Viktig mulighet for Norge
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Statsministerens kontor
Tale/innlegg | Dato: 22.02.2017
Av: Tidligere statsminister Erna Solberg (Kronikk i Aftenposten 31. januar 2017)
Kronikk av statsminister Erna Solberg om Norge som gjesteland i G20-samarbeidet.
Invitasjonen til å delta som gjesteland i G20 i år gir Norge muligheten til å fremme saker vi tror på i et forum hvor verdens 20 viktigste økonomier møtes. Den muligheten skal vi benytte. Vi skal bidra når verdens store utfordringer skal møtes med felles handling.
Og det er mange store utfordringer å håndtere. Paris-avtalen om klima og FNs bærekraftsmål viser at verdenssamfunnet kan bli enig om å skape bedre liv og livsbetingelser for alle. Men i den vestlige verden føler mange at de må "betale" for den globale utviklingen med arbeidsplasser, økte inntektsforskjeller og klimaproblemenes inngripen i vår livsstil. Storbritannia skal ut av EU. En ny amerikansk administrasjon har inntatt posisjoner vi ikke nødvendigvis er enige i. Det skal være valg i land som står oss nært, og der krefter som tar til orde for mindre samarbeid og mer proteksjonisme har medvind.
For Norge er dette bekymringsfullt. Vi må legge til rette for omstilling og ta vare på dem som taper på globalisering. Men proteksjonisme er feil medisin. Økt handel og internasjonalt samarbeid har brakt millioner ut av fattigdom de siste tiårene. Vi har fått tilgang på billige varer og teknologi i et omfang vi bare kunne drømme om tidligere. G20-samarbeidet har bidratt til dette og til konkrete løsninger på noen av de problemer finanskrisen skapte fra 2008 og fremover. Regjeringen arbeider målrettet for å bevare åpne markeder, sikre brede internasjonale løsninger og styrke multilaterale institusjoner.
Rollen som gjesteland i G20 betyr at store deler av regjeringen skal bidra til hele prosessen frem til toppmøtet av stats- og regjeringssjefer i Hamburg 7.-8. juli. Den tyske invitasjonen kommer fordi Norge og Tyskland står hverandre nært i synet på verden rundt oss. I møtet med en ny amerikansk administrasjon er det verdifellesskapet ekstra viktig.
Vi deler de tyske prioriteringene for G20-gruppens arbeid. I tillegg til god økonomisk politikk er det globale spørsmål som energi, klima, utvikling, migrasjon, korrupsjon, handel og arbeidsmarked. Det tyske formannskapet vil også ha med næringsliv, frivillige organisasjoner og akademia. Her ser jeg frem til konstruktivt engasjement fra mange norske aktører.
Det er nødvendigvis mye prosess i et så omfattende samarbeid. Selv er jeg er mest opptatt av innhold. Hvor kan G20 gi konkrete resultater, og hvordan kan Norge bidra? Selv om vi er et lite land, kan vi påvirke. Vi har ambisjoner om å bidra til sluttresultatet på områder som er viktige for oss, og der vi kan vise til et internasjonalt engasjement over tid.
Vi vil fokusere på områder der vi mener at G20 kan vise lederskap. Ikke i konkurranse med andre internasjonale organisasjoner, men ved å berede grunnen for enighet og forpliktelser. G20-landene omfatter 2/3 av verdens befolkning, ¾ av verdenshandelen og mer enn 4/5 av det globale bruttonasjonalproduktet. Enighet i denne gruppen kan bevege på ting. Vi må benytte vår rolle som gjesteland til å bidra til å bevege verden.
Jeg vil trekke frem tre områder for oss å ta tak i:
- FNs bærekraftsmål og Agenda 2030. Tyskland har valgt denne agendaen som et bakteppe for hele sitt program for formannskapet, og jeg leder en gruppe i FN som skal drive frem gjennomføringen. Vi vil arbeide for at G20 går foran med egne konkrete forpliktelser for å bidra til å oppnå bærekraftsmålene.
- Migrasjon og partnerskap med Afrika. Verden opplever den største flyktningestrømmen siden andre verdenskrig. Europa, og ikke minst Tyskland, har sett konsekvensene av det. Det er nødvendig å bedre situasjonen der folk bryter opp ifra. Tyskland vil bruke sitt formannskap til å gjøre noe med problemene der folk hører hjemme. Det er ikke minst jobbskaping og private investeringer. Det innebærer avtaler med afrikanske land som ønsker å få det til. G20 kan altså bidra til at land og internasjonale organisasjoner bruker sine ressurser mer på tiltak som skaper vekst og jobbskaping.
- Helse og utdanning. Her har Norge lenge hatt et tungt internasjonalt engasjement. Utdanning og helse henger sammen med økonomisk vekst. Ebolautbruddet ble en vekker. Det viste sårbarhet, ikke bare i enkeltland, men også på og mellom kontinenter. Tyskland og Norge har begge et internasjonalt engasjement innen helsesystemer, smittsomme sykdommer og anti-mikrobiell resistens. Vi ønsker, som det tyske formannskapet, at G20 arbeider frem globale tiltak. I Davos 19. januar lanserte vi CEPI, et nytt internasjonalt initiativ for utvikling av vaksiner mot epidemiske sykdommer der Norge skal bidra med sekretariat og en milliard kroner inn i fondet.
Når verdens 20 viktigste økonomier blir enige om noe, betyr det noe for verdens utvikling. Vi deler de tyske målsettingene for deres formannskap. Derfor skal vi gå til oppgaven med ambisjoner og vilje til å arbeide for en global utvikling vi tror på.