 15. november 2017.

Når reformen er gjennomført skal Forsvaret ha et utdanningssystem som leverer relevant, behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv og god militær utdanning.

Den militære kjernekompetansen er evnen til å planlegge og gjennomføre militære operasjoner. Dette stiller store krav til den enkelte. Det aller viktigste er evnen til å være en lagspiller.

Marinens spesialister må ha evnen til å sette seg inn i og forstå svært komplekse og avanserte systemer – for å hente det maksimale ut av dem i
kritiske situasjoner.

Man må også ha mot – for å overvinne de hindringer som ligger i veien for å nå målet og løse oppdraget.

De må være sindige – slik at handlekraften forsterkes av vurderinger.

De må ha humor - for å vekke positivt driv og optimisme, også i krevende situasjoner.

De må ha omsorg for hverandre – for å ivareta mellommenneskelige relasjoner under langvarig press.

De må være robuste – for å kunne tilpasse seg og mestre situasjoner der de konfronteres med motstand og negative erfaringer. 

Ved siden av å velge de rette kandidatene, vil riktig utdanning, trening, erfaring og læring være nødvendig for å sørge for at også fremtidens marineoffiserer, spesialister og mannskaper lever opp til disse idealene.

Dette er viktig for forsvaret vårt.

 

Men som den store arbeidsgiveren dere er, bidrar dere langt utover deres egen organisasjon.

Jeg ble imponert – og stolt – da jeg deltok på medaljeseremonien på Håkonsvern for mannskapene som kom hjem fra oppdraget i Adenbukta.

Der møtte jeg lærlinger som hadde gjort sin læretid på Frithjof Nansen. Og jeg har fått vite at så mye som en tredjedel av den menige besetningen er lærlinger.

Der kan jeg ikke tro at noen slår dere.

På den samme seremonien møtte jeg også to unge med somalisk bakgrunn.

Helt i tråd med det forsvaret står for. En arbeidsgiver som tar mangfold på alvor.

Slik bidrar dere positivt til samfunnet.

 

Kjære alle sammen,

Havområdene våre forblir strategisk viktige for Norge.  Den teknologiske utviklingen vil gi oss både muligheter og utfordringer i tiden frem mot 2040. Det krever at Sjøforsvaret opprettholder sine tradisjoner for å være teknologisk drevne, endringsvillige og innovative.

Sjøforsvaret har fått store ekstra bevilgninger.

Jeg ser frem til at disse midlene brukes klokt, og at leveransene fortsatt holdes på et høyt nivå.

Sjøforsvaret løser allerede i dag sine oppgaver på en svært god måte. Det leveres kvalitet hver eneste dag. Av personell med meget høy kompetanse.

Alle ansatte i Sjøforsvaret legger ned en betydelig innsats for fellesskapet. Motivasjonen er høy, og stå-på viljen er upåklagelig. Sammen med nytt, moderne materiell ligger alt til rette for et meget godt Sjøforsvar også i fremtiden.

Jeg er også overbevist om at Sjøforsvaret vil søke og legge til rette for enda tettere integrasjon og samarbeid med de andre forsvarsgrenene, og andre relevante aktører. Slik vil Sjøforsvaret fortsatt spille sin helt vesentlige rolle i Forsvaret.

Takk for oppmerksomheten.