Ungdom og psykisk helse: ambisjoner for arbeid, mestring og livskvalitet

Kjære nordiske venner!
Kjære alle sammen!
Velkommen til nordisk toppmøte om ungdom og psykisk helse.
Jeg er glad for å se et sterkt nordisk engasjement for hvordan barn og unge har det. Mange opplever press og store krav til prestasjoner.
På dette toppmøtet og morgendagens konferanse skal vi utveksle erfaringer om våre felles utfordringer og lære av hverandre.
Målet: Å styrke det nordiske samarbeidet om barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

I mange OECD-land har vi hatt en økning av unge på langvarige trygdeytelser.
Det er psykiske plager som dominerer.
Det betyr nedsatt livskvalitet og opplevelse av lavere livsmestring.
I Norge sliter nå mellom 15 og 20 prosent mellom 3 og 18 år med nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager.
Det er angst, depresjon og atferdsproblemer.
Det kan gå i perioder.
Og det kan være mer langvarig.
Mange unge får ikke et tilstrekkelig behandlingstilbud.
En del faller ut av videregående opplæring.
Og en del blir stående utenfor arbeidslivet selv om de ønsker utdanning og jobb.
Stigma og synkende motivasjon kan komme på toppen.

Vi kan ikke regne med å kunne forebygge oss ut av alle situasjoner.
Økningen i psykiske helseproblemer blant unge er en av de største utfordringene for folkehelsen i de nordiske landene.
Det er en stor oppgave å fange opp og hjelpe barn og unge som har psykiske plager.
Vi må ha som ambisjon at vi kan samarbeide enda tettere.

En forutsetning for å fange opp problemene, er at utdanningssektoren, helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren samarbeider bedre.

• For det først må vi se barn og unge med psykiske problemer så tidlig som mulig
• For det andre må det blir enklere å få rask og god hjelp
• For det tredje må personer som har eller har hatt psykiske helseproblemer få rask og riktig hjelp til å komme i jobb

For å starte med det første:
Psykisk helse har på mange måter vært et forsømt område i vårt folkehelsearbeid.
Hva betyr det?
Det betyr at vi må tenke helsefremmende og forebyggende der god psykisk folkehelse skapes:
I barnehagen
I klasserommet
På arbeidsplassen
I lokalsamfunnet

De som er nærmest barn og unge, må ha kunnskap om psykisk helse.
Men også de unge må få kunnskap om hva som kjennetegner god psykisk helse.
Hva som er normalt.
Og når det kan være lurt å snakke med helsesøster eller psykolog.

Psykiske problemer i barndommen vil kunne påvirke hele det videre livsløpet.
Så jo tidligere barn får hjelp, jo bedre.
Det behøver ikke å dreie seg om diagnoser eller alvorlige lidelser.
Det kan være barn med lav selvtillit, sjenanse eller sosial angst.
Det kan være barn i en livskrise, som for eksempel har mistet en forelder.
Vi må bli flinkere til å se barn og unges utfordringer tidlig.
Bare et mindretall av unge som sliter med psykiske problemer oppsøker hjelp.

Skolen er en viktig.
Selv om skolen for de fleste forbindes med trygghet, kan skolen for andre være utfordrende.
Mobbing, ensomhet og manglende faglig mestring øker risikoen for psykiske vansker. Tall fra siste Elevundersøkelse viser at 50 000 barn blir mobbet på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.
Det er et tall vi ikke kan leve med.
Å ta opp kampen mot mobbing gjør vi ved å:

• Bedre kompetansen til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing
• Gi et bedre regelverk og håndhevingsordninger
• Ved å gi mer støtte og veiledning til familier som står i vanskelige mobbesaker

Lærerne må ha kompetanse til å se faresignalene tidlig.
Mange elever med psykiske vansker går under lærerens radar.
Men lærerne kan selvsagt ikke ta hovedansvaret alene.
Det er viktig at lærerne har et godt støttesystem på skolen.
Og at det er godt samarbeid mellom skolen og helsetjenesten.

Ungdommers liv er ikke oppdelt i sektorer og forvaltningsnivåer.
De må møtes med en helhetlig innsats fra hjelpeapparatet.

Norge har i sin formannskapsperiode i Nordisk ministerråd tatt initiativ til et 3-årig prosjekt.
Prosjektet skal bidra til å spre erfaringer og læring mellom de nordiske land.
Blant annet om hvordan ulike forvaltningsnivåer og sektorer kan samarbeide best mulig.
Dette programmet skal identifisere felles utfordringer mellom etatene.
Programmet skal også fremme felles tiltak og strategier for bedre og mer koordinert oppfølging.

Så til mitt andre poeng:
Å vente på behandling er en stor belastning.
Det må bli enklere å få rask hjelp.
Psykisk helsehjelp må bli mer tilgjengelig.

Jeg tror på lavterskeltilbud.
Det skjer mye bra rundt om i landet takket være mange dyktige fagfolk.
I Mandal har de for eksempel utviklet en modell der det nesten ikke er ventetid.
Terapeutene er tilgjengelige når ungdommene trenger dem.
Der jobbes det med tidlig angstmestring blant skolelever.
Gutters psykiske helse får særskilt oppmerksomhet gjennom et helsebror-prosjektet.

Skole, helsesøstre, psykologer og foreldre må samarbeide.
Primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må samarbeide tettere.
Men det er ikke nok at tilbudet finnes.
Barn og unge må få hjelp til å oppsøketilbudene.
De som faller utenfor skole og arbeid i ung alder må ikke bli passivisert.
Da blir veien tilbake lengre.

Så til mitt tredje poeng:
Personer som har eller har hatt psykiske problemer, må få hjelp til å komme i jobb.
Arbeidslivet gjør som regel ikke folk syke.
Arbeidslivet gjør de fleste friskere.
Forutsatt at de jobber i et godt og trygt arbeidsmiljø.
Folk kan bli syke av og ikke være på jobb, av å miste kontakten med arbeidsfellesskapet og kolleger.
Utgangspunktet må alltid være hva ungdommer faktisk kan gjøre.
Ikke hva de er for syke til å gjøre.
Vi vet at mennesker som er psykisk syke kan komme tilbake i arbeid i like stor grad som somatisk syke.

Noe av det som gjør inntrykk på meg er møter med unge mennesker.
Unge som jobber hardt for å mestre egne liv.
De er på jobbjakt, men en del opplever at arbeidslivet er stengt.
I stedet blir de varig ut av arbeidslivet som uføre.
For hver 20-åring arbeidslivet går glipp av, taper Norge minst 10 millioner kroner.
Vi må bli bedre på å få folk inn i arbeid.
Det finnes mange kompetente ungdommer som vil jobbe.
Mange lengter etter en ny sjanse.

I fjor høst besøkte jeg Ungdomstorget i Drammen.

Ved Ungdomstorget er ulike tjenester samlokalisert:
Senter for oppvekst, psykiske helsetjenester, senter for rusforebygging, NAV, introduksjonssenteret og oppfølgingstjenesten ved Buskerud fylkeskommune
Ungdomsveilederne der tar utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte.
De bistår med alt fra praktisk hjelp til råd og veiledning.
Mange av ungdommene som kommer, er mottakere av økonomisk sosialhjelp og har en aktivitetsplikt.
Jeg pratet med ungdommer som har fått en ny sjanse.
Som var i gang hos arbeidsgivere som hadde tro på dem.
Unge mennesker som fikk tilbake troen på seg selv.

Kunnskapen om mulighetene i arbeidsmarkedet må styrkes.
Her er kontakten med arbeidsgivere viktig.
De siste årene har vi fått ny og bedre kunnskap om hvor viktig det er å integrere helsetjenester og arbeidsrettede tjenester.
Et eksempel på dette er forsøk basert på metoden "Individual Placement and Support". I dette prosjektet integreres jobb og arbeid i behandlingen.
Dette er en god metode som flere NAV-kontor og psykiatrimiljøer har prøvd ut.
Erfaringen er at flere med moderate og alvorlige psykiske lidelser kommer i jobb.
Og helsen blir bedre.

Godt samarbeid mellom offentlige systemene er nødvendig.
Men det er ikke nok for å oppnå gode resultater.
Vi trenger flere arbeidsgivere som tar imot mennesker med hull i CV-en.
Mennesker som er på forsiktig vei inn i arbeidslivet.
Alle ledere må regne med å møte ansatte som sliter eller har slitt psykisk.
Arbeid og psykisk helse blir et viktig tema på konferansen i morgen.

Kanskje den aller største barrieren mot et romsligere arbeidsliv er holdningene våre. Selv om vi alle antagelig kjenner noen som sliter med psykisk, kan det være vanskelig å snakke om.

Kilden til god selvtillit og god psykisk helse handler ikke alltid om fravær av sykdom. Det handler like mye om å mestre.
Og ta tilbake styringen over eget liv.
Ungdomstiden er mer enn bare forberedelse til voksenlivet.
Ungdomstiden er en svært viktig del av selve livet.

Lykke til med konferansen.
Tusen takk.